Navngivning i biologien er et komplekst felt, og det råder ofte forvirring blant lekfolk om hvordan vitenskapelige navn skal skrives. Den viktigste regelen er at artsnavn, for eksempel Homo sapiens, skal stå i kursiv, og med liten forbokstav på artsepitetet. Slik skal det også være hos oss.

I Store norske leksikon skal også vitenskapelige navn på alle andre taksonomiske nivåer stå i kursiv. For eksempel hører Tyrannosaurus rex til i gruppen Saurischia.

Som hovedregel forkorter vi ikke slektsnavn (for eksempel slik: H. sapiens) ved etterfølgende omtale i teksten.

Mange steder i leksikonet brukes forkortelsen sp. for å angi at noe er en ubestemt art innenfor en slekt, eller spp. for flere arter innenfor en slekt. Dette er vanskelig å forstå for leserne, og bør helst skrives om. På samme måte bør forkortelsen var. erstattes av varietet.

Populærnavn og vitenskapelige navn

Adeliepingviner på isen.
Adeliepingviner på vei til havet for å hente mat til ungene i kolonien.
Adeliepingviner på isen.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Der det finnes, foretrekker vi norske populærnavn over vitenskapelige navn, for eksempel bruker vi konsekvent krypdyr heller enn reptiler, ettersom reptil stammer fra latin, samtidig som det finnes et godt etablert norsk alternativ.

Hvis man henviser til en art eller gruppe med eget oppslagsord, skal man som hovedregel bruke oppslagsordet (som vanligvis vil være et norsk populærnavn) og man trenger ikke inkludere det vitenskapelige navnet i parentes. Hvis noen trenger det vitenskapelige navnet, finnes det i det relevante oppslagsordet.

Noen steder er det likevel riktig å henvise til vitenskapelig navn. Dersom vi ikke har noen oppføring om det som nevnes, kan vitenskapelig navn brukes. Slik er det for eksempel løst i omtalen av hva adeliepingviner spiser:

  • Dietten består i hovedsak av antarktisk sølvfisk (Pleuragramma antarcticum), krill (Euphausia superba og Euphausia crystallorophias) og blekksprut (Psychroteuthis glacialis).

Titler og mellomoverskrifter

Systemet vårt tillater dessverre ikke at titler eller mellomoverskrifter står i kursiv.

Nye navn

Hvis arten eller gruppen du vil omtale kun har vitenskapelig navn og ikke populærnavn, kan du velge hva du vil gjøre, gjerne i samråd med redaktør:

  • føre opp organismen under vitenskapelig navn
  • finne opp et norsk navn
  • ta kontakt med Artsdatabanken for veiledning

Det finnes en del eldre artikler der fagkonsulenter i papirverket har funnet på norske navn. I noen tilfeller har disse blitt etablert som norsk navn, og i noen tilfeller er de ukjente per i dag. Hvis vår nettside er det eneste stedet navnet opptrer kan artikkelen slettes. Hvis navnet har fått begrenset fotfeste kan vi la oppslagsordet stå, men legge teksten over i ny artikkel med rett navn. Da kan artikkelen bli en henvisningsartikkel, for eksempel med teksten:

(...) er et lite brukt navn på [rett navn, lenket].

Rettskriving i vitenskapelige publikasjoner

Retningslinjene for hvordan vi skriver vitenskapelige navn i Store norske leksikon bryter med de offisielle reglene for hvordan navnene skal skrives innen de ulike fagtradisjonene og i vitenskapelige publikasjoner.

Vi er ingen vitenskapelig publikasjon, og har gjort et redaksjonelt valg av hensyn til leservennlighet. For lesere er vitenskapelige navn ofte veldig vanskelige og ugjennomtrengelige, og vi ønsker å gi dem hjelp ved å kursivere ordet. Da er det lettere å skille ordet ut av setningen som noe særegent, slik at det i mindre grad hindrer leseflyten.

Eksterne lenker