Alle artikler i Store norske leksikon skal ha en ingress. Den skal gi en oppsummerende kortversjon av artikkelen, og begynne med den viktige første setningen. Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk.

Målet er at ingressen på et hvert fagområde skal kunne leses og forstås av alle, selv om resten av artikkelen kan være mer komplisert. 

Den første setningen i artikkelen er den aller viktigste. Den forteller leseren hvem eller hva artikkelen handler om, og hvorfor temaet er viktig nok til å være omtalt i Store norske leksikon. En god førstesetning er begynnelsen på en god ingress.

KRAV TIL FØRSTESETNINGEN

  1. Den første setningen skal definere oppslagsordet og gi leseren en visshet om at de har kommet til rett sted.
  2. Setningen skal fortelle oss hvorfor denne artikkelen står i leksikonet. 
  3. Setningen skal ikke inneholde vanskelige ord og fagbegreper.
  4. Den første setningen skal vanligvis inneholde de viktigste temaordene for artikkelen, som «forfatter», «grunnstoff» eller «Danmark». Alle temaordene skal ha internlenker.  
  5. Setningene skal skrives ut til helsetninger. 

Artikkelens innledning, vanligvis forklaringen frem til første punktum, skal gi en kortfattet, allment forståelig definisjon av oppslagsordet. Innledningsdefinisjonen skal gi svar på spørsmålet: Hva er oppslagsordet? 

  • Forsaelva er en elv i Ballangen kommune, Nordland ...
  • Leonhard Frank (1882-1961) var en tysk forfatter ...
  • Frikirke er et kristent trossamfunn som er selvstendig ...

Se også prinsipper for definering nedenfor.

Innledningsdefinisjonen skal være en leksikonartikkel i miniatyr. Den forteller leseren hvem eller hva artikkelen handler om, og hvorfor temaet er viktig nok til å være omtalt i Store norske leksikon. Typisk avsluttende karakteristikker legges opp i artikkelstart, som vurderingen av en komponists betydning for samtid og ettertid.

  • Relevant: Vilhelm Bjerknes (1862-1951) var en norsk fysiker og meteorolog. Han var en av grunnleggerne av den moderne meteorologien...
  • Relevant: Franz Waxman var en tysk komponist og dirigent, spesielt kjent for sine komposisjoner til film, og en av de viktigste komponistene fra Hollywoods «gullalder»-periode.
  • Ikke relevant: Henrik Ibsen, norsk forfatter, sønn av Marichen (f. Altenburg) og Knud Ibsen.

Innledningsdefinisjonen skal gi leseren fotfeste før det drar seg til med faglig tungt stoff, og bruke minst mulig vanskelig språk. 

  • Riktig: bensin, lettantennelig væske av hydrokarboner ...
  • Galt: bensin, fellesnavn for en blanding av forskjellige hydrokarboner som utgjør en lettbevegelig, flyktig, fargeløs og lettantennelig væske som fremstilles ved destillasjon av petroleum, ved hydrogenering av brunkull, ved cracking av relativt høymolekylære hydrokarboner eller ved polymerisasjon av meget lavmolekylære hydrokarboner.
  • Riktig: Borobudur, buddhatempel på Java ...
  • Galt: Borobudur, monumentalt buddhatempel på Java ...

Når det er uunngåelig med spesialtermer i innledningsdefinisjonen, må de ikke komme før oppslagsordet er definert på en allment forståelig måte. Spar på kruttet iallfall til etter første komma:

  • polyetylen er et plastmateriale, en termoplastisk polymer som dannes ved ...

Ingressen i artiklene starter med den første innledningsdefinisjonen, og etterfølges så av 2-5 linjer som innleder artikkelen. Ingressen skal gi en oppsummering av de viktigste punktene i artikkelen.

For lengre artikler, som jødedom og den franske revolusjonen, kan ingressen bestå av flere avsnitt for å gi en enklere versjon av innholdet til yngre lesere.

  • Ingressen skal begynne med en kort og forståelig førstesetning
  • Hvis du bare leser ingressen, vil du fortsatt ha fått med deg det vesentlige
  • Den viktigste informasjonen skal være med i ingressen
  • En ingress skal ikke være på mer enn 700 tegn. Unntaket er for lange artikler.

