Artiklene i Store medisinske leksikon bør ha et enhetlig språk. Nedenfor følger noen retningslinjer for hvordan medisinske begreper skal benyttes i Store medisinske leksikon.

Hvis det er naturlig å benytte det latinske navnet på en anatomisk struktur, så bør det latinske navnet stå i parentes bak det norske ordet. Av og til brukes det latinske eller greske navnet mest, for eksempel prostata heller enn blærehalskjertelen, og da benytter vi bare fremmedordet (prostata).

Vi skriver kneskålen og buken fremfor patella og abdomen. Det er ikke nødvendig å skrive de medisinske betegnelsene bak alle norske betegnelser. Disse skal stå i faktaboksen under Også kjent som.

Hvis det latinske eller greske ordet ikke også er det dagligdagse ordet skal det skrives i kursiv. For eksempel skriver vi skreddermuskelen (musculus sartorius) og prostata (uten kursiv).

Mange tilstander har både en dagligdags og en medisinsk betegnelse. Vi bruker i hovedregelen den norske, dagligdagse betegnelsen. For eksempel har vi en hovedartikkel som heter høyt blodtrykk – ikke hypertensjon. Artikkelen hypertensjon skal også finnes, men den skal henvise og lenke direkte til artikkelen om høyt blodtrykk. Standardform for slike artikler er: «Hypertensjon er det samme som høyt blodtrykk.»

Av og til er den daglige betegnelsen for upresis til at det kan være tittelen på en hovedartikkel. For eksempel blodoverføring. Blodoverføring er en type transfusjon, i likhet med blodplate- og plasmatransfusjon. Norsk har ikke noe overbegrep som dekker alle typer transfusjon, derfor må artikkelen hete transfusjon. Artikkelen blodoverføring bør være kort og forklare at blodoverføring er en type transfusjon.

Vi bruker bestemt form på menneskets organer, i flertall og i entall, avhengig av hvor mange av organet mennesker har. Et unntak er øyet, som omtales i entall. Vi har ofte artikler om dyrenes hjerte, lever og øye, og oppslagsordet for disse er i ubestemt form.

Mange fenomener bør ha separat artikkel for medisinsk omtale og generell omtale, for eksempel omtales grunnstoffet oksygen i artikkelen oksygen, mens de fysiologiske aspektene står omtalt i artikkelen oksygen – fysiologi. Ofte bør det henvises til den andre artikkelen i det første avsnittet, eller rett etter i et kulepunkt.

Mange tilstander har både en dagligdags og en medisinsk betegnelse. I hovedregelen bruker vi den norske, dagligdagse betegnelsen, men oppfører den medisinske betegnelsen i parentes. For eksempel hjerteflimmer (atrieflimmer).

Noen tilstander har flere dagligdagse navn. Da brukes den vanligste betegnelsen, så fremt denne er presis og korrekt. Vi skriver diabetes, ikke sukkersyke, og demens, ikke senilitet. Spør redaktøren din dersom du er usikker.

Selv om et begrep er utbredt, skal det ikke brukes dersom det er belastende. Eksempler er sinnssyk, som oftest handler om alvorlig sinnslidelse eller psykose, mongoloid (Downs syndrom) eller åndssvak (psykisk utviklingshemmet). Ofte velger vi å bevare artikler som har titler med belastende begreper. Dette er for å gi opplysning om hva et begrep betydde og oppklare hva tilstanden i dag heter. Disse artiklene blir henvisningsartikler. Se for eksempel artikkelen sinnssykdom.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.