Artikler i Store norske leksikon skal gi en kortfattet, men dekkende innføring i et tema.

Selv om publisering på nett ikke har de samme plassbegrensningene som på papir, skal leksikonartiklene fremdeles ha begrenset lengde. Artiklene skal fortelle leseren det viktigste, ikke alt, om et emne. Gå rett på sak, unngå småord og del opp temaer i flere artikler.

  1. Kort artikkel (maks 1000 tegn)
  2. Standardartikkel (1000-5000 tegn)
  3. Lang artikkel (5000-10 000 tegn), kalles også hovedartikler

Et fagområde har flest standard- og korte artikler. Bare de aller mest sentrale personene, fenomenene, hendelsene og begrepene innenfor et fagområde skal omtales med en lang artikkel. Eksempler på dette er Francisco Franco i Spanias nyere historie, Michelangelo i Renessansekunst og København i Danmarks geografi.

En kort artikkel er en artikkeltype som ikke skal være mer enn 1000 tegn, og er egentlig en utvidet ingress. Du velger denne artikkeltypen til ordforklaringer, beskrivelser av begreper og til å omtale mindre sentrale temaer i leksikonet.

  • En kort artikkel trenger ikke mellomoverskrifter
  • Selv om artikkelen er kort, skal den likevel ha fullstendige setninger. Ikke bruk forkortelser.
  • En kort artikkel kan bli for kort. Hvis artikkelen din er på mindre enn tre setninger, bør du vurdere å inkludere den i en lengre artikkel.

En standardartikkel skal være mellom 1000 og 5000 tegn. Du velger denne artikkeltypen for de fleste artiklene på fagområdet ditt. Dersom en tekst går utover 5000 tegn bør du vurdere om deler av artikkelen kan trekkes ut i eget oppslagsord. Kontakt redaktøren din før du skriver en artikkel på over 5000 tegn.

  • Begynn med en lettlest ingress.
  • Artikler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Gi den mest sentrale informasjonen først og mer spesialisert informasjon til slutt.
  • Biografier eller historiske gjennomganger bør settes opp kronologisk etter ingressen, slik at du beveger deg fra en oppsummering av hvorfor personen er viktig til oppvekst og nyere karriere.
  • Komplisert og analytisk informasjon skal presenteres lengre ut i artikkelen
  • Artikler på over 2000 tegn bør ha mellomoverskrifter

En lang artikkel skal være mellom 5000 og 10 000 tegn. I noen få tilfeller strekker artiklene seg lengre enn dette. Dette skal alltid avklares med redaksjonen.

Hovedartikler tar for seg de mest sentrale temaene og begrepene i et fagområde. 

En hovedartikkel begynner med en lettlest ingress, men den blir mer komplisert og analytisk lengre ut i artikkelen. Alle lange artikler som handler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Du begynner med det mest sentrale og gir mer og mer spesialisert informasjon til slutt.

Alle lange artikler som er biografier eller historiske gjennomganger bør være kronologiske (unntatt ingressen), slik at du beveger deg fra en oppsummering av hvorfor personen er viktig til oppvekst og nyere karriere. Biografier som ikke er skrevet kronologisk skal være delt inn i tydelige mellomoverskrifter. 

  • Utdanning
  • Kunstnerisk gjennombrudd
  • Symfonikomposisjonene
  • Politisk deltakelse
  • Innflytelse på andre forfattere

Som regel er det bare noen få hovedartikler i hvert fagområde. Unntaket er hvis du har en kategori med mange viktige biografier, som eldre norsk litteraturhistorie. Der må du skrive hovedartikler om både Ibsen, Bjørnson og Garborg med flere.

 Til sammenligning vil fagområdet «solsystemet» ha hovedartiklene «meteor«, «komet» og «satellitt» og mindre artikler om spesifikke kometer og fenomener.

Noen temaer er for store til at du kan dekke dem i én artikkel. Du kan for eksempel ikke si alt om «Frankrikes historie» eller «Sveriges geografi» i én artikkel. I disse tilfellene skriver du en artikkel som oppsummerer temaet, og utstyrer den med gode lenker videre til andre artikler. Slik kan leseren både få en innføring i temaet, samt borre seg dypere ned i materien.

Alle hovedartiklene i leksikonet bør fungere som veivisere til annet godt innhold eller fordypningsmateriale i leksikonet.

Eksempler på artikler som fungerer som gode veivisere:

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.