Forkortelser

Store norske leksikon skal presentere kunnskap på en så lettfattelig og lettlest måte som mulig innen sine felt. Noen artikler vil naturlig være mer krevende enn andre, men målet er at språket i minst mulig grad skal stå i veien for at leseren skal forstå innholdet i artikkelen. Derfor forsøker vi i størst mulig grad å skrive ut forkortelser. Vi bruker ikke bl.a., m.m., f.eks., e.l., osv., men skriver ordene helt ut.

Hensikten er likevel hele tiden at artiklene skal være så enkle å lese som mulig. Vi forholder oss derfor pragmatisk til enkelte unntak.

Mål og vekt

Velkjente forkortelser for mål og vekt som km, m, dm, cm, mm, kg, g og mg er ofte lettere å lese enn hele ordene, særlig hvis ordene forekommer mange ganger i samme artikkel. Forkortelsene skrives uten punktum.

Vi bruker ikke forkortelser for mindre velkjente mål, som hl, hg eller da (hektoliter, hektogram og dekar).

Mange geografiartikler gjentar moh., og forkortelsen kan da være enklere å lese enn meter over havet. Merk at punktum kun settes etter forkortelsen, ikke mellom hver bokstav. Vi bruker ikke hoh. (høgd/høyde over havet).

Tid

Vi skriver også fvt. og evt., ikke før/etter vår tidsregning. Også det med punktum etter hele forkortelsen. Det er lov å bruke f.Kr. eller e.Kr. i artikler under kristendommen.

Vi skriver km/t uten punktum.

Cirka bør skrives ut, men kan i noen tilfeller der det forekommer mange i samme artikkel forkortes til ca. med punktum etter. Merk at det ofte er bedre å variere språket med for eksempel med om lag, rundt eller omtrent enn å bruke cirka.

Denne artikkelen er en del av Forfatterveiledningen.