Tall, symboler, formler og ligninger

• Små, hele tall (én til tolv) i løpende tekst bruker vi normalt tallord: «de åtte store planetene».
• Tall over tolv skriver vi vanligvis med tall: «en hastighet på om lag 250 kilometer i sekundet».
• Desimaltall skrives alltid med tall. NB! Komma som desimalskille. «5,9 prosent av stemmene».
• Vi skriver store, runde tallord som hundre tusen og en million med bokstaver i brødteksten.
• Vi skriver ikke 2 hundre eller 200 tusen. 200 000 kan uttrykkes som 0,2 millioner eller 200 000.
• Vi skriver nøyaktige tall, som 4789, med siffer.
• Bruk mellomrom på tusenskillene. Det gjør tallene enklere å lese, som her: 452 307 og 2 678 000. Dersom du bare har firesifrede tall i setningen/avsnittet, kan du gjerne skrive dem uten mellomrom.

Les mer om å skrive tall riktig hos Korrekturavdelingen (ekstern lenke).

Unngå tegn som >, <, = og % i den løpende artikkelteksten. Skriv heller ut betydningen med ord: større enn, mindre enn, er lik, prosent.

I faktaboksene i leksikonet (innbyggertall, areal og annet) oppgir vi alltid eksakte tall fra kildene, ingen avrunding.

I prosa kan vi med fordel avrunde tall for befolkning, areal, penger, med mer. Tall over 500 000 avrundes som hovedregel til millioner, med én desimal. 0,6 millioner, 2,1 millioner. Bruk skjønn, og rund av til samme nivå i hele avsnittet/artikkelen.

Desimaler kan ofte sløyfes. Bruk desimaler dersom det gir økt mening og dersom tallgrunnlaget er godt nok.

• SSB: Nøyaktighetens tyranni. Gode refleksjoner over hvilket presisjonsnivå du bør legge deg på når du bruker ulike former for statistikk i artiklene.

Blir tallene svært store eller svært små skal du normalt bruke tallordene million og milliard (så leseren slipper å fintelle sifre).

Hvis tallene blir enda større enn milliarder eller mindre enn milliarddeler, har leseren virkelig bruk for hjelp. Valg av skrivemåte må vurderes ut fra hvem man kan regne med vil lese artikkelen det gjelder.

Tallord som billion, trillion eller kvadrillion (se flere i vår tabell over store tall) er greie å lese for folk med minimale matematikkunnskaper (de oppfattes nok primært som «veldig, veldig mye»). Men de bør alltid utstyres med lenke til leksikonartikkelen som definerer tallordet og helst også presiseres i artikkelen der de brukes. En grunn er at få husker hvor mye en trillion er. En annen grunn er at ordene har ulik betydning på norsk og engelsk. På engelsk brukes «billion» for det vi kaller «milliard» og betydningen av tallordene er ulike videre oppover.

Noen mulige presiseringer av billion i artikkeltekst:

• billion (en million millioner)
• billion (1 med 12 nuller bak)
• billion (10¹²)

Vær tilbakeholden med den siste skrivemåten – se neste avsnitt.

Å uttrykke tall ved hjelp av tierpotenser (for eksempel 3∙10¹² for tre billioner), altså å skrive tallene på standardform, er kort og presist. Men denne skrivemåten er forvirrende, uforståelig eller avskrekkende for mange lesere.

Som hovedregel skal vi unngå å bruke standardform (potenser) for størrelser som kan uttrykkes på annet vis, for eksempel med tallordene million/milliondel og milliard/milliarddel. Standardform er mest aktuelt for enda større eller enda mindre tall.

Tall på standardform bør følges av en alternativ skrivemåte som billion / en million millioner / 1 med 12 nuller bak og / eller en henvisning til leksikonartikkelen om standardform. Det kan for eksempel gjøres slik:

• «10^-12 sekunder (en billiondels sekund)»
• «10^-12 sekunder (tall på standardform)»

Forklaring er spesielt viktig i eksemplene over med negativ eksponent. Betydningen av negativ eksponent er uklar for svært mange av leserne.

Vi har et eget system for visning av formler og ligninger i artiklene. Bruk dette dersom det er behov for å vise formler og ligninger som ikke lar seg skrive med vanlig tekst.

• Slik skriver du formler i leksikonet (LaTeX)

Greske bokstaver er ukjente for de fleste lesere, og bør om mulig unngås i formler og ellers. Unntaket er der de greske bokstavene er så innarbeidet som navn eller symboler på bestemte størrelser at leserne bør vite om det. Husk da at navnet på bokstaven (alfa, beta…) er mye mer lesbart enn det greske tegnet.

Greske bokstaver bør derfor alltid følges av bokstavnavnet når de introduseres, for eksempel slik:

• «Symbolet for massetetthet er ρ (rho, en bokstav i det greske alfabetet).»

Artiklene om hver greske bokstav finner du her i artikkelen om det greske alfabetet.

Årstall skal skrives helt ut. For eksempel «OL på Lillehammer i 1994» og ikke «OL på Lillehammer i 94». Dette gjelder også når man angir en periode. For eksempel «Hun utga tre konseptalbum i perioden 1983–1994», og ikke «Hun utga tre konseptalbum 1983–94». Husk også å skrive i fullstendige setninger, altså med en preposisjon før perioden som angis.

Tidligere har standarden vært å droppe angivelsen av århundret i det siste årstallet i perioden, som i «1983–94». Denne formen erstattes ettersom vi oppdaterer artiklene.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.