Årsmelding - 2018

Nøkkeltall 2018 av . CC BY NC SA 3.0

Årsmeldingen finnes også i PDF-format med illustrasjoner og noen flere tekster enn denne nettsiden. Vi anbefaler PDF-versjonen :-)

2018 kort oppsummert

Lesertall 2007-2018 av . CC BY NC SA 3.0
Medlemmer i Foreningen Store norske leksikon av . CC BY NC SA 3.0

Store norske leksikon er et allmennleksikon som dekker alle kunnskapsområder. Leksikonet er gratis, fritt tilgjengelig og reklamefritt. Med opptil 2,45 millioner brukere i måneden og 300 000 leste artikler per dag, er snl.no Norges største nettsted for kunnskapsformidling. I 2018 ble artiklene våre lest 80 millioner ganger. Det er elever og studenter som bruker oss aller mest.

Innholdet på snl er redaksjonelt stoff som produseres i samarbeid mellom brukere og fag-ansvarlige. Alle kan bidra i kunnskapsdugnaden og få sitt bidrag evaluert av en fagperson. Verket redigeres etter redaktørplakaten.

Store norske leksikon bygger på verk med røtter helt tilbake til 1907. Innholdet oppdateres og signeres av nær 800 fagansvarlige, der flertallet er forskere tilknyttet vitenskapelige institusjoner. Universitetene er blitt selve stammen i leksikonet. Den faglige forankringen er synlig for leserne og styrker troverdigheten vår. Det er unikt at et lands akademikere i så stort monn og på felles plattform formidler til så mange. Vi er fortsatt ikke i mål med rekruttering og artikkeloppdatering, men vi har tatt noen sjumilssteg i riktig retning.

Leksikonet er blant de mest brukte norskpubliserte nettstedene. I enkelte uker i 2018 var vi det tredje største, med flere brukere enn for eksempel Aftenposten, Dagbladet og Finn.

Samfunnsoppdraget

Norsk fagspråk av . CC BY NC SA 3.0

Demokratiseringen av medier har skapt en fragmentert offentlighet og spredt definisjonsmakten mellom mennesker, institusjoner og kommersielle aktører. Resultatet er en jungel av informasjon, det kan ofte være vanskelig å skjelne mellom hva som er sant og usant og hvilke interesser avsenderen av et budskap har. I tillegg jobber enkelte aktører aktivt med å spre løgn og propaganda gjennom falske nyheter og falsk forskning.

De store norske forsknings- og utdannings-institusjonene har gått sammen om å opprettholde og styrke en kilde til felles kunnskap — «det vi vet» — under én merkevare som folk har stor tillit til: Store norske leksikon. Foran skjermer i klasserommene, i eksamenslokalene, i lesesalene, på bussen og hjemme tilegner både nye generasjoner og godt tilårskomne nordmenn seg hver eneste dag ny kunnskap om verden gjennom nesten 200 000 artikler skrevet og kvalitetssikret av noen av landets fremste fagfolk.

TILGJENGELIGGJØR ET FELLESGODE

Gyldig kunnskap er en forutsetning for å forstå, argumentere og påvirke i et demokratisk samfunn. Derfor sier grunnlovens paragraf 100 ikke bare at myndighetene er pålagt å legge til rette for at den offentlige samtalen skal være åpen, men også for at den skal være opplyst. Dette er kjernen i samfunnsoppdraget til både Store norske leksikon og leksikonets medlemmer.

Ved å formidle den kunnskapen de produserer og besitter tar universitetene derfor et aktivt samfunnsansvar. De oppfyller kravet om å formidle bredt ved at det leses tre leksikonartikler hvert eneste sekund, døgnet rundt. Folket, som finansierer universitetene gjennom skatter og avgifter, får valuta for pengene gjennom et oppdatert, kvalitetssikret og gratis oppslagsverk. Slik tilgjengelig-gjøres det fellesgodet som kunnskapen er.

Det er viktig at de største kunnskapsaktørene samler seg rundt én felles plattform for formidling av basiskunnskap: Til tross for SNLs sterke merkevare, er Google leksikonets viktigste inngangsport. I 2018 stod trafikken fra Google for 89 prosent av sidevisningene. SNL kommer høyt i søkeresultatene fordi vi er en troverdig kilde til informasjon som er mye brukt og lenket til. Når informasjonen er samlet på ett nettsted er det enklere for folk å få tilgang til den.

EN AUTORITATIV KILDE

Faglig kvalitet er SNLs eksistensgrunnlag. Formålet er «å publisere signert innhold redigert av fagfolk. Artiklene skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet og kildekritikk».

Et leksikon skal ikke bare samle fakta-opplysninger, det skal også definere begreper og formidle analytiske framstillinger av hendelser, emner og personer. Et opplyst samfunn har behov for at landets mest kunnskapsrike mennesker skaper slike analytiske tekster.

I SNL dyrker og verdsetter vi derfor kompetanse, og de fagansvarlige er håndplukkede eksperter innenfor hvert fagfelt. Men modellen er ikke komplett uten mulighet for brukermedvirkning – for å skape både transparens, engasjement og legitimitet. Muligheten alle har til å bidra med endringsforslag og kommentere artikler, sørger for at vi drar nytte av kompetansen som finnes i samfunnet vårt, samtidig som leksikonet ikke blir elitistisk og fjernt fra folk flest. Det gjør det også lettere å holde leksikonet oppdatert i en verden i konstant endring.

Når mange hundre forskere skriver signerte artikler i SNL, skaper de kilder som det kan henvises til og der kvaliteten er enkel å vurdere basert på hvem forfatteren er. Artiklene fungerer som autoritative kildetekster, både for generell kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatt.

INFRASTRUKTUR FOR KUNNSKAP

På samme måte som samfunnet trenger tro-verdige nyhetskilder, trengs tilsvarende gode kilder for grunnlaget og bredden i vitenskapen. Selv i et mylder av innhold er det ingen selvfølge å finne gode kilder. Det kommer helt enkelt an på hvem som skaper nettinnholdet.

Store norske leksikon er infrastrukturen der forskerne har mulighet til å formidle faget sitt til allmenn-heten i et nøkternt og tilgjengelig språk.

Forskerne kan selv formidle grunnbegrepene direkte til allmennheten, uten at temaene må spisses for å passe en journalistisk vinkling.

Vitenskapens stemme

Særlig i samfunnsdebatter er det viktig at forskere når ut med god kunnskap og fakta. Store norske leksikon har vitenskapelig basert innhold, også i stridsspørsmål.

Vi har ikke som mål i seg selv at innholdet skal virke «nøytralt» eller gjengi hva folk flest er enige om. Derimot skal vi gjengi hva forskere flest er enige om – eventuelt hva de er uenige om, der det er relevant.

