Artikler i Store norske leksikon skal gi en kortfattet, men dekkende innføring i et tema.

Selv om publisering på nett ikke har de samme plassbegrensningene som på papir, skal leksikonartiklene fremdeles ha begrenset lengde. Artiklene skal fortelle leseren det viktigste, ikke alt, om et emne. Gå rett på sak, unngå småord og del opp temaer i flere artikler.

Fire lengdemaler for artiklene:

  1. Kort artikkel (maks 2000 tegn)
  2. Mellomlang artikkel (2000–8000 tegn)
  3. Lang artikkel (8000–15 000 tegn), kalles også hovedartikler
  4. Ekstra lang artikkel (over 15 000 tegn)

Et fagområde har flest mellomlange artikler. Sentrale personer, fenomener, hendelser og begreper innenfor et fagområde skal omtales med en lang artikkel. Eksempler på dette er Francisco Franco i Spanias nyere historie, Michelangelo i Renessansekunst og København i Danmarks geografi.

Ekstra lange artikler over 15 000 tegn er forbeholdt helt spesielle artikler som alltid skal være avklart med redaktør. Eksempler er Norges oljehistorie eller Romerriket.

1. Kort artikkel

En kort artikkel er en artikkeltype som ikke skal være mer enn 2000 tegn, og er egentlig en utvidet ingress. Du velger denne artikkeltypen til ordforklaringer, beskrivelser av begreper og til å omtale mindre sentrale temaer eller personer i leksikonet.

  • En kort artikkel trenger ikke mellomoverskrifter
  • Selv om artikkelen er kort, skal den likevel ha fullstendige setninger. Ikke bruk forkortelser.
  • En kort artikkel kan bli for kort. Hvis artikkelen din er på mindre enn tre setninger, bør du vurdere å inkludere den i en lengre artikkel. Oppslagsordet trenger likevel ikke slettes, bare vise videre til den fyldigere artikkelen.

2. Mellomlang artikkel

En mellomlang artikkel skal være mellom 2000 og 8000 tegn. Du velger denne artikkeltypen for de fleste artiklene på fagområdet ditt. Dersom en tekst går utover 8000 tegn bør du vurdere om deler av artikkelen kan trekkes ut i eget oppslagsord. Kontakt redaktøren din før du skriver en artikkel på over 8000 tegn.

  • Begynn med en klar definisjon og en lettlest ingress.
  • Artikler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Gi den mest sentrale informasjonen først og mer spesialisert informasjon til slutt.
  • Biografier eller historiske gjennomganger bør settes opp kronologisk etter ingressen. Den skal gi en oppsummering av hvorfor personen er viktig slik at første mellomtittel kan kan begynne med utdannelsen eller starten av karrieren.
  • Komplisert og analytisk informasjon skal presenteres lengre ut i artikkelen
  • Artikler på over 2000 tegn bør ha mellomoverskrifter.

3. og 4. Lange og ekstra lange artikler

En lang artikkel skal være mellom 8000 og 15 000 tegn, mens ekstra lange artikler kan strekke seg over 15 000, men skal bare i svært sjeldne tilfeller gå over 20 000.

Det er ofte fristende å si alt i samme artikkel, men det er få som orker å lese de lengste artiklene. Det er bedre å lage blekksprutartikler som viser til underartikler. De fleste svært gode eller blant leksikonets aller beste artikler er lange artikler. Vi kan ha mange flere lange artikler om viktige personer og temaer, men utvalget må avklares med redaktør. SNL forbeholder seg retten til ikke å betale for lange artikler som ikke er avtalt.

Lange artikler tar for seg de mest sentrale temaene og begrepene i et fagområde, mens de ekstra lange artiklene tar for seg de mest sentrale temaene i leksikonet.

Strukturen i en lang artikkel

En hovedartikkel begynner med en lettlest ingress, men den blir mer komplisert og analytisk lengre ut i artikkelen. Alle lange artikler som handler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Du begynner med det mest sentrale og gir mer og mer spesialisert informasjon til slutt.

