Dette er en veiledning til å skrive artikler om litterære sjangere. Leksikonet skal ha artikler om alle viktige sjangere innen skjønnlitteratur og sakprosa. Artiklene skal gi en god forståelse av typiske kjennetegn, virkemidler og sjangerens betydning i det litterære kretsløpet og i samfunnet forøvrig. Artikkelen skal gi eksempler på sentrale verk og utøvere og vise sjangerens historiske utvikling.
Mal for artikler om litterære sjangere
Ulike leseres behov
Artiklene i leksikonet skal dekke ulike leseres behov.
- For ungdomsskoleelever er sjangerkunnskap viktig, og de er flittige brukere av leksikonet. De trenger kunnskap om kjennetegn og virkemidler, slik at de kan gjenkjenne sjangere og skjønne hvordan ulike typer litteratur funker og kan leses.
- For vanlige lesere er sjangerartiklene en vei inn i faget og det gir forståelse for tradisjoner, for eksempel hvordan Knausgårds bøker inngår i en selvbiografisk tradisjon.
- For studenter er det viktig å forstå utviklingen av sjangrene.
- For forskere gjør leksikonartikler det lett å bli kjent med en fagtradisjon. Her får de gode definisjoner og tips om referanseverk når de går inn i et nytt felt.
- For journalister og skribenter gir sjangerartiklene bakgrunnsinfo og punkter til faktabokser.
Innledning
Ingressen skal si hva de viktigste kjennetegnene er og nevne noen sentrale utøvere og verk. «Novellen er en kort, oppdiktet fortelling. Eksempler på romanerer: ....»
I andre avsnitt er det mulig å si mer om hovedpunktene fra andre mellomtiltler som virkemidler, betydning og historie.
Kjennetegn
Punktliste over viktigste kjennetegn. For eksempel slik:
Romanen har tre viktige kjennetegn: fiksjon, prosa og lengde.
- At romanen er fiksjon, vil si at den er oppdiktet og hører til skjønnlitteraturen, ikke til sakprosaen.
- Romanen er en prosafortelling, og den deles dermed ikke inn i verselinjer slik som sjangrene epos og lyrikk.
- Romanen er også lengre enn korte prosafortellinger som eventyr og novelle.
Nærliggende sjangere
Det er viktig for leseren å forstå hvordan sjangeren plasserer seg i et landskap av andre sjangere. Artikkelen om novelle skjelner mellom roman og novelle. Artikkelen roman viser at sjangeren er en fleksibel sjanger som kan romme mye. Det kan også være relevant å skrive om undersjangere.
Virkemidler
Artikkelen om satire har egne mellomtitler for utskjelling, ironi og latterliggjøring.
Lyrikk har egne mellomtitler for:
- Form og klang
- Lyrisk jeg
- Språklige bilder
Historie
Historien inndelt i epoker, typisk 1800-tallet, 1900-tallet.
Teori
Her er vi kommet så langt ned i artikkelen at unge lesere har falt av. Her kan vi være litt mer faglig nerdete og skrive om for eksempel novelleteori.
Et utvalg sentrale sjangerutøvere
Noen tips til å finne forfatterskap, delt på perioder. Bør ikke være lang.
Les mer i Store norske leksikon
- sjanger (teoribegreper)
- epikk (overordnet sjanger)
- roman (nærliggende sjangere)
- novelette (undersjanger eller lignende)
Litteratur
Her listes noen viktige verk om sjangeren. Det skal ikke være en uttømmende liste, typisk 3 til 5 verk. Det skal ikke være for vrient, det skal vise neste trinn på læringsstigen.
For eksempel:
- et oversiktsverk om litterære sjangere
- en bok om sjangeren internasjonal
- en bok om sjangeren i norsk litteratur
- en artikkel om moderne sjangerutøvere,
- en bok om sjangerteori