Biografiene i papirleksikonet hadde ikke ingresser på grunn av plassmangel. De var også gjerne skrevet kronologisk. Det er ikke en struktur vi ønsker. Under er et eksempel på en biografi med god ingress:

  • Erlend Loe, født 1969, er en norsk forfatter, barnebokforfatter og filmkritiker. Han har blant annet gitt ut de kritikerroste romanene Tatt av kvinnen (1993), Naiv. Super. (1996) og L (1999). 

Ingressen skal starte med en definisjon, men hvor presis og utfyllende denne kan være kommer an på emnet for artikkelen.

«Diamant» er et eksempel på et begrep som er helt entydig for fagfolk. Samtidig vil den presise og utfyllende definisjonen av diamant være vanskelig å forstå for mange lesere. Derfor innledes artikkelen med en kort, forenklet definisjon. Resten av ingressen kan dermed brukes på å oppsummere det øvrige innholdet i artikkelen om diamant. Lesere som vil vite nøyaktig hva som gjør diamant forskjellig fra grafitt, kan lese det lengre ned i artikkelen. 

  • Diamant er et mineral som i likhet med grafitt består av rent karbon. Diamant er det hardeste av alle stoffer, og brukes derfor til mange tekniske formål.  Diamanter er også mye brukt til smykker. Diamanter dannes naturlig ved stort trykk i Jordens mantel og kommer til overflaten ved vulkansk aktivitet. I dag fremstilles kunstige diamanter i langt større omfang enn utvinningen av naturlige diamanter. 

«Roman» er derimot et komplekst begrep hvor det kan være ulike meninger om avgrensningen blant fagfolk. Derfor er hele ingressen brukt som en utfyllende og forklarende definisjon. Definisjonen er brutt opp i flere deler for å gjøre den lettere å forstå:

  • Romanen er en lang, oppdiktet fortelling. Sjangeren har tre viktige kjennetegn: fiksjon, prosa og lengde. At romanen er fiksjon vil si at den er oppdiktet og hører til skjønnlitteraturen, ikke til sakprosaen. Romanen er en prosafortelling, og den deles dermed ikke inn i verselinjer slik som sjangrene epos og lyrikk. Romanen er også lengre enn korte prosafortellinger som eventyr og novelle.

«Hebraisk» er ikke et komplekst begrep. Definisjon og ingress kan derfor brukes til å forklare hva språket er og hvilken betydning det har:

Innenfor medisin og tilstøtende fagområder må vi være særlig påpasselige med å bruke terminologi som alle forstår. Her er det svært viktig at definisjonen og ingressen er tilgjengelig for alle. Vi må angi både de folkelige og vitenskaplige termene.

  • Artrose eller osteoartrose er den medisinske betegnelse på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd. Det kalles også en degenerativ leddlidelse og arthritis deformans. Det er spesielt leddbrusken som primært er rammet. Leddene som hyppigst er affisert av artrose, er kneledd, fingerledd (midtledd, ytterledd og tommelens rotledd), stortåens grunnledd og hofteledd.

Definisjoner skal følge alminnelige prinsipper for definering: Oppslagsordet og definisjonens hovedord skal (som hovedregel) ha samme ordklasse / setningsfunksjon / bøyning. Er oppslagsordet et verb i infinitiv, skal forklaringen normalt innledes med et verb i infinitiv. Er oppslagsordet et substantiv i flertall, skal forklaringen normalt innledes med det også.

Se opp for startvegring. Definisjonen skal innledes rett på, uten snikk-snakk-ord som «betegnelse for»:

  • Riktig: Ruderatplanter er planter som særlig forekommer der mennesker har grepet inn i de naturlige forhold ...
  • Galt: Ruderatplanter, økologisk betegnelse for planter som særlig forekommer der mennesker har grepet inn i de naturlige forhold...

Unntak: Når vi vil uttrykke forbehold om bruken av termen. For eksempel:

  • feilaktig betegnelse for
  • alminnelig betegnelse for
  • eldre betegnelse for

Definisjonen inngår i ingressen og skal være allment forståelig. Som hovedregel skal alle ord som brukes i definisjonen være definert andre steder i leksikonet.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.

Kommentarer

22. januar 2014 skrev Anne Marit Godal

Hei!

Her forsto eg ikkje heilt kva du tenkte på: Kva webadresse meiner du?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.