Mal for artikler om kulturplanter

Det må jobbes spesielt med artiklene om kulturplantene og nyttevekstene i leksikonet. Ved siden av den typiske botanikken (utbredelse, habitat, systematikk, anatomi, fysiologi, pollinering) er leserne opptatt av hvordan veksten dyrkes, hvilke sykdommer og plantemidler man kan bruke, men også av bruk, ernæring og de økonomiske, samfunnsmessige og historiske sidene ved produksjon.

Vi jobber tverrfaglig og slipper til fagfolk fra flere fagmiljøer, slik det er gjort med artikkelen hvete. Under hver overskrift står det hvilken kompetanse som skal skrive.

Vi brukee API-et til å importere strukturert info om for eksempel næringinnhold, utbredelse, produksjonstall etc. Se avsnittet om artikkeltype og faktabokser.

Nedenfor vises overskrifter vi bruker. Dette er en maksimumsmodell. Ofte vil det være naturlig å sløyfe eller slå sammen.

• Innledning (ingress pluss evt et avsnitt eller to om artikkelen er lang)
• Beskrivelse
• Sorter
• Utbredelse, voksested, herdighetssoner
• Jordbruk
• Importvern
• Hagedyrking
• Formering
• Lagring
• Forveksling (matsopp/giftig sopp)
• Tilbereding
• Ernæring
• Næringsinnhold
• Annen bruk
• Betydning for andre organismer (inkludert hvem som spiser eller bruker den)
• Forurensing, miljø
• Systematikk
• Historie

Ingressen skal si det viktigste og oppsummere hovedpunkter i artikkelen, typisk en setning fra hver hoveddel.

Gulrot er en slekt som hører til skjermplantefamilien. Det finnes omlag 22 arter, både ville og dyrkede. Gulroten tåler det norske klimaet godt, og den dyrkes i hager og kasser, men det er også stor jordbruksproduksjon og det er relativt lite import av gulrøtter til Norge. Det er selve roten til planten som spises, og den kan spises rå eller tilberedes på mange måter. Gulroten er rik på betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. Som kulturplante har gulrot en lang historie. Den kom fra Asia til Europa for 2 000 år siden. I Norge er den kjent fra rundt 1660.

Beskriver plantens form og farge. Alle plantedelen beskrives, men spesielt den plantedelen som utnyttes.

Gulroten kan være spisse butt og rund. Fargen er vanligvis oransje, men det finnes også hvite, gule, lilla og sorte gulrøtter.

• Vekstform
• Stamme
• Grener
• Blomster
• Frukter
• Røtter
• Ved
• Never

• Presenter de vanligste sortene og hva som er spesielt med dem.
• Hvem som eier og har patentert sortene.

• Hvor i verden planten vokser vilt og dyrkes.
• Herdighetssoner i Norge
• Hva slags temperatur og jordsmonn trives planten i.

• Her står det om produksjon og import.
• Produksjonen av planten i Norge foregår fra mai til august.
• Avling per daa.
• Produksjon i verden og Norge siste 50 år.
• Største produsenter.

Bør skrives av en fagperson som gjør dette i mange nyttevekster.

• Tollvern
• Støtteordninger.

Hvem: Bør skrives av en fagperson som tar for seg den politiske biten i mange artikler

I Norge driver mange hobbydyrking av gulrot på friland eller i kasser.

Når på året skjer ting. Pollinering, frø, osv. Vegetativ formering. Stiklinger.

Hvordan man lagrer matvaren og ulike hensyn. For eksempel: Gulrot har tynt skall og taper fuktighet fortere enn for eksempel potet.

• Kan nytteveksten spises rå?
• Må den forvelles før bruk?
• Er den farlig, evt hvor farlig? Hvis farlig bør det stå nummer til gifttelefon.
• Kan den forveksles bør det stå kjennetegn som skiller artene.

Kokes, stekes, bakes, males, råkost, syltes.