Alle lange artikler som er biografier eller historiske gjennomganger bør være kronologiske (unntatt ingressen), slik at du beveger deg fra en oppsummering av hvorfor personen er viktig til oppvekst og nyere karriere. Biografier som ikke er skrevet kronologisk skal være delt inn i tydelige mellomoverskrifter.

Eksempler på mellomoverskrifter:

  • Utdanning
  • Kunstnerisk gjennombrudd
  • Symfonikomposisjonene
  • Politisk deltakelse
  • Innflytelse på andre forfattere

Få hovedartikler per fagområde

Som regel er det bare noen få lange artikler i hvert fagområde. Unntaket er hvis du har en kategori med mange viktige biografier, som eldre norsk litteraturhistorie. Der må du skrive hovedartikler om både Ibsen, Bjørnson og Garborg med flere.

Alle hovedartiklene i leksikonet bør fungere som veivisere til annet godt innhold eller fordypningsmateriale i leksikonet.

Eksempler på lange artikler:

Eksempler på ekstra lange artikler:

Blekksprutartikler

Noen temaer er for store til at du kan dekke dem i én artikkel. Du kan for eksempel ikke si alt om «Frankrikes historie» eller «Sverige» i én artikkel.

En «blekksprutartikkel» er en samling artikler med en egen hovedartikkel, kalt forsideartikkel, som utgangspunkt. Det er fordi forsideartikkelen er «hodet» på blekkspruten, mens alle artiklene som er knyttet til hodet er «tentaklene». Blekksprutartiklene fungerer som portaler inn til artikler om samme tema.

Vi bruker blekksprutartikler for å skrive om komplekse emner der hvert undertema kan være en frittstående underartikkel, også kalt fordypningsartikkel.

Skal være blekksprutartikler

Tverrfaglighet

Fordypningsartiklene kan gjerne gå på tvers av flere fagområder. Artikler om land har underartikler i samfunnsfag, historie, geografi og næringsliv. Artikler om komplekse fenomener som hest kan skrives om fra både historisk perspektiv og landbrukspektiv. Bilens historikk og bilens miljømessige betydning får ikke plass i samme artikkel som bilens mekanikk.

Struktur i en blekksprutartikkel

Forsideartikkel

Forsiden er den viktigste artikkelen i fordypnings-strukturen. Den er ingressen til alle underartiklene, og kan leses som en kort innføring til temaet. Den bør være mer lettlest enn en vanlig hovedartikkel, fordi den kompliserte informasjonen kommer i underartiklene.

Forsideartikler begynner med en ingress. Deretter fortsetter resten av artikkelen som ingresser til hver eneste underartikkel, fortrinnsvis som egne avsnitt eller eventuelt som deler av løpende tekst.

Det betyr at du må lese og sette deg inn i alle underartiklene forsideartikkelen din har, og sørge for å få inkludert samtlige. I eksempelartikkelen Egypt er det en ingress til både geografi og miljø, folk og samfunn, stat og politikk, historie, økonomi og næringsliv, kunnskap og kultur og Egypt og Norge. Hver eneste avsnitt av forsiden inneholder lenker til underartikler.

Bruk mellomoverskrifter for hver underartikkel-ingress. En forside på en fordypningsartikkel skal være mellom 3000 og 15 000 tegn, avhengig av tema.

Underartikler

Fordypningsartikkelens underartikler skal både kunne leses enkeltstående og som en naturlig forlengelse etter forsideartikkelen. De har vanlig artikkel-lengde. Alle underartikler skal inneholde lenker tilbake til forsideartikkelen.

Samskriving

Blekksprutartikler er utfordrende. På den ene siden må alle artiklene henge godt nok sammen til at du kan lese deg gjennom hele vikingtiden. På den andre siden må alle artiklene være godt nok skrevet til at de kan leses enkeltstående.

Å sette sammen blekksprutartikler krever tid, planlegging og samarbeid med andre fagansvarlige. Som regel har ingen fagansvarlig en hel blekksprut i sitt fagområde. Ta kontakt med redaktøren din hvis du er usikker på hva du gjør med underartiklerartikler i fagområdet ditt, eller om du lurer på om et område du jobber med bør organiseres som forside med underartikler.

Eksempler på artikler som fungerer som gode veivisere:

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.