ÅPENHET om hvem som skriver

Store norske leksikon praktiserer full åpenhet, og for SNL betyr åpenhet også at kildekritikk skal være enkelt. Som Kultur-komiteen på Stortinget formulerte det i sin merknad til støtteordningen for nettleksikon: «Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk.»

Å mestre kildekritikk er en stadig viktigere forutsetning for å bli kunnskapsrik. Hos oss skal folk kunne se hvem som står bak all aktivitet, og derfor krever vi at alle skriver under fullt navn. I tillegg er hver eneste revisjon av hver artikkel tilgjengelig: Man kan se hvem som har foreslått endringer, og like viktig, hvem som har godkjent dem.

Over tid danner oppdateringshistorikken fortellingen om hvem som har definert den norske kunnskapsarven.

Leksikon for alle

I en spørreunder­søkelse i januar 2019 ba vi nordmenn beskrive SNL med tre ord. Svarene var nesten overveldende positive.

Opinion-undersøkelse januar 2019 av . CC BY NC SA 3.0
SNL og Wikipedia av . CC BY NC SA 3.0

Leksikon har for første gang i historien blitt allemannseie, og aldri før har så mange nordmenn lest leksikon som i 2018. Mens papirleksikon var en dyr investering som fantes i et mindretall av norske hjem, er nett-leksikonet tilgjengelig for alle med tilgang til internett – og i dagens Norge er dette praktisk talt alle.

Oppslutningen om Store norske leksikon er stor og voksende: I 2018 hadde snl.no 80 millioner sidevisninger, 13 prosent mer enn i 2017 og 25 prosent mer enn i 2016. Mer enn 300 000 unike brukere var innom snl.no på vanlige hverdager utenfor feriene.

HØY TILLIT

Kjennskap til SNL og andre nettsteder av . CC BY SA 3.0

Disse tallene er et resultat av flere års jobbing for å styrke innholdet og et strategisk kommunikasjonsarbeid for å fortelle hvordan innholdet skapes og kvalitetssikres. SNL står svært sterkt blant de unge, både i kjennskap, bruk og tillit, noe skoleverket har mye av æren for.

En stor undersøkelse gjennomført av Opinion for Store norske leksikon i januar 2019 gir god innsikt i tilliten og oppslutningen SNL har i den norske befolkningen i dag, mindre enn ti år etter at leksikonet stod i fare for å bli lagt ned: 56 prosent av befolkningen vet at snl.no er nettadressen til Store norske leksikon; i aldersgruppen 15–18 år er 99 prosent kjent med dette, mens blant dem over 50 år er tallet under 30 prosent. Kjennskapen til snl.no faller altså jo eldre man blir. 25 prosent av disse bruker SNL én eller flere ganger i uka, og selv blant dem over 60 er nesten halvparten av dem som kjenner til snl.no innom leksikonet én gang i måneden eller oftere.

Undersøkelsen viser også at tilliten til leksikonet er svært høy: 84 prosent av dem som kjenner til SNL svarer at de stoler på innholdet i stor eller svært stor grad, mens bare én prosent svarer i svært liten eller liten grad. 82 prosent vet at SNL er skrevet og kvalitetssikret av fagfolk, og 68 prosent er litt eller helt enige i påstanden «Jeg får svar på det jeg lurer på i Store norske leksikon». 75 prosent stoler mer på SNL enn på Wikipedia, mens bare fem prosent stoler mer på Wikipedia enn på SNL. Mens halvparten svarer at de har funnet feil på Wikipedia, har bare fem prosent gjort det samme på SNL.

På ett område har vi åpenbart ikke lykkes: Bare syv prosent av dem som kjenner til snl.no vet at alle kan bidra med innhold til Store norske leksikon; dette er en utfordring. Vi er stolte over å ha funnet en måte å både åpne for at alle kan bidra til leksikonet, men samtidig sikre at det er kvalitetssikret av fagfolk. I tillegg til målrettet merkevare- og omdømmebygging blant dem over 40 år blir derfor et av hovedmålene framover å øke kjennskapen til folkets mulighet til å bidra med innhold til SNL.

UTE BLANT FOLK

SNL arrangerer jevnlig panelsamtaler, møter og debatter. Her fra Arendals­uka 2018 hvor sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon, rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen og Naja Bentzen fra Europaparlamentet snakket om tilgang til kvalitetssikret kunnskap i Norge og Europa.

Arendalsuka 2018 av /SNL. Gjengitt med tillatelse

Det er viktig for SNL å øke kjennskapen til leksikonet blant dem over 40 år. De siste årene har vi derfor jobbet aktivt med å være mer synlig ute blant folk, ikke bare på nett, men som en bidragsyter til og deltaker i samfunnsdebatten.

I løpet av 2018 hadde SNL ca. 20 ulike arrangementer, alt fra åpne debattmøter og panelsamtaler til samlinger for fagansvarlige ved universitetene.

Arendalsuka er én av arenaene vi har prioritert de siste to årene. I 2018 hadde vi fire egne arrangementer, blant annet en debatt om kritisk tenkning i skolen og en panelsamtale om SNLs rolle i kunnskapssamfunnet med den noe ironiske tittelen «Er det bare leksikon som kan redde oss fra den globale apokalypsen?» I tillegg samlet vi framtidens beslutningstakere – ungdomspartiene – til en populær og uformell quiz og ledet en debatt om finansiering av forskningsformidling.

I samarbeid med Universitetet i Oslo fortsatte vi arrangementsserien «Opplysningen» på Blindern, der to forskere og én leksikonredaktør samles på en scene i lunsjen for å komme til bunns i begreper som postmodernisme, skam, etnisitet og feminisme.

Leserne

Mest leste kategorier i Store norske i 2018. Medisinartiklene ble lest 13,2 mill. ganger, en økning på 1,7 mill. fra 2017.

Mest leste kategorier 2018 av . CC BY NC SA 3.0

Mye leste artikler i Store norske leksikon per måned i 2018. De mest leste artiklene i hele 2018 var hinduisme (lest 153 471 ganger), islam (134 150), buddhisme (133 695), jødedom (124 591) og første verdenskrig (115 669).

Mye leste artikler i Store norske leksikon per måned i 2018 av . CC BY NC SA 3.0

Store norske leksikon får stadig flere lesere og setter stadig nye rekorder: I november 2018 hadde SNL for første gang mer enn 2,4 millioner unike brukere på én måned, og i løpet av året leste folk mer enn 80 millioner artikler. 315 000 artikkelvisninger på en vanlig hverdag betyr at leksikonet leses mer enn noensinne.

