Alle artikler i Store norske leksikon må ha en god, tydelig og presis tittel (oppslagsord). Tittelen er avgjørende for at leseren finner artikkelen gjennom søk.
Tittel og presisering
En god tittel er presis og gjenkjennelig
En god tittel er avgjørende for at leseren finner artikkelen din. Her er noen enkle huskeregler for en god tittel:
- En god leksikontittel gir en presis beskrivelse av tema for artikkelen. Ikke bruk kreative titler. Ikke skriv: «Menneskets beste venn». Skriv heller: «hund»
- En god leksikontittel er kort. Spar detaljer og definisjoner til artikkelteksten. Ikke skriv: «fletting – Regelmessig sammenslynging av bøyelige tråder» Skriv heller: «fletting» .
- En god leksikontittel er «det vanligste ordet». Bruk kjente begreper i stedet for fagtermer – tenk på hva leserne vil søke på.
- En god leksikonartikkel bruker det vanligste navnet i biografier. Mellomnavn og lange, offisielle navn kan brukeren lære i artikkelen, eller det kan settes i feltet ‘også kjent som’. Ikke skriv: «Vladimir Iljitsj Uljanov». Skriv heller: «Vladimir Lenin» Ikke skriv: «Hariton Pushwagner – egentlig Terje Brofos». Skriv heller: «Pushwagner».
Dersom en artikkel kan ha flere alternative titler (oppslagsord) velges det mest brukte. Andre varianter legges inn i feltet «også kjent som» i faktaboksen, og alternativt i begynnelsen av artikkelteksten.
Skrivemåte
Alle titler begynner med liten forbokstav, med mindre det er et egennavn.
Når to artikler heter det samme
Når to artikler om forskjellige temaer heter det samme, kan du gi artikkelen en presisering.
Ikke bruk presisering med mindre du må.
- Du skal bare bruke presisering hvis vi har en artikkel med samme tittel fra før, og som handler om noe annet.
- Skriv om tittelen hvis det er mulig. Ikke skriv: «virus – IT». Skriv heller: «datavirus»
- Artikkelen med den vanligste betydningen av et ord skal ikke ha presisering. Ikke skriv: «hund – husdyr» og «hund – arkitektur». Skriv heller: «hund» og «hund – arkitektur».
- Når alle titlene er like vanlige eller viktige, skal alle ha presisering.
Korte artikler med presisering kan slås sammen
I noen tilfeller finnes det mange artikler i et fagområde med samme tittel og litt ulike presiseringer. Dette er en arv fra papirleksikonet.
Dersom det er naturlig kan du slå sammen disse artiklene til én artikkel med flere mellomoverskrifter. Be om hjelp fra redaktøren din dersom du er usikker.
Alfabetisering
Vi har et eget felt for alfabetisering. Det skal alltid fylles ut. Feltet er ikke synlig for leserne, men brukes til å alfabetisere lister over artikler.
Vi bruker bare små bokstaver i alfabetiseringsfeltet. Diakritiske tegn (for eksempel ö, ç, š, è) eller tegn som ikke er i bruk på norsk (for eksempel ß, ð, ŋ) skal alltid skiftes ut med bokstaver i det vanlige norske alfabetet (29 tegn uten diakritiske tegn).
Alle skilletegn unntatt bindestrek skal fjernes. Skilletegnene skal ikke erstattes med noe (heller ikke mellomrom).
Regler for sortering er i dag fastsatt i standarden ES 13710, og rekkefølgesorteringen i leksikonet skjer i henhold til UTF8-kollasjonen utf8_danish (som brukes for dansk og norsk). SNL bruker likevel deler av den gamle Norsk Standard 4103 fra 1972 for konverteringsregler.
Mellomrom i alfabetiseringsfeltet
Alfabetiseringsfeltet skal stort sett skrives uten mellomrom.
Unntak:
- Etternavn og fornavn skal skilles med mellomrom. Elisa Dahl Aas skal alfabetiseres ås elisadahl.
- Det som er oppgitt i presisering, eller har tilsvarende funksjon i tittelen, skal skilles med mellomrom. Abydos (egyptisk oldtidsby) og Abydos (gresk oldtidsby) skal alfabetiseres som abydos egyptiskoldtidsby og abydos greskoldtidsby.
Erstatt spesialtegn og fjern diakritiske tegn
Diakritiske tegn skal fjernes. Émile skal alfabetiseres som Emile. For aa og å, se nedenfor.
Spesielt om enkelte bokstaver:
Bokstav | Alfabetiseres som |
---|---|
aa | å dersom det uttales som å, ellers aa. Se nedenfor. |
ü | y |
ä | æ |
ö | ø |
č | c |
đ | d |
ð | d |
ə | e |
ħ | h |
ł | l |
ŋ | ng |
š | s |
ß | ss |
þ | th |
ŧ | th |
ž | z |
œ | oe |
& | og, and, et eller lignende (avhengig av språk) |
Aa og å
Aa skal alfabetiseres som å dersom uttalen er å. Aarskogs syndrom skal alfabetiseres som årskogssyndrom; Aalborg Universitet som ålborguniversitet. Aa skal alfabetiseres som aa dersom det uttales a. Aachen (by i Tyskland) skal alfabetiseres som aachen; Advocaat (likør) skal alfabetiseres som advocaat.
Navn med aa er litt komplekse å håndtere. Alle databaser som er innstilt på norsk sortering håndterer aa som å. Det betyr at klimaaksjon sorteres som klimåksjon (!) og Aachen som Åchen. For å unngå dette må to a-er som skal sorteres som aa skilles med et spesialtegn. Dette tegnet må kopieres inn i alfabetiseringsfeltet, det er ikke mulig å skrive det inn med vanlig tastatur.