Årsmelding (2017)

Samlede inntekter var i 2017 på 16,6 millioner kroner. 65 prosent av inntektene var medlems-kontingenter, 30 prosent statstilskudd, 5 prosent andre inntekter.

Samlede utgifter var 16,5 millioner kroner. 59 prosent av kostnadene var knyttet til innholdsproduksjonen (honorar til fagansvarlige og forfattere, redigeringsverktøy, m.m.), 30 prosent lønn m.m. til redaksjonen, 11 prosent andre kostnader (lokaler, administrasjon, m.m.).

Overskuddet i 2017 var 117 000 kr.

Gyldig kunnskap er en forutsetning for å forstå, argumentere og påvirke i et demokratisk samfunn. Derfor sier grunnlovens paragraf 100 ikke bare at myndighetene er pålagt å legge til rette for at den offentlige samtalen skal være åpen, men også for at den skal være opplyst. Dette er kjernen i samfunnsoppdraget til både Store norske leksikon og leksikonets medlemmer.

Ved å formidle den kunnskapen de produserer og besitter tar universitetene derfor et aktivt samfunnsansvar. De oppfyller kravet om å formidle bredt ved at det leses tre leksikonartikler hvert eneste sekund, døgnet rundt. Folket, som finansierer universitetene gjennom skatter og avgifter, får valuta for pengene gjennom et oppdatert, kvalitetssikret og gratis oppslagsverk. Slik tilgjengelig-gjøres det fellesgodet som kunnskapen er.

At de største kunnskapsaktørene samler seg om én felles plattform for formidling av basiskunnskap er viktig: Til tross for SNLs sterke merkevare, er Google leksikonets viktigste inngangsport. I 2017 stod trafikken fra Google for 92 prosent av sidevisningene. SNL kommer høyt i søkeresultatene fordi vi er en troverdig kilde til informasjon som er mye brukt og lenket til. Jo mer konsentrert denne informasjonen er på ett nettsted, jo lettere får folk tilgang til den.

Faglig kvalitet er SNLs eksistensgrunnlag. Formålet er «å publisere signert innhold redigert av fagfolk. Artiklene skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet og kildekritikk».

Et leksikon skal ikke bare samle fakta-opplysninger, det skal også definere begreper og formidle analytiske framstillinger av hendelser, emner og personer. Et opplyst samfunn har behov for at landets mest kunnskapsrike mennesker skaper slike analytiske tekster.

I SNL dyrker og verdsetter vi derfor kompetanse, og de fagansvarlige er håndplukkede eksperter innenfor hvert fagfelt. Men vi mener denne modellen ikke er komplett uten folkelig deltakelse – for å skape både transparens, engasjement og legitimitet. Muligheten alle har til å bidra med endringsforslag og kommentere artikler, sørger for at vi drar nytte av all den uformelle kompetansen som finnes i samfunnet vårt, samtidig som leksikonet ikke blir sett på som elitistisk og fjernt fra folk flest. Det gjør det også lettere å holde leksikonet oppdatert i en verden i konstant endring.

Når mange hundre forskere skriver signerte artikler i SNL, skaper de kilder som det kan henvises til og der kvaliteten er enkel å vurdere basert på hvem forfatteren er. Artiklene fungerer som autoritative kildetekster, både for generell kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatt.

På samme måte som nettsamfunnet trenger tro-verdige nyhetskilder, trengs kilder for grunnlaget og bredden i vitenskapen. Selv i et mylder av innhold er det ingen selvfølge å finne gode kilder. Det kommer helt enkelt an på hvem som skaper nettinnholdet.

Store norske er infrastrukturen der forskerne har mulighet til å formidle faget sitt til allmenn-heten i et nøkternt og tilgjengelig språk. Forskerne kan selv formidle grunnbegrepene direkte til allmennheten, uten at temaene må spisses for å passe en journalistisk vinkling.

Særlig i samfunnsdebatter er det viktig at forskere når ut med en god kunnskapsbasis. Store norske leksikon har vitenskapelig basert innhold, også i stridsspørsmål. Vi har ikke som mål i seg selv at innholdet skal virke «nøytralt» eller gjengi hva folk flest er enige om. Derimot skal vi gjengi hva forskere flest er enige om – eventuelt hva de er uenige om der det er relevant for basisomtalene vi gir.

Store norske leksikon praktiserer full åpenhet, og for SNL betyr åpenhet også at kildekritikk skal være enkelt. Som Kultur-komiteen på Stortinget formulerte det i sin merknad til støtteordninga for nettleksikon: «Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk.»

Å mestre kildekritikk er en stadig viktigere forutsetning for å bli kunnskapsrik. Hos oss skal folk kunne se hvem som står bak all aktivitet, og derfor krever vi at alle skriver under fullt navn. Vi tillater ikke pseudonymer og anonyme bidrag. På profilsidene til de fagansvarlige kan leserne se både hvilken bakgrunn de har og hva de gjør i leksikonet. I tillegg er hver eneste revisjon av hver artikkel tilgjengelig: Man kan se hvem som har foreslått endringer, og like viktig, hvem som har godkjent dem. Over tid danner oppdateringshistorikken fortellingen om hvem som har definert den norske kunnskapsarven.

Aldri før har Store norske leksikon fått så mye oppmerksomhet i media som i løpet av noen få, hektiske uker i november 2017. Det brøt ut storm rundt det som i realiteten var noen små justeringer i leksikonet. Språk og termer vekker ofte engasjement, men vi var overrasket over hvilket engasjement endringene skapte. Debatten gjorde oss enda sikrere på at det var rett å endre omtalen av ‘indianere’ til ‘amerikanske urfolk’ og ‘jomfruhinne’ til ‘skjedekrans’.

Fredag 17. november slo ukeavisen Dag og Tid opp Indianer ut av språket, med henvisning til at Store norske leksikon arbeidet med å endre omtalen av amerikanske urfolk. Dette gikk rett inn i en debatt om overdreven politisk korrekthet, som har pågått over flere år. Vi innså at dette var en gyllen mulighet til å få spredt historien om det moderne, digitale SNL og leksikonets samfunnsrolle til flest mulig mennesker. Derfor valgte vi å gå aktivt inn i debatten med medieutspill, kronikker, leserbrev og høy aktivitet fra redaksjonen i kommentarfelt og sosiale medier.

Saken ble dekket av alle de store norske mediene, og særlig NRKs og VGs saker fikk stor oppmerksomhet, mens Dagbladet tok SNL i forsvar på kommentatorplass. Vi jobbet også opp mot lokalmedier – både aviser, nettaviser og radio – for å være til stede der folk flest får sin daglige nyhetsdose. Da debatten om ‘skjedekrans’ ble en av hovedsakene i NRKs satireprogram Nytt på nytt var det åpenbart at vi hadde klart å sette nasjonal dagsorden.

Etter hundrevis av mediesaker og mer enn 10 000 Facebook-kommentarer fikk saken sin naturlige og svært hyggelige avslutning ved at Encyclopædia Britannica valgte å rette opp sin omtale av ‘hymen’ til å forklare at dette ikke var en hinne som brytes ved samleie, og at en delegasjon amerikanske urfolk benyttet sitt besøk i Oslo til å takke Store norske leksikon for arbeidet vårt.

Resultatet av medieoppmerksomheten er at forståelsen for rollen til og viktigheten av et digitalt, oppdatert nasjonalleksikon har blitt styrket både blant våre støttespillere og i befolkningen generelt. Redaksjonen har fått en enda større forståelse og respekt for den definisjonsmakten som ligger i arbeidet vårt. Vi er stolte av å kunne bidra til at verden går fremover!

Mens SNL.no er en sterk merkevare blant skoleelever og studenter, er det fortsatt mange over 40 som ikke har kjennskap til Store norske leksikons moderne tilværelse som et oppdatert og universitetseid nettleksikon. I denne aldersgruppa finnes det mange viktige beslutningstakere. Et mål for 2017 var derfor å være mer synlig ute blant folk, ikke bare på nett, men som en bidragsyter til og deltaker i samfunnsdebatten.

Problematikken rundt falske nyheter har skapt en god plattform for å gjøre nettopp dette. Derfor valgte vi å være til stede på politikkfestivalen Arendalsuka 2017 med et eget arrangement: panelsamtalen Til forsvar for fakta, som ble godt besøkt og fikk mye oppmerksomhet. I tillegg deltok sjefredaktør Erik Bolstad i et panel om kunnskapsdeling arrangert av foredragskonseptet TEDx.

I samarbeid med Universitetet i Oslo arrangerte vi også en dybdesamtale med forskere om stortingsvalget 2017 på Litteraturhuset i Oslo, og vi satte i gang samarbeidsprosjektet Opplysningen med en samtale om etnisitet, samt foredrag om SNLs rolle i kampen mot falsk forskning.

Kombinasjonen av fysisk og digital tilstede-værelse er nyttig for å avkrefte myter om SNL som noe gammeldags og avleggs, minne folk om at kunnskap ikke nødvendigvis er nøytralt, spre merkevaren vår og styrke forståelsen av SNL som en relevant aktør i samfunnsdebatten blant viktige beslutningstakere. I 2018 fortsetter og forsterker vi derfor arbeidet med å gjøre oss mer tilgjengelige for folk, også utenfor det digitale rom.

Store norske leksikon ble sitert i norske medier hver eneste dag i 2017. I trykte medier ble SNL nevnt 2 065 ganger i løpet av året, noe som er ny rekord. Så og si alle norske aviser bruker SNL. I tillegg har vi besøkt NRKs lokale radiosendinger i Østfold, Trøndelag, Nordland og Troms, NRK Sápmi, Ytring og Norgesglasset, samt Dagsrevyen.

At snl.no er en pålitelig kilde gir oss et solid fotfeste i skolen, men vi har en vei å gå for å gjøre langt flere tekster mindre tungleste og mer tilpasset det faglige nivået til elevene som trenger dem. I 2017 har vi fått inn mer realfagskompetanse i redaksjonen og blant fagansvarlige og jobbet spesielt med skolerelevante kategorier som dyr, genetikk og astronomi.

Også i år tilbød vi en juksesikker versjon av Store norske leksikon til eksamensbruk. Rundt 60 prosent av elevene i den videregående skolen fikk tilgang til leksikonet under eksamen. Det var også mange ungdomsskoler som ga sine elever tilgang til leksikonet. Det er tankevekkende at det er så stor variasjon i hvilke hjelpemidler elevene får tilgang til.

Så vidt vi vet er Store norske leksikon det første nettstedet som har tilbudt skolene en egen versjon til bruk under eksamen, der muligheten for kommunikasjon er blokkert. Det er mulig for elever å kommunisere med hverandre gjennom de fleste oppslagsverk. I Store norske kan de f.eks. bruke kommentarfeltet, på Wikipedia kan de bruke diskusjonssidene eller bruke wikiartiklene til samskriving, i ndla kan de bruke samhandlingsverktøyene. Skolene har ikke lov til å gi elevene tilgang til nettsider der de kan samarbeide under eksamen.

I dag er Store norske et leksikon der du kan forvente å finne oppdatert og kvalitets-sikret innhold. Dette er ingen selvfølge. For at vi skal lykkes må arbeidsmetodikken være god og effektiv.

Fagansvar er det grunnleggende prinsippet i metodikken vår: Alle artikler i Store norske tilhører kun ett fag, og det er én person som har ansvaret for alle artiklene i faget. En fagansvarlig er en håndplukket ekspert som har ansvar for å forvalte et lite område av leksikonet. Samme person kan godt ha fagansvaret for mange fag.

Med prinsippet om fagansvar, følger det at redaktørene ikke skal skrive artikler selv. Derimot er det deres jobb å finne gode fagansvarlige, motivere dem til formidling, hjelpe dem med prioritering og med å finne fram til de presise og tilgjengelige formuleringene. Slik kan vi sørge for at artiklene er faglig troverdige, samtidig som de har et godt språk, bilder og lenker, at de er rimelig proporsjonerte og følger en enhetlig form.

Leksikontekster bygger alltid på tidligere versjoner. Det er en form for samskriving, der for eksempel botanikere i dag bygger videre på og korrigerer artikler fra forrige generasjons botanikere.

Med slike prinsipper til grunn ligger utfordringen i å ha oversikt og styre arbeidet.Hvor oppdaterer de fagansvarlige, og hvor burde vi legge inn innsatsen nå? Hvor har folk foreslått endringer og kommentert, og har den fagansvarlige svart? Og sist, men ikke minst: Hvordan kan en liten redaksjon sørge for at 700 ulike mennesker fra hele landet arbeider best mulig – og ganske likt – med 175 000 artikler i snl og sml?

SNL og SML har 175 000 artikler som alle er forventet å være faglig gyldige til enhver tid. Sammen-lignet med andre nettsider er dette en enorm mengde sider som skal vedlikeholdes. I tillegg har vi fortsatt store mengder «papir» – det vil si artikler som mangler det folk forventer av et digitalt leksikon: lenker, bilder og fulle setninger.

Når redaksjonen verver og veileder fagansvarlige, prioriterer vi etter lesertall, aktualitet, hvor faglig sentralt innholdet er og i hvilken grad det er utdatert.

På den andre siden er leksikonet en dugnad. Alle vet at når det først dukker opp ivrige entusiaster på en dugnad, er det lurt å holde dem i gang. Så lenge en fagansvarlig jobber godt med relevant innhold, er det god arbeidsmetodikk for redaktøren å heie og hjelpe dem videre og drive kvalitetskontroll. Derfor er enkelte fagområder mye mer gjennomarbeidet enn andre, blant annet innen musikk, kunst, norsk geografi, anatomi og design.

I 2017 har en rekke nye løsninger i de tekniske systemene våre ført til en drastisk forbedring i mye av innholdet. I mai 2017 fikk alle fagansvarlige tilgang til løpende oppdaterte oversikter over lesertall og siste dato for oppdatering av hver enkelt artikkel de har ansvar for. Statistikken var helt tydelig inspirerende; samme måned satte vi ny oppdateringsrekord, både målt i antall artikkel-endringer og i tekstproduksjon. Oppdateringene gav også umiddelbare utslag i lesertallene.

De fagansvarlige er forventet å behandle alt fra spørsmål fra skoleelever til fagtunge endrings-forslag om komplisert stoff. Det kommer stadig flere kommentarer til artiklene: I 2017 satte vi ny rekord med 1425 kommentarer (15 % økning fra 2016).

Den kanskje viktigste delen av en leksikonartikkel er definisjonen alle artikler starter med. Ingresser og definisjoner var hovedtema da vi var på leksikonturné til alle universitetene, og vi så en tydelig effekt i at mange fagansvarlige la ekstra vekt på akkurat dette i arbeidet ut året.

De fleste av våre fagansvarlige skriver nesten all ny tekst i sine kategorier selv, men i år har en ny modell fått fotfeste.

Fagansvarlig for farmakologi, professor Hedvig Nordeng ved Universitetet i Oslo, gir master-studenter leksikonformidling som oppgave. -Studentene oppdaterer og skriver nye artikler om legemidler som et ledd i å lære å kommunisere til lekfolk og som formidlingstrening. Studentene leverer utkast til leksikonartikler og de blir grundig kontrollert av Nordeng før artiklene publiseres.