2017 var et år med svært god vekst i lesertallene, og det er derfor utrolig flott å se at veksten fortsatte også i 2018: Antall unike brukere var fire prosent høyere enn året før, antallet leste artikler økte med 13 prosent, og gjennomsnittstiden hver besøkende brukte på snl.no økte med fem prosent til 2 minutter og 36 sekunder. De to siste tallene er en tydelig indikasjon på at stadig flere bruker mer tid på hver artikkel og leser flere artikler når de først er inne på snl.no. Dette er svært gledelig, særlig med tanke på at de fleste andre store nett-steder ser motsatt utvikling.

Dersom leksikonet hadde vært med i TNS Gallups offisielle statistikk over norske nettsteder, hadde det i sin beste uke ligget på tredjeplass på lista over de mest brukte norskpubliserte nettstedene. Elever og studenter er leksikonets største brukergruppe. I en Opinion-undersøkelse utført i januar 2019 svarte 96 prosent av dem mellom 15 og 18 år at de kjente til snl.no, og av disse svarte 73 prosent at de bruker leksikonet én eller flere ganger i uka, mens 24 prosent av respondentene i aldersgruppa 19–29 år svarte det samme. Derfor er det kanskje ikke så rart at de mest leste artiklene også er sentrale temaer på pensum i skoleverket, som de store religionene, vitenskapens grunnbegreper, viktige historiske hendelser og sentrale personer. Samlet sett er medisin og helsestoff mest lest (medisinartiklene ble lest 13,2 millioner ganger i 2018), samtidig som vi ser klare spor i statistikken etter temaer, begreper, personer og fenomener som dukker opp i medienes nyhetsdekning.

89 prosent av leserne kommer til snl.no fra Google, som dermed er den desidert viktigste inngangsporten for leksikonet. Men vi ser også en gledelig vekst i antallet som går direkte til snl.no for å søke opp artikler (syv prosent i 2018).

HVEM LESER LEKSIKON?

Den store leserskaren vår er elever og studenter: Lesertallene er høyest på høsten når studentene kommer til universitetene. Tallene synker i alle undervisningsfrie perioder.

De fem aller mest leste artiklene i 2018 var de samme som året før: hinduisme (153 500), islam (134 000), buddhisme (133 000), jødedom (125 000) og første verdenskrig (116 000). Disse fem økte i snitt lesertallene med 19 prosent fra året før, noe som tyder på at SNLs posisjon som læringsressurs blir stadig sterkere.

Skoleelever og studenter utgjør likevel bare én av mange lesergrupper, og er langt fra i flertall. Store norske leksikon har år for år økt oppslutningen i den generelle befolkningen, enten de skal finne fakta til familiequizen, gjøre research på jobb, forstå bakgrunnen for store og små nyheter, eller rett og slett bare tilegne seg ny kunnskap fra lenestolen. Dette publikumet ser vi godt i statistikken, og de sprer seg på mange flere artikler: De leser saker i nyhetsbildet, for eksempel rundt mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug og statsministerens trusler om kabinettsspørsmål i mars, de vil forstå betydningen av «hundedagene» i juli og leser seg opp på norsk oljehistorie mens suksesserien «Lykkeland» ruller over skjermen. Ikke minst leser de artikler fra Store medisinske leksikon, som buk-spyttkjertelen (63 000 lesere i 2018), artrose (58 000) og Parkinsons sykdom (51 000).

Kunnskapskilde for mediene

I juli 2018 valgte Hallingdølen å bruke lederen sin til å fortelle litt av historien om Store norske leksikon.

Leder om Store norske leksikon, juli 2018 av . Gjengitt med tillatelse

Store norske leksikon ble sitert i norske medier hver eneste dag i 2018, og mer enn noensinne tidligere. SNL er en viktig leverandør av bakgrunnsfakta til redaksjoner over hele landet som ønsker å gi leserne kontekst til løpende nyhetssaker – fra de store debattene og saker som dominerer det globale nyhetsbildet, til de små og nære lokalsakene.

For når utnevnelsen av ny sjef for Interpol blir storpolitikk, er det viktig med fakta om hva Interpol faktisk er og gjør. Når det er krise i Venezuela er det godt at SNL har gode artikler om både Nicolás Maduro og Venezuelas samtidshistorie. Når abort-rettigheter blir politiske forhandlingskort, har SNL artiklene som setter saken inn i den historisk konteksten til abortkampen. Når varmere klima lokker myggarter som tidligere var ukjente på våre breddegrader nordover, er SNL kilden til fakta om myggen. Når snøkrabbe fører til diplomatisk krise mellom Norge og EU, kan SNL forklare hva dette merkelige vesenet egentlig er. Når noen får en St. Petersfisk på kroken i Lofoten, kan Lofotposten hente fakta om fysiologi, utbredelse og beskatning hos SNL. Og når J.K. Rowling må forsvare seg i en Twitter-storm med henvisning til indonesisk mytologi, kan SNL fortelle at nagaer er «guddommelige vesener i indiske religioner, trolig fra tiden før vedisk religion. I hinduismen og buddhismen regnes de som lavere guder». I tillegg ser vi oftere at mediene omtaler kilder som «fagansvarlig i Store norske leksikon» for å befeste deres troverdighet.

Medias bruk av SNL har vært i vekst i flere år, og i 2018 ble leksikonet sitert 6649 ganger, 10 prosent mer enn året før og dobbelt så mye som i 2010. Vi ser også at trafikken fra de store norske mediene øker. Vi får særlig mange treff fra Dagbladet (36 000), NRK (17 000) og VG (15 000).

Leksikonet i skolen

Artiklene leses ikke like mye hver dag, noe som er tydelig i grafene over lesertall for noen artikler i 2018. Mistillitsforslag ble for eksempel nesten bare lest da det stormet rundt Sylvi Listhaug.

Lesertall per dag i 2018 for noen utvalgte artikler av . CC BY NC SA 3.0

Skoleelever og studenter er SNLs største brukergruppe, og redaksjonen får stadige tilbakemeldinger fra lærere om at de anbefaler sine elever å bruke SNL som både lekse- og oppgavehjelp.

I 2018 opprettet vi Facebook-gruppen «SNL Skole» for folk som jobber i skoleverket, der vi deler skolerelevant stoff med lærere, og der de kan gi oss tilbakemeldinger, innspill og forslag til forbedringer. Gruppen fikk raskt 600 medlemmer, og flere av dem er lærere som vil ha besøk av oss. I 2018 gikk derfor startskuddet for vår store skoleturné hvor SNL vil lære elever om kildekritikk og leksikonbruk.

Vi var også synlig til stede på NKUL, som er er NTNUs store konferanse om IKT i skolen. Vi holdt foredrag, sto på stand og snakket med mange interesserte lærere som fikk med seg våre plakater om kildekritikk og periodesystemet.

