Dette er en mal for hvordan sykdommer skal omtales i SML. Her beskrives målgrupper, lengde og hvilke elementer som hører med i omtale av en sykdom. Nederst er en veiledning for å finne bilder.
Artikkelen prostatakreft følger denne malen.
Dette er en mal for hvordan sykdommer skal omtales i SML. Her beskrives målgrupper, lengde og hvilke elementer som hører med i omtale av en sykdom. Nederst er en veiledning for å finne bilder.
Artikkelen prostatakreft følger denne malen.
Målgruppene er varierte. Detaljnivå og språklig nivå bør ta hensyn til målgruppene.
Som hovedregel skal ingen artikler være lengre enn 10 000 tegn. For å finne antall tegn kan man kopiere teksten og lime den inn i et Word-dokument eller på en nettside som CharacterCounter (ekstern lenke).
I noen tilfeller kan det lønne seg med en oversiktsartikkel og egne artikler om undertyper. Diabetes er et godt eksempel på en oversiktsartikkel. Vi har egne artikler om diabetes type 1 og diabetes type 2.
Leksikonet har artikler om veldig mange sykdommer. De fleste artiklene bør omtale elementene som kommer under. Noen sykdomsartikler, spesielt de svært sjeldne, er ofte bare ti linjer lange. De kan følge samme rekkefølge som malens overskrifter antyder, men trenger ofte ikke selve overskriftene.
Starten på artikkelen har en definisjon som forteller at det er en sykdom/tilstand og hvilket organsystem som er rammet. Deretter noen ord om hvor vanlig sykdommen er, hva den kommer av og om den er farlig.
I større sykdomsartikler er det ofte greit med et resymé av hele artikkelen. Tommelfingerregelen er én setning fra hvert av overskriftene, og i samme rekkefølge.
Prevalens eller insidens, avhengig av hva som er relevant. Gjerne med beskrivende adjektiv: svært vanlig, vanlig, sjelden, svært sjelden. Rammer sykdommen grupper? Kvinner/menn; gamle/unge; etnisitet; geografi.
Årsaken beskrives, eventuelt forklares det at årsaken er ukjent. Ta gjerne med riskofaktorer (eventuelt som eget avsnitt).
Hvis det er nok å si om utviklingen, kan det gjøres her. Ellers kan dette beskrives under årsaker. Da faller «Sykdomsutvikling» bort.
Forløpet med utvikling av både subjektive symptomer og objektive funn.
Hvem (hvilke spesialister) undersøker og diagnostiserer tilstanden? Hva slags undersøkelser ligger til grunn? Nevn gjerne også sykehistorie. Hva er flyten i utredningen? Trengs både primær- og spesialisthelsetjenesten?
Hvis relevant bør forebygging beskrives (vaksine, beskyttelsesutstyr).
Ulike behandlingsmetoder beskrives i den rekkefølgen de forsøkes. Det bør også komme fram hvem som behandler eller hvor behandlingen foregår. Hvor lenge varer behandlingen? Hvis det er fare for tilbakefall eller forhindring av komplikasjoner, bør det beskrives. Finnes det en organisasjon eller forening for sykdommen kan det nevnes her.
Blir man frisk? Hvor lang tid tar det? Hvis sykdommen er dødelig, skal dette oppgis i prosent eller andel. Her kan også komplikasjoner omtales.
Vi etterstreber å ha bilder i alle artikler. Disse gjør det lettere å lese artiklene og gjør at artiklene våre kommer høyere i google-søk. For best google-rangering lønner det seg at bildets filnavn er relevant (gjerne navn på sykdommen) og at navnet på sykdommen forekommer i bildeteksten.
Det er flere ulike kilder til bilder. Vi kan bare bruke bilder hvor bildet har en tydelig lisens. Redaktørene kan ofte hjelpe til med å oversette tekst i bildene. Noen relevante kilder: