Årsmelding (2019)

Universitetene og høgskolene tar et aktivt samfunns-ansvar ved å formidle kunnskapen de produserer og besitter. De oppfyller kravet om å formidle bredt ved å stå bak leksikonartikler som det leses tre av hvert eneste sekund, døgnet rundt. Folket, som finansierer universitetene gjennom skatter og avgifter, får valuta for pengene gjennom et oppdatert, kvalitetssikret og gratis oppslagsverk. Slik blir fellesgodet kunnskapen utgjør tilgjengelig for alle.

Det er viktig at de største kunnskapsinstitusjonene samler seg rundt én felles plattform for formidling på nettet. SNL kommer høyt i søkeresultatene til Google og andre søkemotorer fordi vi er en troverdig kilde som er mye brukt og lenket til. Godt innhold spredt over mange ulike nettsider er vanskelig å finne for leserne; én felles plattform er lettere å bruke, og gjør i tillegg at at informasjonen kommer høyere i søkeresultater og blir dermed synligere på internett.

SNLs formål er «å publisere signert innhold redigert av fagfolk. Artiklene skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet og kildekritikk».

Et leksikon skal ikke bare samle fakta-opplysninger, det skal også definere begreper og formidle analytiske framstillinger av hendelser, emner og personer. I SNL bidrar noen av landets fremste fagfolk med slike analytiske tekster. Ved å gjøre dem tilgjengelige for alle bidrar leksikonet til et opplyst samfunn.

De fagansvarlige er håndplukkede eksperter innenfor hvert fagfelt. I tillegg er bruker-med-virkning en viktig del av modellen. At alle har mulighet til å bidra skaper både gjennomsiktighet, engasjement og legitimitet. Endringsforslag og kommentarer fra bidragsytere sørger for at vi drar nytte av kompetanse fra hele samfunnet. Samtidig unngår vi at leksikonet blir elitistisk og fjernt fra folk flest. Bidragene gjør det også lettere å holde leksikonet oppdatert.

Når mange hundre forskere skriver signerte artikler i SNL, skaper de kilder som det kan henvises til og der kvaliteten er enkel å vurdere basert på hvem forfatteren er. Artiklene fungerer som autoritative kildetekster, både for generell kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatten.

På samme måte som samfunnet trenger troverdige nyhetskilder, trengs tilsvarende gode kilder for grunnlaget og bredden i vitenskapen. Selv i et mylder av innhold er det ingen selvfølge å finne gode kilder. Det kommer helt enkelt an på hvem som skaper nettinnholdet og om det er mulig å finne fram til de gode kildene.

Store norske leksikon er infrastrukturen der forskerne har mulighet til å formidle faget sitt til allmennheten i et nøkternt og tilgjengelig språk.

Forskerne kan selv formidle grunnbegrepene direkte til allmennheten, uten at temaene må spisses for å passe en journalistisk vinkling eller baseres på nye forskningsgjennombrudd.

Det er viktig at forskere når ut med god kunnskap og fakta, ikke minst om stridsspørsmål. Store norske leksikon har vitenskapelig basert innhold. Vi har ikke som mål i seg selv at innholdet skal virke «nøytralt» eller gjengi hva folk flest er enige om. Derimot skal vi gjengi hva forskningen er enige om, eller beskrive faglige uenigheter der det er relevant.

Store norske leksikon praktiserer full åpenhet, og for SNL betyr åpenhet også at kildekritikk skal være enkelt. Som Kulturkomiteen på Stortinget formulerte det i sin merknad til støtteordningen for nettleksikon: «Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk.»

Å mestre kildekritikk er en stadig viktigere forutsetning for å bli kunnskapsrik. Hos oss skal folk kunne se hvem som står bak all aktivitet, og derfor krever vi at alle skriver under fullt navn. I tillegg er hver eneste revisjon av hver artikkel tilgjengelig: Man kan se hvem som har foreslått endringer, og like viktig, hvem som har godkjent dem.

Over tid danner oppdateringshistorikken en fortelling om hvem som har definert den norske kunnskapsarven.

Disse tallene er et resultat av flere års jobbing for å styrke innholdet og et strategisk kommunikasjonsarbeid for å fortelle hvordan innholdet skapes og kvalitetssikres. SNL står svært sterkt blant de unge, både i kjennskap, bruk og tillit, noe skoleverket har mye av æren for.

I januar 2019 og januar 2020 gjennomførte Opinion to store undersøkelser for Store norske leksikon. Undersøkelsene gir god innsikt i tilliten og oppslutningen SNL har i den norske befolkningen i dag, ti år etter at leksikonet stod i fare for å bli lagt ned: 56 prosent av befolkningen vet at snl.no er nettadressen til Store norske leksikon; i aldersgruppen 15–18 år er 99 prosent kjent med dette, mens blant dem over 50 år er tallet under 30 prosent. Kjennskapen til snl.no faller altså jo eldre man blir. 26 prosent av dem som kjenner SNL, bruker snl.no én eller flere ganger i uka, og selv blant dem over 60 er over halvparten av dem som kjenner til snl.no innom leksikonet én gang i måneden eller oftere.