I flere år har redaksjonen jobbet aktivt for å gjøre de viktigste artiklene lettere å lese og tilpasset det faglige nivået til elevene som trenger dem. Vi har jevnlige fokusgrupper med elever i videregående skole, der vi diskuterer konkrete artikler og får tilbakemelding om hvordan de kan gjøres bedre og mer forståelige.

At arbeidet bærer frukter ble tydelig i under-søkelsen Opinion gjennomførte i januar 2019: I aldersgruppen 15 til 18 år visste 99 prosent av de spurte at snl.no er det samme som Store norske leksikon, og 73 prosent i samme aldersgruppe bruker SNL én gang i uka eller oftere. I samme aldersgruppe var kjennskapen til Store norske leksikon faktisk større enn til Wikipedia, Google og NRK.no. 76 prosent av 15-18-åringer stoler «i svært stor grad» på SNL, mens det tilsvarende tallet for norsk Wikipedia er 7 prosent. 75 prosent er litt eller helt enige i at SNL er deres «primære kilde for faktakunnskap», og 78 prosent stoler mer på Store norske leksikon enn på Wikipedia.

SNL PÅ EKSAMEN I HELE NORGE

Fra 2016 har vi tilbudt en juksesikker versjon av SNL til eksamensbruk. I 2016 brukte 11 av 19 fylker løsningen. I de påfølgende årene har ordningen blitt mer kjent i skolen, og i 2018 deltok alle landets fylker. Dermed kunne for første gang elever ved videregående skoler over hele Norge få tilgang til SNL under eksamen. Dette er en milepæl for å sikre at elever som svarer på samme nasjonale eksamen og vurderes etter samme kriterier, har lik tilgang til hjelpemidler.

Slik lager vi leksikon

Lesertallene per artikkel i SNL er et godt eksempel på «den lange halen». Dette er et statistisk begrep for en svært skjev statistisk fordeling; i leksikonets tilfelle er de mest leste artiklene lest over 150 000 ganger på et år, ca. halvparten av artiklene er lite lest, og noen artikler er ikke lest i det hele tatt.

Leksikonets lange hale av . CC BY NC SA 3.0
Artikkellesingen i leksikonet fordeler seg ikke jevnt utover. De 1000 mest leste artiklene står for 30 % av lesingen. De 85 000 minst leste artiklene står for 1 % av lesingen.
De mest leste artiklenes andel av totallesingen i 2018 av . CC BY NC SA 3.0

Vi gir ut fire leksika på snl.no:

  • Store norske leksikon – SNL er hoved-leksikonet med 161 395 artikler. Det er et allmenn-leksikon, oppdatert av fagfolk hver eneste dag.
  • Store medisinske leksikon – SML er Norges største medisinske oppslagsverk med 12 484 artikler. SML oppdateres av fagansvarlige -medisinere.
  • Norsk biografisk leksikon – NBL er et historisk verk som er publisert slik det kom ut fra 1999 til 2005. Det inneholder 5 855 artikler om sentrale personer i norsk historie og blir ikke oppdatert.
  • Norsk kunstnerleksikon – NKL er er et historisk verk med 3 819 artikler om norske kunstnere. Innholdet er det samme som ved -utgivelsen (1982 til 1986). Nasjonalmuseet eier NKL, men vi publiserer det.

Kunsten å få 800 fagfolk til å jobbe sammen

2018 var på alle måter et rekordår for innholdet i leksikonet, med flere oppdateringer enn noen sinne.
Oppdateringer m.m. i 2018 av . CC BY NC SA 3.0

Store norske leksikon er et sted der du kan forvente å finne oppdatert og kvalitetssikret innhold. For at vi skal lykkes med dette, må vi ha en god og effektiv metodikk.

Fagansvar er det grunnleggende prinsippet: Hver kategori i leksikonet kan ha én fagansvarlig, og hver artikkel hører til én kategori. En fagansvarlig er en håndplukket ekspert som har ansvar for å forvalte ett område av leksikonet. Samme person kan godt ha fagansvaret for mange kategorier.

Det er redaktørene som avgjør hvem som skal være fagansvarlige. Vanligvis er det vi som oppsøker dem fordi vi trenger nye eksperter på bestemte områder, men det hender også at fagfolk kontakter oss selv med ønske om å bli fagansvarlige.

Hvem skriver artiklene?

De fagansvarlige skriver nye artikler og oppdaterer de gamle artiklene. Tekstene i leksikonet bygger nesten alltid på tidligere versjoner. Det er en unik form for samskriving, der for eksempel botanikere i dag bygger videre på og korrigerer artikler fra forrige generasjons botanikere.

Redaktørene skal ikke skrive artikler selv. Vår jobb er å finne gode fagansvarlige, motivere dem til formidling, hjelpe dem med prioritering og å finne presise og tilgjengelige formuleringer. Sammen sørger vi for at artiklene er faglig troverdige, har et godt språk, bilder, lenker, at de er rimelig proporsjonerte og følger en enhetlig form.

Den kanskje viktigste delen av en leksikon-artikkel er definisjonen alle artikler starter med. Mye av arbeidet med å gjøre artiklene mer tilgjengelige og forståelige ligger nettopp her og er noe både de fagansvarlige og redaktørene jobber mye med.

Prioritering og dugnadsånd

Det er en utfordring å skulle ha oversikt og styre arbeidet. Hvor oppdaterer de fagansvarlige, og hvor burde vi legge inn innsatsen nå? Hvor har folk foreslått endringer og kommentert, og har den fagansvarlige svart? Og sist, men ikke minst: Hvordan kan en liten redaksjon sørge for at 800 ulike mennesker fra hele landet arbeider best mulig – og ganske likt – med 175 000 artikler?

snl og sml har 175 000 artikler som alle forventes å være faglig gyldige til enhver tid. Det er en enorm mengde innhold som skal vedlikeholdes. I tillegg har vi fortsatt store mengder «papir» – det vil si artikler som kan ha godt innhold, men som mangler det folk forventer av et digitalt leksikon: lenker, bilder og fulle setninger.

Når redaksjonen verver og veileder fagansvarlige, prioriterer vi etter lesertall, aktualitet, hvor faglig sentralt innholdet er og i hvilken grad det er utdatert. Samtidig er leksikonet en dugnad. Alle vet at når det først dukker opp ivrige entusiaster på en dugnad, er det lurt å holde dem i gang. Og på noen områder har det vært langt enklere å finne engasjerte eksperter enn på andre. Derfor er enkelte fagområder mye mer gjennomarbeidet enn andre, blant annet innen musikk, kunst, norsk geografi, anatomi og design.

