Mal for artikler om skole og utdanning i verdens land

• Foreldre som skal bo i utlandet med barn og ungdommer
• Elever/studenter som skal på utveksling
• Lærere som får innvandrere i klassen som kommer fra et annet utdanningssystem
• Politikere som skal møte politikere i andre land
• Bistandsarbeidere
• Journalister, byråkrater og politikere som vil sammenligne norsk utdanningssystem med andre land.

Alle landartikler skal ha et standardisert avsnitt om skole og utdanning i landet. Mange land skal også ha en egen spesialartikkel. Når vi vurderer hvor mye vi skal skrive om ulike land, tar vi hensyn til hvor mye samarbeid Norge har med landet (utveksling, handel, bistand, innvandring) og hvorvidt det er interessante utdanningssystemer å beskrive.

Tittel på artikkel: Skole og utdanning i XXX (navn på land)

Kort ingress om hvordan utdanningssystemet er strukturert. Eksempel «utdanningssystemet i XXX (land) følger et 6-3-3 løp bestående av seks år barneskole, tre år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de er 14 år.».

Eksempler på relevant informasjon å inkludere i andre, tredje og eventuelt fjerde avsnitt.

• Hvordan er utdanningssystemet strukturert, hvor mange år på de ulike utdanningsnivåene og inndeling
• Hvorvidt utdanning er gratis og obligatorisk (hvor lenge)
• Hvem har ansvar for utdanning i landet (som regel myndighetene, eventuelt hvilke departement)
• I store linjer skille mellom private og offentlige aktører som tilbyr utdanning til befolkningen
• Hvilket eller hvilke språk det undervises i (eventuelt problematikk knyttet til etniske minoriteter)
• Omfang av utdanningssystem, hvor mange skoler, urbane-rurale forskjeller
• Nylige reformer og eventuelt noe om hvilke prioriteringer som foreligger innenfor utdanningspolitikken og større utfordringer som må adresseres fremover, f.eks. behov for å utdanne mange lærere, store frafall i skolen, lav kvalitet og læring

• Varighet og struktur på grunnskolen
• Hvor mange barn som innrulleres og eventuelt statistikk om frafall og utfordringer knyttet til dette
• Hva det undervises i (hvilke fag)
• Evt noe om førskoletilbud, hvor utstrakt dette er
• Hvordan skolen rangeres i sentrale undersøkelser som PISA
• I hvilken grad skolen er digitalisert og hvordan elevene rangerer på digital kompetanse i internasjonale undersøkelser

• Varighet og struktur på videregående skole
• Hvilke valgmuligheter finnes
• Hvor stor andel tar vgs

• varighet og struktur
• private og offentlige aktører
• hvilke type høyere utdanningsinstitusjoner (eksempelvis universiteter, akademier, høgskoler, religiøse universiteter osv).
• hvor stor andel tar høyere utdanning- opptakssystem

• relevant informasjon om endringer i utdanningssystemet. Betydelige og omfangsrike reformer og endringer som har funnet sted innenfor utdanningssystemet, for eksempel da et land ble uavhengig fra en kolonimakt.

Her inkluderes som regel disse artiklene:

• XXX (navn på land) befolkning
• Økonomi og nærinngsliv i XXX (land)
• Utdanning- og eventuelt andre relevante artikler

Her inkluderes som regel statistikk, relevante rapporter, nasjonale utdanningsplaner, lenke til myndighetenes nettsider (helst til utdanningsdepartementet).

Kilder som kan brukes for å innhente informasjon til artiklene:

• Utdanningsstatistikk fra UNESCO (analfabetisme, utdanningsnivå osv)
• Utdanningsstatistikk fra Verdensbanken
• Utdanningsstatistikk fra OECD (kun OECD land) inkl flere landsspesifikke rapporter
• World Education News + Reviews har flere gode landprofiler om utdanningssystem i ulike land
• Andre FN kilder som UNICEF (særlig knyttet til nøkterne analyser og statistikk og problemstillinger om andel barn utenfor skole f.eks) og UNHCR (om flyktninger og internt fordrevne)
• UNESCOs årlige Global Education Monitoring report (GEM-rapportene) som tar for seg ulike problemstillinger hvert år og inneholder gode landanalyser (også regionale) og statistikk
• Global Partnership for Education har gode beskrivelser av utdanningssituasjon i land som mottar bistand i forbindelse med nasjonale sektorplaner for utdanning som støttes av bistandsmidler med krav om at myndighetene i respektive land forplikter seg til å bruke betydelige midler av egne nasjonale budsjetter.
• Det er også nyttig å gjøre noen googlesøk på utdanning/utdanningssystem i det aktuelle landet for å se hvilke andre kilder som dukker opp og som blir mye lest av andre, og for å finne forskningsrapporter, kan også være nyttig å se på noen av disse for å sammenligne informasjon fra andre kilder, men ikke bruk ting med mindre det kommer fra en pålitelig og troverdig kilde.

• Bilder av elever og lærere i en typisk klasseromssituasjon, og da på ulike nivåer.
• Bilder av kjente institusjoner, som Harvard, Universitetet i Oslo etc.

Når det skal brukes bilder av elever under 18 år går vi til store byråer og store bistandsorganisasjoner som forventes å ha gode rutiner for klarering og lisensiering av bilder.

Merk at bilder av teknologi blir raskt utdatert og ikke kan stå for lenge. For eksempel er det vanskelig å finne klarerte bilder av norske elever som jobber på dagens digitale plattformer.

Fra noen land er det bilder tatt i bistandssammenheng som er tilgjengelig. Det bør da vurderes om bildet er representativt og evt. må det vurderes om det skal suppleres av et bilde som viser en annen del av utdanningssystemet. For eksempel er det artikler hvor vi både publiserer bilde av svært enkle og slitte klasserom på bygda og undervisningsrom med høyere standard fra byen.