Tekstens første avsnitt kalles ingress. Den skal gi en oppsummerende kortversjon av artikkelen, og begynne med den viktige førstesetningen. Ingressen skal være lettlest og uten vanskelige faguttrykk.

Målet er at ingressen skal kunne leses og forstås av alle, selv om resten av artikkelen kan være mer komplisert.

Den første setningen

Den første setningen i artikkelen er den aller viktigste. Den forteller leseren hvem eller hva artikkelen handler om, og hvorfor temaet er viktig nok til å være omtalt i Store norske leksikon. En god førstesetning er begynnelsen på en god ingress.

KRAV TIL FØRSTESETNINGEN

  1. Den første setningen skal definere eller forklare oppslagsordet og gi leseren en visshet om at de har kommet til rett sted.
  2. Setningen skal fortelle oss hvorfor denne artikkelen står i leksikonet.
  3. Setningen skal ikke inneholde vanskelige ord og fagbegreper.
  4. Den første setningen skal vanligvis inneholde de viktigste temaordene for artikkelen, som «grunnstoff» eller «Danmark». Alle temaordene skal ha internlenker.
  5. Setningene skal skrives ut til helsetninger, det vil si at de skal starte med er eller var, eventuelt betyr, der det er snakk om en ordforklaring.
    • Unntak 1: biografier over nålevende personer som enten er svært oppdateringssensitive eller der det de er kjent for ikke er det de fortsatt gjør. Eksempel Thorbjørn Jagland, norsk politiker ... (Mens kunstnere og forfattere forblir kunstnere eller forfattere til sin død.)
    • Unntak 2: oppslagsord hvor ordet 'er' blir veldig pussig. Eksempel Gud, et overnaturlig vesen ...

1. Definisjon eller forklaring

Artikkelens førstesetning, forklaringen frem til første punktum, skal gi en kortfattet, allment forståelig definisjon eller forklaring av oppslagsordet. Førstesetningen skal gi svar på spørsmålet: Hva er oppslagsordet?

  • Forsaelva er en elv i Ballangen kommune, Nordland ...
  • Leonhard Frank var en tysk forfatter ...
  • Frikirke er et kristent trossamfunn som er selvstendig ...

Se også prinsipper for definering nedenfor.

2. Vurderinger og relevans

Førstesetning skal være en leksikonartikkel i miniatyr. Den forteller leseren hvem eller hva artikkelen handler om, og hvorfor temaet er viktig nok til å være omtalt i Store norske leksikon. Typisk avsluttende karakteristikker legges opp i artikkelstart, som vurderingen av en komponists betydning for samtid og ettertid.

  • Relevant: Vilhelm Bjerknes var en norsk fysiker og meteorolog. Han var en av grunnleggerne av den moderne meteorologien ...
  • Relevant: Kristoffer Columbus var en italiensk handelsmann og oppdagelsesreisende, kjent som den som oppdaget Amerika i 1492 da han forsøkte å finne den vestlige sjøveien fra Europa til India.
  • Ikke relevant: Henrik Ibsen, norsk forfatter, sønn av Marichen (f. Altenburg) og Knud Ibsen.

3. Vanskelige ord

Førstesetning skal gi leseren fotfeste før det drar seg til med faglig tungt stoff, og bruke minst mulig vanskelig språk.

  • Ikke skriv: Mikrofiber, kunstfiber i form av et filament med en fiberfinhet mindre enn 1 decitex (0,1 g/1000 m).
  • Skriv heller: Mikrofiber er tekstiler laget av syntetiske materialer produsert med en diameter mindre enn 1 decitex (0,1 g/1000 m). Slike materialer brukes i klær og til rengjøring.
  • Ikke skriv: White spirit, malerterpentin, mineralterpentin, fargeløs væske med karakteristisk lukt. Organisk løsemiddel. Fremstilles fra petroleum og består av en blanding av alkaner (parafiner), sykloalkaner (naftener) og aromatiske hydrokarboner.
  • Skriv heller: White spirit er en fargeløs væske med karakteristisk lukt som blant annet brukes til å rense pensler som er brukt til oljemaling, rense oljeflekker fra tøy og til å avfette overflater. White spirit er helseskadelig.

Når det er uunngåelig med spesialtermer i artikkelens første setning, må de ikke komme før oppslagsordet er definert på en allment forståelig måte. Spar på kruttet iallfall til etter første komma, og helst etter første setning:

  • Polyetylen er råstoff for den mest brukte av alle plasttyper, nemlig PE-plast. Kjemisk sett er polyetylen en polymer.

Resten av ingressen

Ingressen er det første avsnittet i artikkelen, som regel to til fem linjer. Ingressen skal gi en oppsummering av de viktigste punktene i artikkelen.

Lange artikler, som jødedom eller den franske revolusjonen, kan ha en lengre innledning med flere avsnitt som oppsummerer innholdet.

  • Ingressen skal begynne med en kort og forståelig førstesetning.
  • Hvis du bare leser ingressen, vil du fortsatt ha fått med deg det vesentlige.
  • Den viktigste informasjonen skal være med i ingressen.
  • En ingress skal ikke være på mer enn 700 tegn. Unntaket er for lange artikler.