Med denne modellen får farmakologien mange titalls oppdateringer i en fei, og unge, formidlings-ivrige studenter får sitt navn på en artikkel i SNL.

I 2017 førte dette til oppdatering av om lag 50 artikler, som kommer i tillegg til Nordengs egen aktivitet. En av masterstudentene fortsatte som fagmedarbeider i leksikonet. Satsingen gjorde at 178 av artiklene om legemidler ble oppdatert i 2017, mot 38 året før.

Store norske leksikon har også innledet samarbeid med Formidling og vitenskapsjournalistikk-emnet ved UiO (MNKOM). Emnet er åpent for bachelor- og masterstudenter fra hele Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, og i kommende år vil undervisningen inkludere leksikonartikkel som en av sjangrene studentene tar for seg. De får også i oppgave å oppdatere eller nyskrive eksisterende artikler.

I 2016 gjenfant vi et stort bildearkiv på over 20 000 bilder som tidligere er brukt i papirleksikonet. I 2017 fikk vi importert flesteparten av disse til -snl.no. De fagansvarlige bidro til å vurdere bilde-kvalitet og relevans av bildene etter at de ble importert. Importen betyr at offentligheten har fått tilgang til en stor mengde dokumentariske fotografier fra norsk historie, blant annet av folk det hittil har vært få eller ingen gode digitale bilder av, samt mange illustrasjoner og figurer.

I tillegg har vi i 2017 innledet samarbeid med flere bildearkiver og museumsinstitusjoner, universitetsbibliotekene i Bergen, Trondheim og Tromsø. Vi utveksler både lenker og data. Satsingen på bilder bidrar til å tilgjengeliggjøre store arkiver med bildemateriale som ellers ville være vanskelig å finne. Samarbeidsinstitusjonene våre får også mange flere besøk når vi lenker videre til deres samlinger fra våre artikler.

Store medisinske leksikon er blant Norges mest leste medisinske oppslagsverk og er en fusjon av medisin-innholdet i Store norske leksikon og Store medisinske leksikon. I 2017 ble 5 659 artikler oppdatert og 1 million tegn endret (mot 280 000 tegn året før). To dyktige leger har jobbet deltid med oppdatering og rekruttering av fagansvarlige.

Vi har oppdatert viktige og faglig sentrale artikler som førstehjelp, epigenetikk, kunnskapsbasert medisin, hypotermi, hudkreft og tykktarmskreft. Viktige og mye leste områder som kreft, rus, førstehjelp, allergologi, akuttmedisin, og legemidler har fått nye, aktive fagansvarlige. Vi har lyktes med å rekruttere enda flere respekterte medisinere til leksikonet.

To astronomer ble på tampen av 2017 engasjert for å gå gjennom de nesten 1 200 astronomi-artiklene våre. Selv om himmel-hvelvingen ikke endrer seg stort, er det store endringer i hva vi vet. På én måned kom de seg gjennom over 200 artikler og de har for eksempel utvidet og forbedret artiklene om galakse, ekstrasolar planet, om kvinnelige pionerer som Cecilia Payne-Gaposchkin, og fått nye artikler om populære og viktige begreper som Drake-likningen og plancktid. Arbeidet fortsetter i 2018.

Fra gammelt av har leksikonet vært dominert av menns biografier og menns historie. I 2017 løftet vi kvinnenes side av saken, med oppdatering av flere artikler om tradisjonelle kvinneemner som i stor grad har vært forbigått i det gamle leksikonet: norsk tradisjonsmat, nye artikler om emner som husflid og husmor, samt temasidene Kvinnelige pionerer og Kvinnehistorie.

I 2017 tok vi noen sjumilssteg i et mangeårig prosjekt for å modernisere og oppdatere hvordan folkegrupper og etnisitet omtales i leksikonet. Vi har som mål at alle artiklene våre skal reflektere moderne og oppdatert språkbruk om befolkningsgrupper, for eksempel ulike urfolksgrupper og etniske grupper. Endringen fra ‘indianer’ til ‘urfolk’ fikk definitivt mest omtale.

