Denne teksten er under revisjon og skal utvides til å handle om de ulike artikkeltypene i leksikonet.

Ordet artikkeltyper brukes om to ulike ting i leksikonet:

  • Den tekniske artikkeltypen, som blant annet påvirker hvilke metadatafelter du kan fylle ut.
  • Den innholdsmessige artikkeltypen, hvilken status artikkelen har innenfor et fagområde. Påvirker lengde og enkelte formvalg.

Vi har disse tekniske artikkeltypene i publiseringssystemet i dag:

  1. Vanlig – brukes til alt annet innhold enn de som har en egen artikkeltype. Metadatafelter: Uttale, etymologi, også kjent som.
  2. Biografi – alle artikler som handler om én person skal ha denne artikkeltypen. Metadatafelter: Fornavn, etternavn, fødselsdato og -stad, dødsdato og -sted. 
  3. Land – skal bare brukes til artikler om hele land, f.eks. Sverige eller USA. Metadatafelter: Mange, bl.a. areal og folketall.
  4. Fylke – skal kun brukes til artikler om de 19 norske fylkene.
  5. Kommune – skal kun brukes til artikler om de norske kommunene.
  6. By – skal kun brukes til artikler om byer og tettsteder, Norge og utlandet.

Resten av denne hjelpeteksten handler om ulike artikkeltyper i redaksjonell forstand. 

Hovedartiklene er de lengste artiklene i Store norske leksikon. De tar for seg viktige temaer og begreper i et fagområde. En hovedartikkel kan være på opp mot 10 000 tegn. Noen få hovedartikler kan bli opp mot 20 000 tegn. Du skal skrive en hovedartikkel når temaet er så viktig at det krever en lang artikkel. Samtidig må temaet være begrenset nok til at du kan si alt det viktigste i bare én artikkel.

Hvis temaet du skriver om er for stort til å oppsummeres i en artikkel, skal du skrive en blekksprutartikkel istedet. Du kan ikke si alt om "Frankrikes historie" eller "Sveriges geografi" i en artikkel. 

Som regel er det bare noen få hovedartikler i hvert fagområde. Unntaket er hvis du har en kategori med mange viktige biografier, som eldre norsk litteraturhistorie. Der må du skrive hovedartikler om både Ibsen, Bjørnson og Garborg med flere.

Til sammenligning vil fagområdet "solsystemet" ha hovedartiklene "meteor", "komet" og "satelitt" og mindre artikler om spesifikke kometer og fenomener.

En hovedartikkel begynner med en lettlest ingress, men den blir mer komplisert og analytisk lengre ut i artikkelen. Alle hovedartikler som handler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet omvendt pyramide. Du begynner med det mest sentrale og gir mer og mer spesialisert informasjon til slutt.

Alle hovedartikler som er biografier eller historiske gjennomganger bør kronologiske etter ingressen, slik at du beveger deg fra en oppsummering av hvorfor personen er viktig til oppvekst og nyere karriere. Hovedbiografier som ikke er skrevet kronologisk skal være delt inn i tydelige mellomoverskrifter. 

  • Utdanning
  • Kunstnerisk gjennombrudd
  • Symfonikomposisjonene
  • Politisk deltakelse
  • Innflytelse på andre forfattere

 Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen

En fordypningsartikkel er en samling artikler med en hovedartikkel som utgangspunkt.  Fordypningsartikler i Store norske leksikon kalles også "blekksprutartikler". Det er fordi hovedartikkelen er "hodet" på blekkspruten, mens alle artiklene som er knyttet til hodet er "tentaklene". Fordypningsartiklene fungerer som portaler inn til artikler om samme tema. 

Vi bruker fordypningsartikler for å skrive om komplekse emner der hvert undertema kan være en frittstående underartikkel.

  • Presentasjon av land, med egne fordpyningsartikler for næringsliv, kultur, historie og så videre.
  • Historiske epoker, som middelalderen og store historiske hendelser. Et eksempel er den franske revolusjonen, med fordypningsartikler for Stenderforsamlingen og skrekkveldet .
  • Bilen, med fordypningsartikler om bilens historie, motor, oppbygning med mer.

Fordypningsartiklene kan gjerne gå på tvers av flere fagområder. Artikler om land har underartikler i samfunnsfag, historie, geografi og næringsliv. Artikler om komplekse fenomener som hest kan skrives om fra både historisk perspektiv og landbrukspektiv. Bilens historikk og bilens miljømessige betydning får ikke plass i samme artikkel som bilens mekanikk.

Forsiden er den viktigste artikkelen i fordypnings-strukturen. Den er ingressen til alle underartiklene, og kan leses som en kort innføring til temaet. Den skal være mer lettlest enn en hovedartikkel, fordi den kompliserte informasjonen kommer i underartiklene.

Forsideartikler begynner med en ingress. Deretter fortsetter resten av artikkelen som ingresser til hver eneste underartikkel, enten som egne avsnitt eller som deler av løpende tekst.

Det betyr at du må lese og sette deg inn i alle underartiklene forsideartikkelen din har, og sørge for å få inkludert samtlige. I eksempelartikkelen Egypt er det en ingress til både geografi og miljø, folk og samfunn, stat og politikk, historie, økonomi og næringsliv, kunnskap og kultur og Egypt og Norge. Hver eneste avsnitt av forsiden inneholder lenker til underartikler. 

Bruk mellomoverskrifter for hver underartikkel-ingress. En forside på en fordypningsartikkel skal være mellom 3000 og 5000 tegn, avhengig av tema. 

Fordypningsartikkelens underartikler skal både kunne leses enkeltstående og som en naturlig forlengelse etter forsideartikkelen. De har vanlig artikkel-lengde. Alle underartikler skal inneholde lenker tilbake til forsideartikkelen. 

Fordypningsartikler er utfordrende. På den ene siden må alle artiklene henge godt nok sammen til at du kan lese deg gjennom hele vikingtiden. På den andre siden må alle artiklene være godt nok skrevet til at de kan leses enkeltstående.

Å sette sammen fordypningsartikler krever tid, planlegging og samarbeid med andre fagansvarlige. Som regel har ingen fagansvarlig en hel fordypningsartikkel i sitt fagområde. Ta kontakt med redaktøren din hvis du er usikker på hva du gjør med underartiklerartikler i fagområdet ditt, eller om du lurer på om et område du jobber med bør organiseres som fordypningsartikler.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.