Verktøy og metodikk

Vi jobber med at publiseringssystemet skal støtte opp under arbeidet vårt og prioriteringene våre. De fagansvarlige har tilgang til løpende oppdatert statistikk for sine artikler, både lesertall og siste dato for oppdatering. Dette er en stor hjelp når vi prioriterer hvor vi skal legge innsatsen, og ikke minst er lesertallene inspirerende for de fleste.

Redaktørene følger med på det de fagansvarlige gjør, og dessuten på lesestatistikken og innkomne forslag. De fagansvarlige er forventet å behandle alt fra spørsmål fra skoleelever til fagtunge endringsforslag om komplisert stoff. Det kommer stadig flere kommentarer til artiklene: I 2018 satte vi ny rekord med 1 478 kommentarer (16 % økning fra 2016).

Fagansvarlige og forfattere

Én professor + 25 studenter = god læring og innhold. Et av de mest spennende prosjektene i 2017/2018 var UiO-professor Hedvig Nordengs oppgave til studentene sine: Skriv artikler til Store norske leksikon. Studentene får god trening i å formidle til allmenheten, de blir navngitt som forfattere, leksikonet får gode artikler, og leserne tilgang til mer kunnskap. I årene som kommer håper vi å starte flere slike prosjekter ved de andre universitetene.

Professor Hedvig Nordeng og farmasi­student Tor Halvor Johansen av /Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Gjengitt med tillatelse

Kvaliteten på innholdet i Store norske leksikon stammer fra våre dyktige og dedikerte fag-ansvarlige og fagmedarbeidere. De oppdaterer artikler, behandler endringsforslag, svarer leserne og sørger for at ny kunnskap skrives inn i historien.

Ved inngangen til 2019 hadde leksikonet 766 fagansvarlige og fagmedarbeidere. 72 prosent (552) av disse er tilknyttet viten-skapelige institusjoner – 60 prosent (460) fra medlems-organisasjonene. På ikke-akademiske områder, som en del geografi, kultur og idrett, har vi mange fagjournalister eller andre med solid arbeidserfaring fra feltet. I 2018 stod de fagansvarlige for flere leksikonoppdateringer enn noensinne.

For de fagansvarlige er SNL en sentral kanal for å formidle grunnleggende kunnskap innen fagfeltet den enkelte brenner for. Det gir en god mulighet til å nå store lesergrupper med fagstoff formulert på norsk.

For universitetene er SNL en av de største formidlingskanalene og et utstillingsvindu for kunnskapsproduksjonen som foregår ved institusjonene. I 2017 og 2018 ble det avholdt leksikonsamlinger ved så å si alle medlemsinstitusjonene.

For redaksjonen har det vært motiverende å møte de fagansvarlige, ledelsen og kommunikasjonsfolk landet rundt og oppleve den store entusiasmen de har for dette unike samarbeids-prosjektet. I tillegg har samlingene bidratt til rekordstor rekruttering av nye fagansvarlige og bidragsytere til viktige områder av leksikonet.

De siste tre årene har vi vervet nesten 500 nye formidlere. Samtidig er det også hvert år noen som må trekke seg. I 2018 rekrutterte vi 134 nye fagansvarlige, og særlig NTNU, UiT og UiB økte sin tilstedeværelse i SNL markant dette året. Fordelingen av fagansvarlige mellom medlems-organisasjonene er derfor mer representativ enn noensinne.

Satsinger i 2018

Én av konsekvensene av EU-parlamentets rapport om tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk i Europa (se side 19) var debatt om falske fakta og falske leksikon. Her et oppslag fra Klassekampen om det nazistiske oppslagsverket Metapedia.

Metapedia bruker Wikimedia-programvare og ser til forveksling ut som Wikipedia. Metapedia ble startet av svenske nynazister og finnes i dag i 17 språkversjoner. Den ungarske versjonen er den største med over 150 000 artikler, fulgt av den tyske (68 000) og engelske (13 000).

Innholdet i Metaopedia varierer: Noe er åpenlyst nazistisk/rasistisk, mens andre artikler har mer subtilt nazistisk innhold, for eksempel når artikler om et lands historie kopler antall jøder med økonomisk tilbakegang.

Frykter falske leksikon av . Gjengitt med tillatelse

Antall bilder i leksikonet er fortsatt for lavt, men i 2018 fikk vi inn 6 000 nye bilder. Med det er det til sammen 49 426 bilder i 29 865 artikler. Det betyr at bare 18 prosent av artiklene har bilder. Bildelegging av artiklene vil være en sentral oppgave i årene som kommer. Vi har innledet samarbeid med universitetsbibliotekene i Bergen, Trondheim og Tromsø om formidling av de unike bildesamlingene deres.

Antall bilder i Store norske leksikon per år av . CC BY NC SA 3.0

Studenter lærer formidling ved å bidra i leksikonet

De fleste fagansvarlige gjør hele leksikonarbeidet selv, men enkelte trekker også studenter inn i leksikonskrivingen som et pedagogisk verktøy.

Fagansvarlig for farmakologi ved Universitetet i Oslo, professor Hedvig Nordeng, og professor i biokjemi ved NMBU, Gustav Vaaje-Kolstad, gir studentene leksikonformidling som oppgave. Studentene oppdaterer og utvider korte artikler, og skriver nye, som et ledd i lære å kommunisere til lekfolk. Studentene kurses i leksikonsjangeren av redaktører og leverer utkast som revideres av fagansvarlig og redaksjonen.

Med denne modellen får man raskt oppdatert og utvidet omfattende fagfelt.

Store norske leksikon har også et samarbeid med emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk ved UiO (MNKOM). Emnet er åpent for bachelor- og masterstudenter fra hele Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, og de lærer om leksikonsjangeren og andre tekstformer: populærvitenskapelig tekst, nyhet, og podkast. I 2018 skrev studentene blant annet om næringsnett, Linux operativsystem, cirrus-skyer og bioluminescens.

BILDER SOM FORTELLER MER ENN TUSEN ORD

I 2018 samarbeidet vi med God morgen Norge på TV 2 om å sanke gode bilder av hele landet. Vi har gode artikler om alle norske kommuner, men mange manglet gode og representative bilder. I løpet av høsten fikk vi inn flere hundre bilder.