De fleste etnografiartiklene er nå gjennomgått, men det gjenstår et svært omfattende arbeid i biografier og historieartikler.

Meteorologisk institutt er et sterkt fagmiljø, også i internasjonal sammenheng. De satser på formidling og har tidligere laget meteorologileksikonet MetLex.

Meteorologisk institutt ble medlem i Foreningen Store norske leksikon i 2016. I 2017 har vi fått lagt inn og samordnet 291 artikler om meteorologi fra MetLex, til glede for værinteresserte leksikon-lesere.

Det begynte med Illustreret norsk konversationsleksikon, utgitt 1907–1913. En ung nasjon trengte et eget oppslagsverk, som viste verden sett med norske øyne. Suksessen dannet grunnlaget for nye utgaver under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Hovedkonkurrenten ble Gyldendals konversasjonsleksikon med en folkelig profil, lavere pris og mer praktisk stoff. Andre leksikon som Kringla Heimsins, Nyco ettbindsleksikon, og Norsk familiebok vitner om tøff konkurranse. De motkulturelle Arbeidernes Leksikon og Norsk allkunnebok viser at sjangeren også ble en arena for kunnskapskamp og språkkamp.

Leksikon var god butikk, og det sies at Norge er landet med flest leksikonsett per innbygger. Men å lage leksikon er kostbart.

I 1975 slo Aschehoug og Gyldendal sine leksikon- og ordbokavdelinger sammen i det nyopprettede Kunnskapsforlaget. Driften ble mer lønnsom i konkurranse med leksikon fra Cappelen, Tiden, Damm og Pax. Første utgave av Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978–1981, og de neste tjue årene ble en gullalder for leksikonet.

Da Store norske leksikon kom på nett i 2000 ble digitale abonnementer solgt parallelt med papir-utgivelser: snl.no var en av de første norske nett- tjenestene med betalingsmur. Men i møte med Wikipedias gratis og brukergenererte innhold var det ikke lett å selge kunnskap verken digitalt eller på papir. I 2009 ble snl.no relansert som et gratis og reklamefinansiert leksikon hvor redaksjonell kontroll og signerte artikler ble kombinert med brukermedvirkning. Heller ikke dette viste seg å gi et økonomisk grunnlag for leksikonet, og i 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville avvikle hele leksikonet.

Mange hadde likevel troen på nasjonalleksikonet. Finansiert av Fritt ord og Sparebankstiftelsen ble det etablert en ny organisasjon og redaksjon i 2011 som ga leksikonet fart og tillit på nett. Høsten 2014 tok -universitetene kollektivt ansvar for leksikonet gjennom Foreningen Store norske leksikon. Samtidig kom en statlig støtteordning for nettleksikon.

Etter 100 år med kunnskapsdugnad, og med en modell som kombinerer åpenhet og medvirkning, fart og faglighet, så synes Store norske leksikon å stå i en særstilling blant leksikon i Europa.

Publiseringsverktøyet vårt er spesialutviklet for leksikonet. Det er selskapet -Minus som har utviklet plattformen de siste seks årene, i nært og daglig samarbeid med redaksjonen. Leksikonet har en rekke særegne behov som følge av modellen vår: Det må være tydelig definert hvem som har ansvar for hver enkelt artikkel, systemet må holde orden på hvem som har oppdatert hva, betalinger til fagansvarlige, kommentarer og innspill.

I 2017 bidro mange fagansvarlige og hele redaksjonen til å prioritere hvilke verktøy utviklerne skulle lage først. Muligheten til å utvikle prioriterte, skreddersydde løsninger har hatt enorm effekt på produktiviteten.

Det siste året har vi lagt spesielt vekt på utvikling av verktøy som effektiviserer arbeidsflyten for både de fagansvarlige og redaktørene. I 2017 fikk vi på plass mange nye verktøy som gjorde arbeidet vårt mer målrettet mot det som ikke har vært oppdatert tidligere, og mot det mest leste. For eksempel oppdaterte vi 26 000 artikler i 2017 som hadde stått urørt siden papirtiden.

