Alle verdens proteiner kan ikke omtales i Store norske leksikon. For at et protein skal få en egen leksikonartikkel, må det være viktig.

Proteiner som oppfyller ett, eller helst to av kriteriene under, kan ha artikkel. Dersom det oppfyller fem eller flere, bør artikkelen være fyldig.

Relevanskriterier

  1. Viktig i kroppen. Noen proteiner bidrar i kjernefunksjoner i kroppen, som hemoglobin og myosin.
  2. Sentralt i sykdom. Noen proteiner fører til sykdom dersom de mangler eller er misdannet, som for eksempel kollagen eller tau-protein.
  3. Måles i blodprøver. Proteiner som måles i blodprøver har ofte sentrale roller i kropp og sykdom, men har ekstra relevans fordi blodprøver er vanlige prøver i helsetjenesten, som albumin og ferritin.
  4. Sentralt i forskning. Noen proteiner brukes som biokjemiske verktøy i flere forskningsdisipliner, som grønt fluorescerende protein.
  5. Grunnsteinsoppdagelse. Noen oppdagelser ligger til grunn for dyptgripende forståelser, som histoner og CYP450.
  6. Ført til store priser. Arbeid med enkelte proteiner har ført til store priser som Nobelprisen, for eksempel forskning på ribosomer.
  7. Eksempel i hovedartikkel. Mange proteiner nevnes i sentrale artikler som blod, fotosyntese eller leveren, for eksempel trombin og rubisko.
  8. Dagligord eller mye i media. Reklamer for skjønnhetsprodukter nevner ofte proteiner som keratin og kollagen, og noen proteiner nevnes i mediene fordi de har en rolle i en omtalt sykdom.
  9. Økonomisk interesse. Enkelte proteiner brukes mye i industrien, slik som proteaser i vaskemidler, og gelatin som brukes i husholdninger og kjemisk-teknisk industri.
  10. Guinnesskriteriet. Proteiner som enten er størst, minst, eller det mest av dem i kroppen (kollagen) eller verden (rubisko), fortjener omtale.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.