• Gulrot har et høyt næringsinnhold. Den er rik på betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. Men hva er dette viktig for?
• Fiber, hva er det evt viktig for?
• Hva skjer med næringsinnhold og fiber ved lagring og tilbereding?

Hvem skriver: fagansvarlig for ernæring skriver på tvers av kategoriene.

Farging, sengehalm, armering, papirproduksjon, ornament osv.

Symbiose, trives sammen med, blir spist av.

Sykdommer/parasitter/patogener

Klimaendringer, biedød

• Gulrot er en slekt i skjermplantefamilien. Det finnes 22 arter gulrøtter.
• Nærmeste ville slektninger er...

Kilder: Vi bruker APG4 og Artdsdatabanken. Hvis det er forskjell har APG4 forrang.

Kategoritreet vil bli brukt til å generere faktaboks med systematikk, slik at det ikke er nødvendig å lage en oversikt over systematikken i artikkelen, man kan i stedet beskrive med tekst hva som er viktig å kjenne til mtp slektskap og evolusjon.

• Hvor lenge har den vært i bruk/dyrka
• Kulturhistorie
• Symbolikk

• plantefamilien
• nyttevekster
• aktuelle artikler om dyrking
• aktuelle artikler om økologi

• Artsdatabanken:
• Tree of life
• FAO
• Statistisk sentralbyrå om jordbruk:
• Opplysningskontoret for frukt og grønt: gulrøtter

3-5 titler

Poenget med litteraturdelen er å gi leseren noen tips til oversiktsverk om nyttevekster og spesialverk om sorten, altså hvor neste skritt er på stigen. Poenget er ikke å gi en uttømmende liste.

• Navn på norske arter: Artsdatabanken
• Navn på norske sorter: Mattilsynets offisielle sortsliste
• Navn på internasjonale sorter: (mangler)
• Systematikk: APG4 og Artsdatabanken. Ved ulikhet velger vi APG4.
• Utbredelse: GBIF
• Næringsinnhold: matvaretabellen
• Produksjon Norge Statistisk sentralbyrås sider om jordbruk
• Produksjon internasjonalt FAOSTAT
• Parasitter/patogener: Plantevernleksikonet

Andre nyttige sider

• Artsdatabanken
• Tree of life web
• Encyclopaedia of life
• Opplysningskontoret for frukt og grønt

Artikkeltypen Art (arter og sorter) gir en rekke felt i faktaboksen.

Noen faktabokser vil bli importert automatisk, som næringsinnhold og systematikk. Dette trenger man altså ikke forfatterne å tenke på.

Noen faktabokser redigeres av forfatteren. Man redigerer faktaboksen ett sted, men det blir vist som to separate bokser. Sentral informasjon vises høyt i i artikkelen. Informasjon om tidligere vitenskapelig navn og ulike ID-er vises helt nederst. Man kan redigere følgende felt. De som ikke fylles ut blir ikke vist.

• Uttale
• Også kjent som
• Vitenskapelig navn
• Tidligere vitenskapelig navn
• Beskrevet av
• Bruk
• Opprinnelsessted
• Viktigste varieteter
• Årlig global produksjon (FAO) (oppdateres samlet av redaksjonen)
• Årlig norsk produksjon (oppdateres samlet av redaksjonen)
• ArtsdatabankenID
• EOL ID
• GBIF ID
• FAO id

• Tabell med utvikling av årlig global produksjon. Denne er hentet automagisk gjennom API-et for en rekke arter
• Næringstabell (skal hentes inn automagisk)
• Herdighetssoner som matcher utbredelsesområde for ville planter.

• Toppbildet skal vise at man har kommet til rett sted og gi en god opplevelse av å være på siden.
• Første bilde skal vise arten
• Bilde av dyrking, for eksempel en åker
• Bilde av produksjon, for eksempel tresking av korn
• Bilde av bruk, for eksempel bakst
• Bilde av produkt, for eksempel et brød
• Bilder i galleriet er hentet inn automagisk via API-et, etter avtale med Biopix.