Vi arbeider også for å finne spesialiserte bilde-baser til artikler det ellers er arbeidskrevende å finne gode bilder til, som medisin og bilder av mange dyrearter. Vi startet et samarbeid med Foto- og videotjenesten ved Institutt for klinisk medisin, UiO, og i 2019 vil det komme bilder i flere medisin-artikler som er tatt til formidlingsformål. I tillegg fikk vi 120 000 bilder fra bildebyrået BioPix. Import av bildene vil begynne i 2019.

mot større MANGFOLD

I 2018 fortsatte vi arbeidet med å løfte emner som har vært dårlig dekket i leksikonet, enten det er tradisjonsrike håndverk, kulturhistorie, mer hjemlige tema, eller det særnorske: Vi har fått nye, flotte artikler om norsk matkultur, norske tradisjoner rundt bryllup og jul, husmorskole, primstav og norske merkedager, mange gjenstander fra hjem og industri, vaskemaskin, strikking og black metal. I tillegg har vi laget temasiden Kvinner i naturvitenskapen.

Levende historie hver dag

Leksikonet rommer analyser om mange historiske hendelser. I 2018 gikk vi gjennom et stort antall artikler og knyttet dem til årets datoer, slik at vi framover lettere kan løfte fram aktuelle hendelser.

Vidtrekkende religioner

Skoleelever er en av våre største lesergrupper, og artiklene våre om verdensreligionene er derfor mye lest. Vi har nå samlet godt og gjennomarbeidet stoff om alle verdensreligionene på egne temasider. Slik finner leserne lettere tekster om religionenes guder, troslære, praksis, skrifter og sentrale personer.

MED BLIKKET MOT STJERNENE

To astronomer har i løpet av 2018 oppdatert 750 astronomiartikler i leksikonet. Selv om himmelhvelvingen ikke endrer seg stort, er det store endringer i hva vi vet. I tillegg til å utvide og forbedre artikler om stjernebilder, galaksekjerner og planetene skrev de også nye artikler om romsøppel, lys-forurensning og asteroidebeltet.

Systematisk kunnskap om innholdet vårt

I 2017 fikk alle redaktører og fagansvarlige et nytt verktøy: kvalitetsvurderinger knyttet til hver artikkel. Hver artikkel gis en enkel kode som forteller om den er fin slik den er, eller om den trenger forbedringer. Slik har vi fått -systematisert kunnskapen om innholdet vårt og har gjort arbeidet svært mye mer effektivt for både -redaktører og fagansvarlige.

I løpet av 2018 ble det gitt kvalitetsvurderinger til 97 561 artikler.

fjernet 50 000 forkortelser

I papirleksikonet var plassen begrenset, og derfor ble det brukt mange forkortelser.

Faktaboksene har vært særlig plaget av uforståelige forkortelser. Hvem kan for eksempel gjette at mnty. betyr mellom-neder-tysk? I 2018 fikk vi fjernet over 50 000 slike forkortelser fra 36 000 artikler – et lite steg på veien mot å gjøre leksikonet enklere å forstå og bruke.

Temasider

Temasider i leksikonet er samlinger av artikler på tvers av kategorier. Vi lager slike sider for å løfte fram flere artikler knyttet til et tema, slik at leserne lettere skal finne fram til godt og relevant innhold.

I 2018 ble det laget 23 nye temasider, og det er nå 66 temasider i leksikonet. Blant de nye temasidene i 2018 var menneskerettigheter, kvantefysikk, solsystemet og vikingtid.

Arkitektur

I desember 2018 fikk Store norske leksikon overta rettighetene til digital publisering av boka Arkitektur-leksikon av Arne Gunnarsjaa. Tekstene vil bli publisert og oppdatert av en gruppe -arkitekter og arkitekturprofessorer i løpet av 2019. Ambisjonen vår er å lage den mest komplette norskspråklige oversikten over arkitektur og arkitektfaglige begreper noensinne.

Store norske leksikons historie

Milepæler i den norske leksikonhistorien av . CC BY NC SA 3.0

Nasjonal bølge fra 1905

Det begynte med Illustreret norsk konversationsleksikon, utgitt 1907–1913. En ung nasjon trengte et eget oppslagsverk som viste verden sett med norske øyne. Suksessen dannet grunnlaget for nye utgaver under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Hovedkonkurrenten ble Gyldendals konversasjons-leksikon med en folkelig profil, lavere pris og mer praktisk stoff. Andre leksikon som Kringla Heimsins, Nyco ettbindsleksikon, og Norsk familiebok vitner om tøff konkurranse. De motkulturelle Arbeidernes Leksikon og Norsk allkunnebok viser at sjangeren også ble en arena for kunnskapskamp og språkkamp.

Leksikongullalder fra 1978

Leksikon var god butikk, og det sies at Norge er landet med flest leksikonsett per innbygger. Men å lage leksikon er kostbart.

I 1975 slo Aschehoug og Gyldendal sine leksikon- og ordbokavdelinger sammen i det nyopprettede Kunnskapsforlaget. Driften ble mer lønnsom i konkurranse med leksikon fra Cappelen, Tiden, Damm og Pax. Første utgave av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978–1981, og de neste tjue årene ble en gullalder for leksikonet.

SNL.no fra 2000

Da Store norske leksikon kom på nett i 2000 ble digitale abonnementer solgt parallelt med papir-utgivelser: snl.no var en av de første norske nett- tjenestene med betalingsmur. Men i møte med Wikipedias gratis og brukergenererte innhold var det ikke lett å selge kunnskap verken digitalt eller på papir. I 2009 ble snl.no relansert som et gratis og reklamefinansiert leksikon hvor redaksjonell kontroll og signerte artikler ble kombinert med brukermedvirkning. Heller ikke dette viste seg å gi et økonomisk grunnlag for leksikonet, og i 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville avvikle hele leksikonet.

Eid og oppdatert av akademia

Mange hadde likevel troen på nasjonalleksikonet. Finansiert av Stiftelsen Fritt Ord og Sparebank-stiftelsen DNB ble det etablert en ny organisasjon og redaksjon i 2011 som ga leksikonet fart og tillit på nett. Høsten 2014 tok -universitetene kollektivt ansvar for leksikonet gjennom Foreningen Store norske leksikon. Samtidig kom en statlig støtteordning for nettleksikon.

Etter 112 år med kunnskapsdugnad og med en modell som kombinerer åpenhet og medvirkning, fart og faglighet, synes Store norske leksikon å stå i en særstilling blant leksikon i Europa.

SNL og Europa

I 2018 ga Europaparlamentet ut rapporten Europe’s online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest?. Den oppsummerer ­europeeres tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk på eget språk. SNL blir trukket fram som et av få leksika i Europa som har lyktes med overgangen fra papir til internett, og vi ble invitert til EU-parlamentet i Brussel for å dele våre erfaringer.

Møte om leksikon av . Gjengitt med tillatelse
Tilgang til digitale, kvalitetssikrede oppslagsverk i Europa av . CC BY NC SA 3.0

Store norske leksikon har etablert en modell for både eierskap, drift og produksjon som er unik i verdenssammenheng. I 2018 ble det økt oppmerksomhet rundt den norske leksikonmodellen.