Undersøkelsene viser også at tilliten til leksikonet er svært høy: 93 prosent av dem som kjenner til SNL, svarer at de stoler på innholdet i stor eller svært stor grad, mens bare én prosent svarer i svært liten eller liten grad. 88 prosent vet at SNL er skrevet og kvalitetssikret av fagfolk, og 83 prosent er litt eller helt enige i påstanden «Jeg får svar på det jeg lurer på i Store norske leksikon». 82 prosent stoler mer på SNL enn på Wikipedia, mens bare tre prosent stoler mer på Wikipedia enn på SNL. Mens halvparten svarer at de har funnet feil på Wikipedia, har bare fem prosent gjort det samme på SNL.

Kjennskapen til SNL som en digital kunnskapskilde er altfor lav blant dem over 50 år. I denne aldersgruppen forbindes SNL først og fremst med skinn-innbundne bøker og ikke en nettside. Målrettet merkevare- og omdømmebygging i denne aldersgruppen er derfor et prioritert område for SNL.

Vi har også åpenbart ikke lykkes med å formidle at SNL er åpent for at alle kan bidra: Bare syv prosent av dem som kjenner til snl.no, vet at alle kan bidra med innhold til Store norske leksikon; dette er en utfordring. Vi er stolte over å ha funnet en modell der vi er åpne for at alle kan bidra til leksikonet, samtidig som det fortsatt er kvalitetssikret av fagfolk.

Store norske og Wikipedia brukes til ulike formål, og vi mener at de to oppslagsverkene gjør offentligheten bedre på hvert sitt vis: Store norske leksikon er på sitt beste i definisjoner og analyser der god faglig forståelse tilfører merverdi. Wikipedia er et fantastisk oppslagsverk til fakta-informasjon om for eksempel kjente personer eller geografiske enheter, men uten faglig kvalitetssikring.

Wikipedia har samlet høyere lesertall enn Store norske leksikon. Hovedårsaken er at vi ikke dekker like mange områder. Både personer, hendelser, steder og begreper som omtales i Store norske leksikon, skal ha nasjonal eller faglig relevans.

For artikler som er relevante for akademisk formidling, har Store norske leksikon ofte like mange lesere som norsk Wikipedia: Geografi og populærkultur er mindre lest, mens innen jus, litteratur, religion, historie og lignende, har vi gjerne like mange lesere. Medisin-artikler er til dels mye mer lest i Store norske leksikon. Både norsk og engelsk Wikipedia lenker mye til Store norske leksikon som kilde.

Både Store norske leksikon og Wikipedia er åpne for at «hvem som helst» kan bidra. I SNL går imidlertid en fagperson gjennom alle endringsforslag før publisering, og ingen bidragsytere får lov til å være anonyme. Begge modellene har fordeler og ulemper: Wikipedia kan ofte være raskere, mens SNL er på sitt beste i artikler der faglig forståelse, definisjoner og analyser tilfører merverdi. Det ser ut til at leserne våre forstår forskjellen mellom oppslagsverkene og bruker oss til ulike ting: Blant de hundre mest leste artiklene i SNL og norsk Wikipedia er det ingen overlappende tema.

Kilder: Google Analytics (SNL). Andrew G. West, https://bit.ly/2NiSi3x (eng. Wikipedia). tools.wmflabs.org/topviews (no. Wikipedia)

Vi ser at lesertallene øker i takt med at innholdet blir bedre, og vi kan regne med at stadig flere kommer til SNL fordi de forventer godt innhold. I tillegg fører de hyppige oppdateringene til at vi også scorer høyere i søkemotorene. Google er den desidert viktigste inngangsporten for leksikonet, og 89 prosent av leserne kommer til snl.no derfra.

Høsten 2018 gjorde Google store endringer i algoritmene for sortering av søkeresultater, og nettsteder med troverdig informasjon ble rangert høyere.

Artiklene i SNL blir derfor vist høyere opp blant søketreffene, og dette leder flere lesere til våre artikler. Vi ser en direkte sammenheng mellom store artikkeloppdateringer og lesertall: De gode og gjennomarbeidede artiklene leses mye.

Veksten fra 2018 fortsatte i 2019, og hoppet i lesertall ser ut til å være permanent. Det er gledelig at vi når ut til stadig flere.

Samlet sett er medisin og helsestoff mest lest (medisinartiklene ble lest 16,7 millioner ganger i 2019), samtidig som vi ser klare spor i statistikken etter temaer, begreper, personer og fenomener som dukker opp i medienes nyhetsdekning. De høyeste lesertallene finner vi i artikler om temaer som er pensum for skoleelever og studenter.