I et samskrivingsprosjekt er det ekstra viktig å kunne se hva andre bidragsytere har kommet med eller hva som er gjort mellom ulike versjoner. I 2017 forbedret vi tekstsammenlikneren slik at det nå er enklere å se nøyaktig hva som er endret. Dette har gjort arbeidet til både fagansvarlige og redaktører betraktelig enklere og bidrar til at vi gjør færre feil.

Alle fagansvarlige har nå tilgang til løpende oppdaterte lesertall for egne artikler. Dette har utløst massiv oppdatering av artikler som kanskje tidligere har blitt oversett. Tallene rapporteres også til hvert enkelt universitet 2–3 ganger i året, som grunnlag for universitetenes egne formidlingsrapporter.

Nytt av året er også kvalitetsvurderingsverktøyet. Tidligere har redaksjonen ført manuelle lister over artikler som må oppdateres. Nå kan alle fagansvarlige, redaktører m.m. gi kvalitetsvurderinger til artiklene. Slik sikrer vi at kritiske mangler ved artiklene blir rettet, og vi er mindre avhengige av den enkeltes hukommelse.

Et av de viktigste verktøyene våre for å styre produksjonen vår, er tegntelleren som overvåker hva som er blitt gjort og hva som skal betales for det. I 2017 tok vi grep for å gjøre tegntelleren mer presis og justerte også utregningen av honorar til de fagansvarlige basert på dette. Eksempelvis ga tegntelleren tidligere uttelling for antall tegn som var blitt endret i HTML-koden, noe som førte til høyere honorar for å legge inn lange lenker enn korte. I tillegg honorerte vi tidligere like mye for sletting av tekst som for nyskriving av tekst. Justeringen av tegntelleren gir et mye riktigere bilde av den reelle produksjonen vår, og den har også gitt oss bedre økonomi med rom for mer produksjon.

Brukertallene begynte å stige igjen i 2017 etter to års utflating, men vi ønsker fortsatt at flere skal lese mer i leksikonet når de er innom. De fleste leser bare én artikkel ved hvert besøk, til forskjell fra papirleksikonet, hvor det var lett å la seg friste til å lese litt mer når man først hadde slått opp i boka. Denne utfordringen møter vi i 2018 med nytt design, der noen av de beste artiklene våre automatisk løftes fram nederst i andre artikler. I 2017 la vi grunnlaget for en slik funksjon ved å begynne å gi kvalitetsvurderinger av artiklene våre. Nå er det enklere å løfte fram det vi er aller mest stolte av. Nytt design hjelper også leserne til å forstå at de befinner seg på Store norske leksikons sider, noe som ikke er en selvfølgelighet når viktigste inngangsport er Google.

I 2018 jobber vi også målrettet med å styrke merkevaren som et oppdatert nettleksikon blant folk over 40 år. Elever og studenter møter stadig SNL i en hverdag som handler om å tilegne seg kunnskap. Slik er det ikke for dem som har lagt denne livsfasen bak seg, og vi ønsker derfor å bli mer synlig i lineær tv, på radio og andre flater som andre aktører gjerne jobber seg vekk fra fordi de ønsker å nå de yngste, som vi allerede har godt grep om. Likevel er det viktig å fortsette å styrke merkevaren også blant de unge, på flere plattformer og arenaer.

Ny sitatrekord i media er vel og bra, men siteringen leder ikke nødvendigvis til mer trafikk med mindre de også inneholder lenker til snl.no. Derfor vil vi jobbe opp mot media for å vise at mer lenking er en vinn-vinn-situasjon for oss, dem og leserne.

