Leksikonartiklene skal dekke to hovedbehov hos leserne:
For å dekke begge behovene er det viktig at artiklene struktureres godt. Artiklene skal være oversiktlige, følge en tydelig disposisjon og ha beskrivende mellomtitler.
Selv korte artikler skal være ryddig disponert. De tre hovedmåtene å disponere leksikonartikler på:
Ofte anvendes disse i en kombinasjon.
Systematisk disposisjon følger gjerne artikkeltypens standardmomenter, for eksempel for en kommune: naturforhold, bosetning, næringsliv, samferdsel, historikk. Standardmomentene vil si de typer opplysninger som går igjen i alle artikler om vedkommende tematype. Det finnes ofte en mal for slike artikler.
Mellomtitler er et viktig hjelpemiddel til å skape klarhet i artikler.
Gjør deg ferdig med én betydning av oppslagsordet av gangen. Nye betydninger av ordet (polysemer) bør få egne artikler. Ha ulike artikler for:
Ofte vil ulike tema høre til ulike fagansvarsområder.
Ikke tap temaet av syne når du skriver. Skifte av fokus, for eksempel fra å skrive om stedet Hafrsfjord til å skrive om slaget ved Hafrsfjord, betinger skifte av artikkel. Én artikkel – ett tema.
En strukturert disposisjon er et godt verktøy for å jobbe med innholdet. I tillegg finnes det flere metoder for å sikre at artiklene er dekkende tematisk.
Artikler av samme tematype, som for eksempel artikler om fosser, bedrifter, hunderaser, kommuner og personer vil gjerne inneholde opplysninger om de samme momentene. Standardmomentene i artikler om kjemiske grunnstoffer vil være for eksempel kjemiske egenskaper, forekomst, fremstilling, anvendelse, historikk.
Artikler av samme type kan med fordel vurderes opp mot en sjekkliste med momenter, slik at viktige momenter ikke utelates og artiklene får lignende struktur. Snakk med redaktøren din om standardmomenter for dine artikler.
Det er ikke uvanlig at potensielt gode artikler kommer til kort fordi viktige aspekter er utelatt. En vanlig årsak til dette er at artikkelen bare har vinkling fra ett fagområde, det vil si faget til den som har fagansvar for artikkelen.
Vurder om det er andre momenter ved temaet som kan være relevante for leserne. Husk at leserne som regel vil være interesserte i temaet uavhengig av hvor artikkelen er plassert. Er det momenter du ikke har kunnskap om, kan vi invitere andre fagansvarlige til å bidra i artikkelen. Dette er særlig viktig i «blekksprutartikler».
Noen helt enkle og innlysende opplysninger faller utenom all systematikk, og blir lett glemt. Blir lemenet virkelig så sint at det sprekker? Hvorfor er noen krabber «fulle» og andre «tomme»? Hvorfor er himmelen blå?
Ofte vil det dreie seg om våre kulturbetingede assosiasjoner til oppslagsordet eller vårt møte med fenomenet i hverdagen. Har oppslagsordet konnotasjoner (bibetydninger) som ligger utenfor fagpersonens synsfelt?
Bruk «skru av skjermen-prøven»: distanser deg et øyeblikk fra den foreliggende artikkelteksten og tenk på oppslagsordet med uhildet blikk: Har jeg fått med alt jeg personlig – som privatperson og ikke som fagperson – forbinder med stikkordet?
Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.
