Leksikonartikler skal gi en sammenfattet og presis beskrivelse av de viktigste sidene ved et tema. Artiklene skal være oversiktlig strukturert og skrevet for en bred lesergruppe.

Her er et sammendrag av reglene for hvordan artiklene skal se ut:

Tittel

Tittel
Dersom en artikkel kan ha flere alternative titler (oppslagsord) velges det mest brukte. Andre varianter legges inn i feltet «også kjent som» i faktaboksen, og alternativt i begynnelsen av artikkelteksten. I biografier bruker vi det vanligste navnet som oppslagsord. Mellomnavn og lange, offisielle navn settes i feltet ‘også kjent som’. Utsnitt fra artikkel om Henrik Ibsen.
Tittel
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artiklene skal ha en tittel (oppslagsord) som gir en presis beskrivelse av temaet. Dersom et tema er kjent under flere navn brukes som hovedregel den mest kjente formen. Tittelen er avgjørende for at leseren finner artikkelen gjennom søk.

Alle titler begynner med liten forbokstav, med mindre det er et egennavn. Du skal bare bruke presisering hvis vi har en artikkel med samme tittel fra før.

Ingress og første setning

Ingress

Alle artikler i Store norske leksikon skal ha en ingress. Den skal gi en oppsummerende kortversjon av artikkelen, og begynne med den viktige første setningen. Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk. Utsnitt fra artikkelen om proteiner.

Ingress
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Alle artikler skal starte med en ingress. Ingressen er en lettlest oppsummering av det viktigste innholdet i artikkelen. Den første setningen i ingressen skal definere oppslagsordet og fortelle leseren hvem eller hva artikkelen handler om.

Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk.

Disposisjon og mellomtitler

Mellomtitler
Artiklene skal være oversiktlige, følge en tydelig disposisjon og ha beskrivende mellomtitler. Utsnitt fra artikkelen om tinnitus.
Mellomtitler
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artiklene skal være oversiktlige, følge en tydelig disposisjon og ha beskrivende mellomtitler. Mellomtitlene skal gjøre det lettere for leserne å orientere seg i artikkelteksten, og inneholde allmenne stikkord.

Alle mellomtitler blir automatisk til innholdsfortegnelse i venstremargen.

Lengde

Språk
Ingressen skal være forståelig for alle aldersgrupper, mens mer komplisert informasjon kommer lengre ned i teksten. Utsnitt fra artikkel om stemmerett.
Språk
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Selv om publisering på nett ikke har de samme plassbegrensningene som på papir, skal leksikonartiklene fremdeles ha begrenset lengde. Artiklene skal fortelle leseren det viktigste, ikke alt, om et emne. Gå rett på sak, unngå småord og del opp temaer i flere artikler.

Vi har tre lengdemaler for artiklene: Kort artikkel (maks 2000 tegn), standardartikkel (2000–8000 tegn) og lang artikkel 8000–15 000 tegn).

Tekstflyt og språk

Vi har bedre plass på nett enn på papir. Dette betyr at vi ikke bruker forkortelser som bl.a., osv., og enkeltbokstaver eller initialer for egennavn. Vi sløyfer ikke personlig pronomen eller verb, alle setninger skal skrives helt ut.

Store norske leksikon har som formål å sørge for at sentral kunnskap er tilgjengelig for allmennheten. Formålet påvirker også språket vi bruker. Tilgjengelig for alle betyr at vi ikke skal skrive vanskeligere enn nødvendig.

Lister, tidslinjer, tabeller og grafikk

Tidslinje
Dersom du skal vise kronologisk informasjon i form av dato- eller årstallslister bør du lage en tidslinje. Tidslinjer ligger til høyre i artiklene, og kan knyttes til en mellomoverskrift. De gir en god oversikt over hendelser. Utsnitt av artikkel om Norsk kvinnesaksforening.
Tidslinje
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bruk lister dersom du vil presentere oppramsende informasjon. Dersom informasjonen er kronologisk presenterer vi den som tidslinje. Du skal bruke tabeller når det er naturlig å sammenligne informasjon mellom rader og kolonner.

Bilder

Bilde
Den overordnede regelen for bildebruk er at artikkelen må bli bedre av at bildet legges til. Bildet må være direkte relevant for artikkelinnholdet og bildet må tilføre noe nytt. Utsnitt fra artikkelen om Edvard Munch.
Bilde
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bilder og figurer er en viktig del av artiklene i leksikonet og bør tenkes på som en del av artikkelen.

Den overordnede regelen for bildebruk er at artikkelen må bli bedre av at bildet legges til. Bildet må være direkte relevant for innholdet, og bildet må tilføre noe nytt.

Interne lenker

internlenker

I artikkelteksten lenker vi kun til andre artikler i leksikonet. Legg lenker på ord som kan trenge en nærmere forklaring og relaterte tema, som nevnte personer og hendelser. Utsnitt fra artikkelen om diamant.

internlenker
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Alle leksikonartikler skal ha lenker. Lenk til andre leksikonartikler inne i selve artikkelteksten. Det er selve ordet i teksten som skal lenkes. Lenk til andre godt utbygde og lesverdige leksikonartikler nederst i artikkelen under mellomoverskriften «Les mer i Store norske leksikon».

Eksterne lenker

Artiklene kan ha henvisninger til relevante kilder, utdypende lesning eller relevante bøker og nettsider.

De eksterne lenkene er en viktig del av leksikonets artikler, fordi det hjelper lesere videre i litteraturen og til å finne fram til stoff som ikke nødvendigvis er lett å finne på Google.

Kilder og litteratur

Kilder og anbefalt litteratur samles helt til slutt i artikkelen, under overskriften «Litteratur».

Forfatterskap

Alle artikler i leksikonet er signerte og skal være skrevet av personen/e som står som forfattere. Som forfatter har du ansvar for at teksten du publiserer er din egen.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.