Dette er en mal for hvordan sykdommer skal omtales i SML. Her beskrives målgrupper, lengde og hvilke elementer som hører med i omtale av en sykdom. Nederst er en veiledning for å finne bilder.

Artikkelen prostatakreft følger denne malen.

Målgrupper

Målgruppene er varierte. Detaljnivå og språklig nivå bør ta hensyn til målgruppene.

  • Pasienter som har fått en diagnose og som slår opp på mobilen.
  • Pårørende som vil orientere seg.
  • Helsepersonell som skal ha en rask oversikt.
  • Studenter som skal lære faget og få en første innføring.
  • Journalister som skal skrive en sak og trenger bakgrunnsinfo og punkter til faktaboks.

Lengde

Som hovedregel skal ingen artikler være lengre enn 10 000 tegn. For å finne antall tegn kan man kopiere teksten og lime den inn i et Word-dokument eller på en nettside som CharacterCounter (ekstern lenke).

I noen tilfeller kan det lønne seg med en oversiktsartikkel og egne artikler om undertyper. Diabetes er et godt eksempel på en oversiktsartikkel. Vi har egne artikler om diabetes type 1 og diabetes type 2.

Elementer

Leksikonet har artikler om veldig mange sykdommer. De fleste artiklene bør omtale elementene som kommer under. Noen sykdomsartikler, spesielt de svært sjeldne, er ofte bare ti linjer lange. De kan følge samme rekkefølge som malens overskrifter antyder, men trenger ofte ikke selve overskriftene.

Ingress

Starten på artikkelen har en definisjon som forteller at det er en sykdom/tilstand og hvilket organsystem som er rammet. Deretter noen ord om hvor vanlig sykdommen er, hva den kommer av og om den er farlig.

I større sykdomsartikler er det ofte greit med et resymé av hele artikkelen. Tommelfingerregelen er én setning fra hvert av overskriftene, og i samme rekkefølge.

Forekomst

Prevalens eller insidens, avhengig av hva som er relevant. Gjerne med beskrivende adjektiv: svært vanlig, vanlig, sjelden, svært sjelden. Rammer sykdommen grupper? Kvinner/menn; gamle/unge; etnisitet; geografi.

Årsaker

Årsaken beskrives, eventuelt forklares det at årsaken er ukjent. Ta gjerne med riskofaktorer (eventuelt som eget avsnitt).

Sykdomsutvikling

Hvis det er nok å si om utviklingen, kan det gjøres her. Ellers kan dette beskrives under årsaker. Da faller «Sykdomsutvikling» bort.

Symptomer og funn

Forløpet med utvikling av både subjektive symptomer og objektive funn.

Diagnostikk

Hvem (hvilke spesialister) undersøker og diagnostiserer tilstanden? Hva slags undersøkelser ligger til grunn? Nevn gjerne også sykehistorie. Hva er flyten i utredningen? Trengs både primær- og spesialisthelsetjenesten?

Forebygging

Hvis relevant bør forebygging beskrives (vaksine, beskyttelsesutstyr).

Behandling

Ulike behandlingsmetoder beskrives i den rekkefølgen de forsøkes. Det bør også komme fram hvem som behandler eller hvor behandlingen foregår. Hvor lenge varer behandlingen? Hvis det er fare for tilbakefall eller forhindring av komplikasjoner, bør det beskrives. Finnes det en organisasjon eller forening for sykdommen kan det nevnes her.

Prognose

Blir man frisk? Hvor lang tid tar det? Hvis sykdommen er dødelig, skal dette oppgis i prosent eller andel. Her kan også komplikasjoner omtales.

Historikk

Noen sykdommer har en interessant historie eller plass i kulturen som bør beskrives. Eksempler er syfilis og epilepsi.

Alle artikler, også de små, skal avslutte med overskriften Les mer.

Les mer i Store norske leksikon

  • sykdommer i [organsystem]
  • relevant organ eller organsystem
  • utløsende årsak

Eksterne lenker

  • Organisasjon eller forening for sykdommen
  • Helsebiblioteket eller annen kilde hvis det er bra (f.eks. nasjonalt kompetansesenter)

Bilde

Vi etterstreber å ha bilder i alle artikler. Disse gjør det lettere å lese artiklene og gjør at artiklene våre kommer høyere i google-søk. For best google-rangering lønner det seg at bildets filnavn er relevant (gjerne navn på sykdommen) og at navnet på sykdommen forekommer i bildeteksten.

  • Gjerne bilde av sykdommen hvis den lar seg fremstille.
  • Bilde av friskt organ for å vise fysiologiske forhold som forklares i sykdomsutvikling.
  • Av og til er det relevant å vise statistikk over utvikling i forekomst. Kan hentes fra folkehelseinstituttet.
  • Bilde av risikofaktor eller årsak.

Det er flere ulike kilder til bilder. Vi kan bare bruke bilder hvor bildet har en tydelig lisens. Redaktørene kan ofte hjelpe til med å oversette tekst i bildene. Noen relevante kilder:

  • Shutterstock (ekstern lenke): Bildebyrå med veldig mange bilder. Redaktørene har abonnement og kan kjøpe bilder herfra. Finn gjerne et bilde og send lenken til bildet til redaktør, så laster redaktøren opp bildet. Skriv gjerne forslag til bildetekst.
  • Radiopaedia (ekstern lenke): Bildebank med radiologiske bilder. Alt er under lisensen CC BY NC SA 3.0.
  • Dermnetnz (ekstern lenke): Bildebank med dermatologiske bilder. Alt er under lisensen CC BY NC ND 3.0.
  • Verdens helseorganisasjon – WHO: Noe uoversiktlig, men som regel kan vi bruke bilder fra deres nettsteder. Spør gjerne redaktør om dette.