Eksempel på gode ingresser

Biografiene i papirleksikonet hadde ikke ingresser på grunn av plassmangel. De var også gjerne skrevet kronologisk. Det er ikke en struktur vi ønsker. Under er et eksempel på en biografi med god ingress:

  • Erlend Loe er en norsk forfatter, oversetter, filmmanusforfatter og filmkritiker. Han er særlig kjent for romanen Naiv. Super (1996), som er oversatt til 35 språk. Han er også kjent for barnebøkene om Kurt, illustrert av Kim Hiortøy, og TV-serien Kampen for tilværelsen (2014) som han skrev sammen med Per Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen. Serien vant Gullruten for beste manus i 2015. Han har blitt tildelt flere litterære priser, blant annet Aschehougprisen i 2013.

Ingressen skal starte med en definisjon eller forklaring, men hvor presis og utfyllende denne kan være kommer an på emnet for artikkelen.

«Diamant» er et eksempel på et begrep som er helt entydig for fagfolk. Samtidig vil den presise og utfyllende definisjonen av diamant være vanskelig å forstå for mange lesere. Derfor innledes artikkelen med en kort, forenklet definisjon. Resten av ingressen kan dermed brukes på å oppsummere det øvrige innholdet i artikkelen om diamant. Lesere som vil vite nøyaktig hva som gjør diamant forskjellig fra grafitt, kan lese det lengre ned i artikkelen.

  • Diamant er et mineral som i likhet med grafitt består av rent karbon. Diamant er det hardeste av alle stoffer, og brukes derfor til mange tekniske formål. Diamanter er også mye brukt til smykker. Diamanter dannes naturlig ved stort trykk i Jordens mantel og kommer til overflaten ved vulkansk aktivitet. I dag fremstilles kunstige diamanter til smykker, men de naturlig forekommende er mest ettertraktet.

«Ledelse» er derimot et komplekst begrep hvor det kan være ulike meninger om avgrensningen blant fagfolk. Derfor er hele ingressen brukt som en utfyllende og forklarende definisjon. Definisjonen er brutt opp i flere deler for å gjøre den lettere å forstå:

  • Ledelse kan vise til menneskene som har ansvar for beslutninger og resultater i organisasjoner, og til det å utøve ledelse gjennom å ha innflytelse, påvirke, føre an, gi retning og skape mening i det som skjer i og rundt organisasjonen, slik at det foregår et organisert samarbeid mot felles mål. Ledelse og lederskap er begrep som brukes litt om hverandre på norsk. Ledelse defineres på mange ulike måter, og kan omfatte en rekke ulike oppgaver og funksjoner, men det sentrale i ledelse er å samle folk i organisasjonen om innsats og målsetninger. Ledelse innebærer noe mer enn det å styre eller være administrator, det handler også om å fronte organisasjonen utad, motivere og veilede medarbeidere og ta initiativ i møte med omgivelser som stadig endrer seg. I praksis vil en lederstilling gjerne inneholde både administrasjon og ledelse.

«Hebraisk» er ikke et komplekst begrep. Definisjon og ingress kan derfor brukes til å forklare hva språket er og hvilken betydning det har:

Innenfor medisin og tilstøtende fagområder må vi være særlig påpasselige med å bruke terminologi som alle forstår. Her er det svært viktig at definisjonen og ingressen er tilgjengelig for alle. Vi må angi både de folkelige og vitenskaplige termene.

  • Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd. Det kalles også en degenerativ leddlidelse, og det er spesielt leddbrusken som rammes. Artrose er den vanligste leddsykdommen, og det er typisk eldre over 60 år som får plager. Leddene som hyppigst er påvirket av artrose, er knærne, fingrene (midtledd, ytterledd og tommelens rotledd), stortåens grunnledd og hoftene. Kneartrose er mest vanlig og øker i omfang i befolkningen. Betegnelsen polyartrose brukes når flere ledd er affisert (vanligvis mer enn tre). Artrose i ryggsøylens ledd kalles spondylose og rammer særlig korsryggen og nakken.

Prinsipper for definering

Definisjoner skal følge alminnelige prinsipper for definering: Oppslagsordet og definisjonens hovedord skal (som hovedregel) ha samme ordklasse/setningsfunksjon/bøyning. Er oppslagsordet et verb i infinitiv, skal forklaringen normalt innledes med et verb i infinitiv. Er oppslagsordet et substantiv i flertall, skal forklaringen normalt innledes med det også.

Se opp for startvegring. Definisjonen skal innledes rett på, uten snikk-snakk-ord som «betegnelse for»:

  • Ikke skriv: Ruderatplanter, økologisk betegnelse for planter som særlig forekommer der mennesker har grepet inn i de naturlige forhold ...
  • Skriv heller: Ruderatplanter er planter som særlig forekommer der mennesker har grepet inn i de naturlige forhold ...

Unntak: Når vi vil uttrykke forbehold om bruken av termen. For eksempel:

  • er en feilaktig betegnelse for
  • er en alminnelig betegnelse for
  • er en eldre betegnelse for

Definisjonen inngår i ingressen og skal være allment forståelig. Som hovedregel skal alle ord som brukes i definisjonen være definert andre steder i leksikonet.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.