«EUROPAmester i leksikon»

I januar 2018 ga Europaparlamentets utredningstjeneste ut rapporten Europe’s online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest?. Den oppsummerer europeeres tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk på eget språk. SNL blir trukket fram som ett av få leksika i Europa som har lyktes med overgangen fra papir til internett, med oppdatert innhold og stor oppslutning i befolkningen. Den norske modellen med universitetene som eiere av nasjonalleksikonet ble også trukket fram som et suksesskriterium. Vi ble derfor invitert til EU-parlamentet for å fortelle om hvordan vi jobber med kunnskapsformidling.

Møtet i Brussel ble startskuddet for et gryende europeisk leksikonsamarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner som ønsker å gi befolkningen i hjemlandet enkel og gratis tilgang til kvalitetssikret kunnskap. SNL har fått et særlig tett forhold til søsterorganisasjoner i Danmark, Latvia og Kroatia.

SNL deltok ved lanseringen av Latvias nettleksikon i desember 2018. Dette ble den største samlingen av leksikonledere i Europa i den digitale tidsalderen, med representanter fra Georgia, Katalonia, Kroatia, Latvia, Litauen, Moldova, Montenegro og Norge. Vi ble enige om å etablere et formelt samarbeidsforum for likesinnede leksika, for utveksling av erfaringer, praksis og teknologi. Vi har sterk tro på at europeisk samarbeid vil både styrke Store norske leksikon og bidra til å eksportere en suksessmodell som både norsk akademia og andre kan være stolte av.

SNL SOM TEKNOLOGIEKSPORTØR

2018 ble også året da Store norske leksikon ble en eksportør av teknologi. Trap Danmark har inngått avtale om å bruke SNLs publiseringssystem, og flere andre organiasjoner ønsker å bruke SNL-teknologi.

SNL har gjennom mange år utviklet et helt særegent publiseringssystem som er spesialtilpasset leksikonpublisering. I løpet av 2019 vil publiseringssystemet videreutvikles slik at flere organisasjoner kan ta det i bruk. Det betyr at det blir flere organisasjoner deler kostnadene, samtidig som den norske leksikonmodellen blir tatt i bruk i flere land. Slik bidrar vi til at kvalitetssikret kunnskap blir lett tilgjengelig på nett for enda flere europeere.

«DEN NORSKE MODEL» I DANMARK

Det kan være gøy å lage publiseringssystemer; her fra et møte mellom Trap Danmark, SNL og utviklingsselskapet -Minus i desember 2018.

SNL og Trap av /Khrono. Gjengitt med tillatelse

2018 var også året da SNL-modellen ble tatt i bruk i et annet land. I august 2017 la danske Gyldendal ned driften av Den Store Danske Encyklopædi. Siden fulgte en debatt veldig lik den Norge hadde rundt Store norske leksikon i 2010: Er det statens, akademias eller andres ansvar å opprettholde et nasjonalt, kvalitetssikret nettleksikon?

I desember 2018 besluttet den danske regjeringen å gi statstilskudd til etableringen av en ny redaksjon for Den Store Danske, i stor grad basert på det som i Danmark nå kalles «den norske model».

Vi mener dette er en modell som står støtt i god nordisk tradisjon for fellesskapsløsninger, og vi gleder oss til å samarbeide med vår søsterorganisasjon sør for Skagerrak!

Digital utvikling

Store norske leksikon er en ren nettjeneste, og innholdet er helt avhengig av en god teknisk plattform. Plattformen er grunnlaget for gode leseropplevelser – at det er lett å lese artiklene, at det er enkelt og raskt å finne det du leter etter og at søkemotorene klarer å indeksere innholdet. Samtidig er den tekniske plattformen arbeidsverktøyet de fagansvarlige og redaksjonen skaper og styrer innholdet i.

Det er investert betydelige ressurser i den teknologiske plattformen, og endringene som har skjedd de siste to årene har hatt enorm effekt på produktiviteten: På to år er antall oppdaterte artikler per år doblet, mye takket være nye tekniske løsninger som gir bedre oversikt og kontroll.

egenutviklet plattform

Publiseringsverktøyet vårt er spesialutviklet for leksikonet. Det er selskapet -Minus som har utviklet plattformen de siste sju årene, i nært og daglig samarbeid med redaksjonen. Leksikonet har en rekke særegne behov som følge av modellen vår: Det må være tydelig definert hvem som har ansvar for hver enkelt artikkel, systemet må holde orden på hvem som har oppdatert hva, betalinger til fagansvarlige, kommentarer og innspill.

Flere organisasjoner tar i bruk SNL-plattformen

I 2018 ble SNL for første gang en leverandør av IT-tjenester: Trap Danmark inngikk avtale om at SNL skal levere publiseringsverktøy og drifte nettstedet trap.dk fra høsten 2019. Trap kommer til å flytte inn i SNLs databaser og bruke SNLs plattform for å publisere og oppdatere innholdet sitt.

Trap er et ambisiøst prosjekt som er i ferd med å publisere 34 bøker med topografiske og historiske opplysninger om Danmark, samt én bok om hver av de 98 danske kommunene. I tillegg kommer omfattende nettsider levert av SNL fra 2019. Danmarks kongehus oppsummerer det enkelt: «Trap Danmark er verdens mest omfattende beskrivelse af en nation.»

Samarbeidet med Trap er en milepæl i SNL-historien: Vi blir flere brukere av det samme publiseringssystemet, flere deler kostnadene og vi får flere kollegaer å samarbeide med.

Tekniske satsingsområder

De siste to årene har mange fagansvarlige og hele redaksjonen bidratt til å prioritere hvilke verktøy utviklerne skulle lage først. Muligheten til å utvikle prioriterte, skreddersydde løsninger har hatt stor effekt på produktiviteten: Vi har lagt spesielt vekt på utvikling av verktøy som effektiviserer arbeidsflyten for både de fagansvarlige og redaktørene. Derfor har det har vært mulig å målrette innsatsen mot tre -prioriterte områder: de mest leste artiklene, artiklene som burde vært mest lest, og artikler som ikke har blitt oppdatert siden papirleksikonet.

Statistikkverktøyene har blitt kraftig forbedret, og alle fagansvarlige har tilgang til løpende oppdatert statistikk som viser lesertall og oppdateringsstatus for artiklene sine. I tillegg får medlemsinstitusjonene halvårlige rapporter som viser arbeidet fagfolkene deres legger ned i leksikonet.