Å holde innholdet oppdatert krever tid og ressurser. I 2017 fikk vi på plass flere nyttige verktøy for å bedre arbeids- og informasjonsflyten, og resultatene av denne effektiviseringen er oppsiktsvekkende: 31 000 oppdaterte artikler i løpet av 2017 er 77 prosent mer enn vi fikk oppdatert i 2016. Dette er oppløftende, særlig når vi med flere effekt-iviseringstiltak styrker denne trenden.

Det er likevel grenser for hvor mye som kan effektiviseres. De fleste redaktørene i Store norske leksikon har ansvar for mellom 10 000 og 25 000 artikler hver og koordinerer til sammen rundt 700 fagansvarlige og fagmedarbeidere. I tillegg har de fleste i redaksjonen oppgaver innen ledelse, økonomi, administrasjon, utvikling og kommunikasjon i tillegg til redaktøransvaret. Flere fagansvarlige trengs for å dekke alle kategoriene i leksikonet, men dette krever både mer oppfølging fra redaksjonen og fører til større honorarutgifter.

Store norske leksikon har funnet en eier- og organisasjonsmodell som beviselig fungerer, som vi kan være stolte av og som andre land misunner oss. Gjennom å bidra til opprettholdelsen av SNL, oppfyller landets kunnskapsprodusenter sitt samfunnsansvar og sin formidlingsplikt.

I 2017 jobbet redaksjonen med å styrke oppslutningen om modellen blant ledelse, ansatte og studenter ved universitetene som deltar i formidlingssuksessen. Leksikonsamlingene ved de fleste medlemsinstitusjonene hadde stor oppslutning og gode resultater, samarbeidet ble synliggjort og styrket.

Norges musikkhøgskole og Nasjonalmuseet var to tilskudd til leksikonfamilien i 2017. Dette er vi svært glade for, og målet for 2018 er at familien må utvides og styrkes ytterligere, både med tanke på å styrke oss på flere fagområder – som økonomi og næringsliv – men også for å møte fremtidige utfordringer med tilstrekkelige ressurser. Oppslutningen om Store norske leksikon i den norske kunnskapssektoren er imponerende, og det er både viktig og ønskelig at alle er med.

Leksikonet ledes av et styre som velges av årsmøtet i Foreningen.

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har vært styreleder siden 2016. Flere styremedlemmer er sentralt plassert ved ulike universiteter og speiler leksikonets utvikling til en formidlings-dugnad som er tungt forankret i akademia: Prorektor Margareth Hagen (UiB), kommunikasjonssjef Christian Fossen (NTNU) og kommunikasjonssjef Lotte Grepp Knutsen (Nord) er ansatt ved universitetene. I tillegg sitter Torgeir Waterhouse fra IKT Norge, kommunikasjonssjef Marina Tofting (DNVA) og professor Nils Christian Stenseth (DNVA/UiO) i styret. De ansattes representant er Kjell-Olav Hovde. Sjefredaktør møter i styret.

Redaksjonen gikk gjennom store endringer i 2016 og 2017. Etter flere års hardt arbeid for leksikonet valgte flere å gå videre til nye utfordringer. Marte Ericsson Ryste, Georg Kjøll, Erik Dyrhaug og Marianne Lislerud Smebye sluttet i løpet av 2017. Takk for god innsats gjennom flere år!

Sjef-redaktør Erik Bolstad ble ansatt i 2016 og hadde sitt første hele år som leder i 2017. Han valgte å prioritere opp det redaksjonelle arbeidet og endret sammensetningen av redaksjonen, slik at det har blitt flere redaktører og økt redaksjonell kapasitet.

Nyansatte i 2017 var Anne Eilertsen, Hilde Ørbo, Ida Scott, Marit Simonsen, Ola Nordal og Stig Arild Pettersen. Redaksjonen har nå svært variert bakgrunn med en bred faglig sammensetning.

Snittalderen i redaksjonen var 35 år i 2017, det var åtte kvinner og fem menn. I januar 2018 var det 13 ansatte i redaksjonen, fordelt på 9,8 årsverk.