Dette er en mal for hvordan artikler i klinisk kjemi skal se ut i SML. Her beskrives målgrupper, lengde og hvilket innhold som hører med i omtale av en prøvesvarskode.
Artikkelen om CRP følger denne malen.
SNL har også en rekke korte artikler i kategorien prøvesvarskoder. Disse er laget for å henvise til artiklene i kategorien klinisk kjemi. Prøvesvarskode-artiklene har en egen mal.
Målgruppene er varierte. Detaljnivå og språklig nivå bør ta hensyn til målgruppene. På nettet finnes det en god del informasjon om alle klinisk-kjemiske prøver, for eksempel hos Fürst. Disse har imidlertid ofte et avansert språk. Våre artikler skal ha en allment tilgjengelig språkdrakt.
Målgrupper:
Artikkelen skal være maks 5000 tegn. Ofte kan den være atskillig kortere.
Som hovedregel bør artikler innen klinisk kjemi følge denne rekkefølgen med innhold:
Definisjon om hva stoffet er for noe. Så må det i et par setninger oppsummeres at man kan måle dette, hvordan det gjøres og hvorfor man måler dette.
Dette avsnittet kan også ha en annen tittel. Her beskrives det som er nødvendig å vite om stoffet for å forstå hvorfor prøven tas. Den mer dyptgående forklaringen av hva stoffet faktisk gjør i kroppen kan komme i siste avsnitt.
Her skal det stå tydelig hvordan dette måles, hvem som gjør det og hvor (sykehus, legekontor). Det må forklares hvorfor man måler dette (klinisk problemstilling) og hva man ønsker å vurder. Det må stå hvilken enhet som brukes i målingen, for eksempel mg/l. Vi bør også oppgi omtrentlig referanseområde, gjerne med standardformuleringen «Ulike laboratorier bruker ulike grenseverdier (referanseområder) for hva som er normalt.»
Det skal videre forklares hva et høyt svar eller lavt svar betyr.
Her kan eventuelt forklares den biokjemiske rollen stoffet har i kroppen.
Kan sløyfes. Hvis det er noe veldig interessant å fortelle om historikken, kan det komme her.
Alle artikler, også de små, skal avslutte med overskriften Les mer. Her lenker man til aktuelle artikler som er relevante.
Redaktør kan eventuelt forsøke å finne et bilde til som viser stoffets rolle i kroppen.
Mange av disse artiklene kan ta utgangspunkt i Nasjonal brukerhåndbok i klinisk kjemi (ekstern lenke). Man kan også hente inspirasjon fra Fürst (ekstern lenke) eller diverse metodebøker fra universitetssykehusene. Boka «Klinisk biokjemi og fysiologi» av Hagve og medarbeidere er også god.
Ta kontakt med redaktør hvis du har innspill til malen.
