Alle grunnstoffer skal ha egen artikkel. Dette er en veiledning for å skrive artikler om grunnstoffene.
Artiklene skal gi en allment tilgjengelig innføring i grunnstoffet. Artikkelen må derfor ha et bredt perspektiv og et enkelt språk.
Eksempel på artikkel som følger denne malen er ... [vi får vente og se!]
Artikler om grunnstoffer skal ha artikkeltype «grunnstoff». Redaktør skal sørge for det. Artikkeltypen gir to faktabokser, selv om det bare er ett redigeringsvindu for dem.
Den første faktaboksen kommer høyt oppe i artikkelen, etter første linjeskift. Der er det opplysninger om etymologi, engelsk navn, atomsymbol, atomnummer og relativ atommasse.
Den andre faktaboksen kommer helt nederst i artikkelen og inneholder felter for smeltepunkt, kokepunkt, massetetthet, oksidasjonstall og elektronkonfigurasjon.
Artikkelen skal begynne med en definisjon. Noen standarddefinisjoner er for eksempel:
Videre må innledninga løfte fram det som er interessant for et allment publikum. Det betyr at smeltepunkt og andre kjemiske egenskaper i de fleste tilfeller ikke trenger å være omtalt her. Det er mye mer interessant å vite at et grunnstoff brukes i industri eller i kjernekraft. Eller at det er essensielt for alt liv på jorda.
Artiklene bør ha samme rekkefølge på de følgende delene. Det gjør det lett for leserne å navigere i dem, og enkelt for forfattere og redaktører å sammenligne artiklene.
Brukes stoffet i industrielle sammenhenger? Har vi noen tall som viser omfang av bruk? Brukes bestemte isotoper i noen sammenhenger (C14-datering, kjernekraft)? Vi kan gjerne ha egne overskrifter som «Heliumballonger» eller «Neonlysrør». Slike overskrifter gjør at artiklene kommer høyt opp i trefflisten til google.
I bruk kan vi gjerne også ha med kuriosa.
Hvor i verden finnes grunnstoffet? Lufta, jordskorpa, mineraler, organismer? Er det mer utbredt i noen land eller regioner av verden? Lages det kanskje bare i kjernefysiske eksperimenter?
Hvis grunnstoffet bidrar til forurensing, kan det enten beskrives under forekomst eller som en egen underoverskrift.
Her skal det stå om stoffet har en spesiell rolle i organismer (encellede, planter, dyr, sopp). Stoffer som er spesielt viktig for menneskekroppen skal ha en egen SML-artikkel med presisering fysiologi, for eksempel «kalsium – fysiologi». I den generelle artikkelen skal det stå kort om hvorfor grunnstoffet er viktig og om det er som rent grunnstoff eller som en forbindelse. Det bør også stå om giftighet.
I historikken bør det stå om hvordan grunnstoffet ble oppdaget. Hvis stoffet var viktig i ulike sammenhenger tidligere, kan det også være omtalt her, som for eksempel jernets betydning for jernalderen eller blyets påvirkning gjennom vannrør.
Hvis stoffet fremstilles i ren form, bør det forklares overordnet hvordan. Hvis det er noen forbindelser som er viktige å fremstille, kan det forklares overordnet og eventuelt henvises videre til i artikkel om forbindelsen.
Beskrivelse av grunnstoffet i ren form (ved «normalt» trykk og temperatur): aggregattilstand, lukt, smak, farge. Om det er noe spesielt å si om de ulike aggregattilstandene, kan det komme her. Løselighet, brennbarhet?
I noen tilfeller kan omtale av forbindelser skilles ut i en egen artikkel, det gjelder for eksempel blyoksider.
I noen tilfeller er det avgjørende å omtale isotoper. Disse kan omtales under en overskrift 2 under kjemiske egenskaper.
Radioaktivitet trenger ikke omtales i alle artikler om grunnstoffer, men bør omtales i de radioaktive grunnstoffene.
Første bilde skal vise stoffet i ren form hvis mulig. Images of chemical elements har en del fine bilder som er lisensiert under CC BY 3.0.