I mai 2017 innførte vi et eget kvalitetsvurderingsverktøy, og 1. januar 2019 hadde over halvparten av artiklene blitt vurdert. Artikler med lav score havner på fagansvarliges arbeidslister, artikler med høy score vil bli vist som lesetips på snl.no.

Nytt i 2018 var også semiautomatiserte oppdateringer av artiklene i stor skala. Vi fikk fjernet til dels uforståelige forkortelser i 35 000 artikler, og i tillegg gjorde det nye autokorrekturverktøyet oppdateringer i 18 000 artikler.

Utfordringer

Noen av SNLs viktigste utfordringer av . CC BY NC SA 3.0

øke kjennskapen til snl

I to år på rad har lesertallene steget betydelig for Store norske leksikon, etter to år med utflating. Mye av denne økningen kommer av at flere kjenner til oss. Men det er en stor utfordring å få folk til å lese mer når de først er innom snl.no. De fleste leser bare én til to artikler ved hvert besøk, til forskjell fra papirleksikonet, hvor det var lett å la seg friste til å lese litt mer når man først hadde slått opp i boka. Flere designgrep vil være med på å møte denne utfordringen, ved at noen av de beste artiklene våre automatisk løftes fram som lesetips nederst i andre artikler.

Kjennskapen til Store norske leksikon som et gratis, digitalt oppslagsverk er altfor lav blant dem over 40 år. Opinion-undersøkelsen fra januar 2019 viser at 96 prosent av dem mellom 15 og 18 år kjente til snl.no. Men allerede blant folk i 30-årene ser vi at kjennskapen blir dårligere: bare 33 prosent sier de kjenner til snl.no. For aldersgruppen 40–49 er tallet 23 prosent, og for 50–59 år og dem over 60 år kjenner henholdvis 11 og 10 prosent til SNL. Dette er et kjempesprik, og det må tettes: Det er viktig at hele befolkningen har lik tilgang til og kjenner til kilder for kvalitetssikret kunnskap; i tillegg er SNLs posisjon som stort sett offentlig finansiert kunnskapskilde avhengig av stor oppslutning i alle samfunnslag og aldre.

En annen stor utfordring er kjennskapen til SNL som et leksikon som kombinerer fagfolks ekspertkunnskap med bidrag fra folk flest. Bare syv prosent av dem som kjenner til snl.no vet at alle kan bidra med innhold til Store norske leksikon.

Innholdet

De siste tre årene har det vært et hovedmål å få full kontroll over alt innholdet i Store norske leksikon, luke ut feil og oppdatere artikler og områder som har framstått som pinlig utdaterte. Dette arbeidet har vært svært ressurskrevende for redaksjonen, men nå begynner resultatene virkelig å vise seg: Aldri før har vi hatt så god kontroll på innholdet på snl.no som nå. Bare sju prosent av alle artikkellesinger på snl.no skjer nå på artikler som ikke har blitt revidert eller oppdatert siden papirtiden. Dette er vi utrolig stolte av. Selv om mye arbeid gjenstår på denne fronten vet vi at dette først og fremst gjelder artikler som er lite lest av publikum. I 2019 og 2020 vil vi bruke mer av tiden på å løfte viktige artikler om sentrale emner.

Å holde SNLs omfattende innhold oppdatert krever imidlertid tid og ressurser. I 2017 og 2018 fikk vi på plass flere nyttige verktøy for å bedre arbeids- og informasjonsflyten. Resultatene av dette er gode: Antall oppdaterte artikler er nær doblet på to år.

Det er likevel grenser for hvor mye som kan effektiviseres. De fleste redaktørene i Store norske leksikon har ansvar for mellom 10 000 og 20 000 artikler hver og koordinerer sammen 800 fagansvarlige og fagmedarbeidere. I tillegg har de fleste i redaksjonen oppgaver innen ledelse, økonomi, administrasjon, utvikling og kommunikasjon i tillegg til redaktøransvaret. Flere fagansvarlige trengs for å dekke alle kategoriene i leksikonet, men dette krever både mer oppfølging fra redaksjonen og fører til større honorarutgifter, og antallet fagansvarlige vokser raskere enn redaksjonen utvides.

Til slutt er det en utfordring å gjøre leksikonet til en relevant kunnskapskilde på flere måter enn bare gjennom tekst. Ved starten av 2019 var det 48 000 bilder i leksikonet; vi ønsker oss mange flere gode bilder og kart.

Organisasjonen

Foreningen Store norske leksikon hadde første hele driftsår i 2015, og leksikonet fikk da igjen en solid grunnmur. Medlemmene er universitetene og andre kunnskaps-institusjoner. Foreningen Store norske leksikon skal bidra til at medlemmenes kompetanse i hele det norske kunnskapsuniverset blir synlig og tilgjengelig i en bred demokratisk offentlighet. Leksikonet er en kunnskapsdugnad, derfor er foreningsformen velegnet: en selveiende sammen-slutning som skal fremme et felles formål.

Vi ønsker å favne om alle sentrale norske kunnskapsmiljøer. De siste årene har Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet, Norges Musikkhøgskole, Nasjonalmuseet og Meteorologisk institutt meldt seg inn i foreningen, og vi håper at flere akademiske institusjoner vil bli med på kunnskapsdugnaden framover.

Styret

Leksikonet ledes av et styre som velges av årsmøtet i foreningen. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har vært styreleder siden 2016. Flere styremedlemmer er sentralt plassert ved ulike universiteter: Prorektor Margareth Hagen (UiB), kommunikasjonssjef Christian Fossen (NTNU) og professor Anne Spurkland (UiO) er ansatt ved universitetene. I tillegg sitter Torgeir Waterhouse fra IKT Norge og professor Nils Christian Stenseth (DNVA) i styret. Ansattrepresentant er Marit Simonsen.

Redaksjonen

Erik Bolstad er sjefredaktør og daglig leder for Foreningen. Det var bare én utskifting i redaksjonen i 2018: Lege Halvard Hiis tok over som hovedansvarlig for Store medisinske leksikon fra Hilde Ørbo.

Redaktørene har variert faglig bakgrunn, med bakgrunn blant annet fra journalistikk, matematikk, musikk, sosiologi, ledelse, musikkvitenskap, historie og litteratur.

Snittalderen i redaksjonen var 36 år i 2018, det var seks kvinner og seks menn. I januar 2019 var det 12 ansatte i redaksjonen, fordelt på 10,5 årsverk.

økonomi

Inntekter i 2018 var 17,9 millioner kroner: 65 prosent medlemskontingenter, 30 prosent statstilskudd, 5 prosent andre inntekter. Utgiftene var 17,8 millioner kroner: 68 prosent til innhold, 22 prosent utviklingskostnader, 10 prosent driftskostnader (lokaler, adm., m.m.). Overskuddet ble 60 000 kr.