Artikkellengde

Artikler i Store norske leksikon skal gi en kortfattet, men dekkende innføring i et tema.

Selv om publisering på nett ikke har de samme plassbegrensningene som på papir, skal leksikonartiklene fremdeles ha begrenset lengde. Artiklene skal fortelle leseren det viktigste, ikke alt, om et emne. Gå rett på sak, unngå småord og del opp temaer i flere artikler.

Tre lengdemaler for artiklene:

  1. Kort artikkel (maks 2000 tegn)
  2. Standardartikkel (2000-6000 tegn)
  3. Lang artikkel (6000–12 000 tegn), kalles også hovedartikler

Et fagområde har flest standard- og korte artikler. Bare de aller mest sentrale personene, fenomenene, hendelsene og begrepene innenfor et fagområde skal omtales med en lang artikkel. Eksempler på dette er Francisco Franco i Spanias nyere historie, Michelangelo i Renessansekunst og København i Danmarks geografi.

1. Kort artikkel

En kort artikkel er en artikkeltype som ikke skal være mer enn 2000 tegn, og er egentlig en utvidet ingress. Du velger denne artikkeltypen til ordforklaringer, beskrivelser av begreper og til å omtale mindre sentrale temaer eller personer i leksikonet.

  • En kort artikkel trenger ikke mellomoverskrifter
  • Selv om artikkelen er kort, skal den likevel ha fullstendige setninger. Ikke bruk forkortelser.
  • En kort artikkel kan bli for kort. Hvis artikkelen din er på mindre enn tre setninger, bør du vurdere å inkludere den i en lengre artikkel. Oppslagsordet trenger likevel ikke slettes, bare vise videre til den fyldigere artikkelen.

2. Standardartikkel

En standardartikkel skal være mellom 2000 og 6000 tegn. Du velger denne artikkeltypen for de fleste artiklene på fagområdet ditt. Dersom en tekst går utover 6000 tegn bør du vurdere om deler av artikkelen kan trekkes ut i eget oppslagsord. Kontakt redaktøren din før du skriver en artikkel på over 6000 tegn.

  • Begynn med en klar definisjon og en lettlest ingress.
  • Artikler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Gi den mest sentrale informasjonen først og mer spesialisert informasjon til slutt.
  • Biografier eller historiske gjennomganger bør settes opp kronologisk etter ingressen. Den skal gi en oppsummering av hvorfor personen er viktig slik at første mellomtittel kan kan begynne med utdannelsen eller starten av karrieren.
  • Komplisert og analytisk informasjon skal presenteres lengre ut i artikkelen
  • Artikler på over 2000 tegn bør ha mellomoverskrifter

3. Lang artikkel = hovedartikkel

En lang artikkel skal være mellom 6000 og 12 000 tegn. I noen få tilfeller strekker artiklene seg til 20 000 tegn. Dette gjelder kun særskilte artikler som Norges historie eller Romerriket og skal alltid avklares med redaksjonen.

Hovedartikler tar for seg de mest sentrale temaene og begrepene i et fagområde.

Strukturen i en lang artikkel

En hovedartikkel begynner med en lettlest ingress, men den blir mer komplisert og analytisk lengre ut i artikkelen. Alle lange artikler som handler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Du begynner med det mest sentrale og gir mer og mer spesialisert informasjon til slutt.

Alle lange artikler som er biografier eller historiske gjennomganger bør være kronologiske (unntatt ingressen), slik at du beveger deg fra en oppsummering av hvorfor personen er viktig til oppvekst og nyere karriere. Biografier som ikke er skrevet kronologisk skal være delt inn i tydelige mellomoverskrifter.

Eksempler på mellomoverskrifter

  • Utdanning
  • Kunstnerisk gjennombrudd
  • Symfonikomposisjonene
  • Politisk deltakelse
  • Innflytelse på andre forfattere

Få hovedartikler per fagområde

Som regel er det bare noen få hovedartikler i hvert fagområde. Unntaket er hvis du har en kategori med mange viktige biografier, som eldre norsk litteraturhistorie. Der må du skrive hovedartikler om både Ibsen, Bjørnson og Garborg med flere.

Til sammenligning vil fagområdet «solsystemet» ha hovedartiklene «meteor«, «komet» og «satellitt» og mindre artikler om spesifikke kometer og fenomener. Alle hovedartiklene i leksikonet bør fungere som veivisere til annet godt innhold eller fordypningsmateriale i leksikonet.

Eksempler på hovedartikler:

Blekksprutartikler

Noen temaer er for store til at du kan dekke dem i én artikkel. Du kan for eksempel ikke si alt om «Frankrikes historie» eller «Sverige» i én artikkel.

En «blekksprutartikkel» er en samling artikler med en egen hovedartikkel, kalt forsideartikkel, som utgangspunkt. Det er fordi forsideartikkelen er «hodet» på blekkspruten, mens alle artiklene som er knyttet til hodet er «tentaklene». Blekksprutartiklene fungerer som portaler inn til artikler om samme tema.

Vi bruker blekksprutartikler for å skrive om komplekse emner der hvert undertema kan være en frittstående underartikkel, også kalt fordypningsartikkel.

Skal være blekksprutartikler

Tverrfaglighet

Fordypningsartiklene kan gjerne gå på tvers av flere fagområder. Artikler om land har underartikler i samfunnsfag, historie, geografi og næringsliv. Artikler om komplekse fenomener som hest kan skrives om fra både historisk perspektiv og landbrukspektiv. Bilens historikk og bilens miljømessige betydning får ikke plass i samme artikkel som bilens mekanikk.

Struktur i en blekksprutartikkel

Forsideartikkel

Forsiden er den viktigste artikkelen i fordypnings-strukturen. Den er ingressen til alle underartiklene, og kan leses som en kort innføring til temaet. Den bør være mer lettlest enn en vanlig hovedartikkel, fordi den kompliserte informasjonen kommer i underartiklene.

Forsideartikler begynner med en ingress. Deretter fortsetter resten av artikkelen som ingresser til hver eneste underartikkel, fortrinnsvis som egne avsnitt eller eventuelt som deler av løpende tekst.

Det betyr at du må lese og sette deg inn i alle underartiklene forsideartikkelen din har, og sørge for å få inkludert samtlige. I eksempelartikkelen Egypt er det en ingress til både geografi og miljø, folk og samfunn, stat og politikk, historie, økonomi og næringsliv, kunnskap og kultur og Egypt og Norge. Hver eneste avsnitt av forsiden inneholder lenker til underartikler.

Bruk mellomoverskrifter for hver underartikkel-ingress. En forside på en fordypningsartikkel skal være mellom 3000 og 12 000 tegn, avhengig av tema.

Underartikler

Fordypningsartikkelens underartikler skal både kunne leses enkeltstående og som en naturlig forlengelse etter forsideartikkelen. De har vanlig artikkel-lengde. Alle underartikler skal inneholde lenker tilbake til forsideartikkelen.

Samskriving

Blekksprutartikler er utfordrende. På den ene siden må alle artiklene henge godt nok sammen til at du kan lese deg gjennom hele vikingtiden. På den andre siden må alle artiklene være godt nok skrevet til at de kan leses enkeltstående.

Å sette sammen blekksprutartikler krever tid, planlegging og samarbeid med andre fagansvarlige. Som regel har ingen fagansvarlig en hel blekksprut i sitt fagområde. Ta kontakt med redaktøren din hvis du er usikker på hva du gjør med underartiklerartikler i fagområdet ditt, eller om du lurer på om et område du jobber med bør organiseres som forside med underartikler.

Eksempler på artikler som fungerer som gode veivisere:

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.