Alle bilder tilhører i utgangspunktet den som har skapt bildet. For et vanlig fotografi av mennesker, trær, dyr, bygninger og så videre er det fotografen. Da er det fotografen som eier bildet, med mindre hen har valgt å merke bildet på nett med en fri lisens eller fritt gjenbruk (public domain).

Hvor lenge fotografen eier bildet kommer an på om bildet regnes som et fotografisk bilde eller et fotografisk verk. Dette er hva forarbeidene til åndsverksloven sier om forskjellen mellom de to:

  • Et fotografisk bilde viser hva som faktisk kunne sees fra en bestemt posisjon i et gitt øyeblikk. Et fotografisk verk vil i tillegg til dette ha andre, estetiske referanser; det vil med kunstneriske virkemidler gi uttrykk for noe mer enn de ytre fakta, være fotografens tolkning av det han ser og opplever.

Et fotografisk bilde er vernet i det som gir lengst vernetid av:

  1. 15 år etter utløpet av fotografens dødsår eller
  2. 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget.

Et fotografisk verk, derimot, er vernet i 70 år etter fotografens død, på lik linje med malerier og andre åndsverk.

Dersom noen har tatt bilde av et kunstverk kan det hele bli litt mer komplisert. Er det bilde av en skulptur eller et annet tredimensjonalt kunstverk, deler opphavsretten seg.

  1. For det første har kunstneren rett på sitt eget kunstverk. Denne retten bortfaller ikke før kunstneren har vært død i mer enn 70 år.
  2. For det andre har fotografen rett på sitt eget bilde, enten som fotografisk bilde eller som fotografisk verk dersom selve fotografiet er et kunstverk i seg selv. Dermed kan fotografen bestemme gjenbruk av eget bilde.

Før du bruker et bilde av en skulptur må du derfor sjekke begge disse to, skulpturen og fotografiet.

Et bilde av et flatt kunstverk, som et maleri eller en collage, regnes ikke som verken fotografisk bilde eller fotografisk verk. Fotografiet skal da helst bare gjengi det opprinnelige bildet så korrekt som mulig og ikke tilføre noe eget. Dermed kan ingen kreve lisens på sin egen opplasting av for eksempel et bilde av Munch. Alle hans bilder har falt i det fri.

De fleste samtidskunstnerne lar BONO forvalte deres lisens. For eksempel har Nasjonalmuseet lagt ut en stor mengde kunst. Denne kan se ut som om den er uten opphavsrett, men ser du nøyere vil du oppdage at de aller fleste verkene er merket med BONO. Store norske leksikon har en avtale med BONO der vi betaler en årlig lisens basert på hvor mange bilder vi publiserer med denne lisensen.

Alle bilder på nett som kan brukes skal være merket med lisens, men vær altså oppmerksom på at ikke alle er klar over at det ikke er lov å publisere bilder av skulpturen som er vernet. Er bildet merket BONO velges lisensen Vernet verk

Her setter vi inn lenke til Nasjonalmuseet eller flickr eller hvor bildet kommer fra.

Her skal kunstneren stå. Deretter, hvis det er et foto av et tredimensjonalt kunstverk: foto: «fotografen»

Her setter vi lenker der vi kan.

Dette feltet skal inneholde tittelen på bildet eller skulpturen eller designet, ikke for eksempel «maleri».

Her skriver vi om bildet er gitt av Blomqvist eller hentet fra Nasjonalmuseet eller Scanpix. I noen tilfeller kan det også være enkeltpersoner som vil krediteres for å ha delt av samlingen sin.

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.