Historia skal gje info om dei viktigaste periodene og skiftene til avisa. Oppstart, store endringar i redaksjonell praksis, profil, format og teknologiskifter, skifte i eigarskap.
Historia bør helst stå kronologisk, men noko kan stå tematisk om det er lettare på den måten.
Historia bør ha mellomtitler når det er fleire enn tre avsnitt. Historie i overskrift 1 mellomtitlar i overskrift 2. Mellomtittel kan til eksempel vere ein periode, ein person eller eit skifte. Mellomtitler gjer det og enklare å strukturere stoffet.
Oppstarten, tilknytning til parti, krigsåra, oppkjøp, endringar i folketal som følgje av ny industri, ny konkurranse, nytt format, sentrale redaktørar som enten sit lenge eller som i kraft av stillinga tar ei viktig rolle i ei sak, til eksempel Hegna “Ingen nordmann til salgs” eller Selbekk i Karikaturstriden.
- Oppstart og stil i den fyrste tida. Oppstarten er for gamle aviser gjerne knytt til utvikling av ein tettstad og at ein boktrykkjar kjem til bygda/byen. For dei eldste avisene er det kanskje interessant å seie noko om balansen mellom kommentar, journalistikk og annonser. Nokre har historier om ein særskild personlegdom som er viktige i avisas eigen historie.
- Partipresse. Om avisa høyre til Høgre, Venstre, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og så bortetter er interessant. Skifte frå eit parti til eit anna er viktig.
- Krigsåra – Krigsåra er ei viktig periode i historia til alle aviser. Var dei sensurerte, var dei NS-aviser, gjekk dei inn. Dette har og store konsekvensar for kva for aviser som klarar seg etter krigen.
- Partipressas fall
- Digitalisering av produksjon på 1980-talet.
- Konkurranse og fusjon
- Tabloid
- Digitalt skifte. Nokre er tidleg ute, andre seint. Når dei tek betaling abonnement kan vere interessant.
- Fleirmedial produksjon