De fem aller mest leste artiklene i 2019 var de samme som året før: hinduisme (lest 175 552 ganger i løpet av året), buddhisme (163 120), islam (155 154), første verdenskrig (134 582) og jødedom (133 588). Disse fem artiklene ble lest 19 prosent flere ganger enn året før, noe som tyder på at SNLs posisjon som læringsressurs blir stadig sterkere.

Den største leserskaren vår er elever og studenter: Lesertallene er høyest på høsten når studentene kommer til universitetene, og synker i alle undervisningsfrie perioder.

I Opinion-undersøkelser utført i januar 2019 og januar 2020 svarte 95 prosent av dem mellom 15 og 18 år at de kjente til snl.no, og av disse svarte 73 prosent at de bruker leksikonet én eller flere ganger i uka, mens 24 prosent av respondentene i aldersgruppa 19–29 år svarte det samme.

Skoleelever og studenter utgjør likevel bare én av mange lesergrupper og er langt fra i flertall. Store norske leksikon har år for år økt oppslutningen i den generelle befolkningen, enten de skal finne fakta til familiequizen, gjøre research på jobb, forstå bakgrunnen for store og små nyheter, eller rett og slett bare tilegne seg ny kunnskap fra lenestolen.

Dette publikumet sprer seg på mange flere artikler: De leser saker i nyhetsbildet, i 2019 for eksempel om Notre Dame da det brant i den ikoniske kirken, om Tsjernobyl-ulykken da mini-serien «Chernobyl» rullet over skjermen, eller om Valhall etter terrorforsøket i Bærum. Den nye og store artikkelen om Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk også svært gode lesertall da han ble tildelt Nobels fredspris for 2019.

Ikke minst leser disse leserne artikler fra Store medisinske leksikon, som Parkinsons sykdom (72 000 lesere i 2019), karbohydrater (71 000), artrose (69 000) og bukspyttkjertelen (63 000).

I Store norske leksikon skal du kunne forvente å finne oppdatert og kvalitetssikret innhold. For at vi skal lykkes med det, må vi ha en god og effektiv metode.

Fagansvar er det grunnleggende prinsippet: Hver kategori i leksikonet kan ha én fagansvarlig, og hver artikkel hører til én kategori. En fagansvarlig er en håndplukket ekspert som har ansvar for å forvalte et område av leksikonet. Samme person kan ha fagansvaret for flere kategorier.

Det er redaktørene som avgjør hvem som skal være fagansvarlige. Vanligvis er det vi som oppsøker dem fordi vi trenger nye eksperter på bestemte områder, men det hender også at fagfolk kontakter oss selv med ønske om å bli fagansvarlige.

De fagansvarlige skriver nye artikler og oppdaterer de gamle artiklene. Tekstene i leksikonet bygger nesten alltid på tidligere versjoner. Det er en unik form for samskriving, der for eksempel botanikere i dag bygger videre på og korrigerer artikler fra forrige generasjons botanikere.

Redaktørene skal ikke skrive artikler selv. Vår jobb er å finne gode fagansvarlige, motivere dem til formidling, hjelpe dem med prioritering og å finne presise og tilgjengelige formuleringer. Sammen sørger vi for at artiklene er faglig troverdige, har godt språk, bilder og lenker, at de er balanserte og følger en enhetlig form.

Det er en utfordring å skulle ha oversikt og styre arbeidet. Hvor oppdaterer de fagansvarlige, og hvor burde vi legge inn innsatsen nå? Hvor har folk foreslått endringer og kommentert, og har den fagansvarlige svart? Og sist, men ikke minst: Hvordan kan en liten redaksjon sørge for at 800 ulike mennesker fra hele landet arbeider best mulig – og ganske likt – med 180 000 artikler?

snl og sml har 170 000 artikler som alle forventes å være faglig gyldige til enhver tid. Det er en enorm mengde innhold som skal vedlikeholdes. I tillegg har vi fortsatt mye «papir» – det vil si artikler som kan ha godt innhold, men som mangler det folk forventer av et digitalt leksikon: lenker, bilder og fulle setninger.

Når redaksjonen verver og veileder fagansvarlige, prioriterer vi etter lesertall, aktualitet, hvor faglig sentralt innholdet er og i hvilken grad det er utdatert. Samtidig er leksikonet en dugnad. Alle vet at når det først dukker opp ivrige entusiaster på en dugnad, er det lurt å holde dem i gang. Og på noen områder har det vært langt enklere å finne engasjerte eksperter enn på andre. Derfor er enkelte fagområder mye mer gjennomarbeidet enn andre, blant annet innen musikk, kunst, norsk geografi, anatomi og design.

De fagansvarlige har tilgang til løpende, oppdatert statistikk for artiklene sine, både lesertall og tidspunkt for siste oppdatering. Dette er en stor hjelp for redaktører og fagansvarlige når vi prioriterer hvor vi skal legge innsatsen, og ikke minst er lesertallene inspirerende for de fleste.

Redaktørene følger med på det de fagansvarlige gjør, og dessuten på lesertall og innkomne forslag. De fagansvarlige er forventet å behandle alt fra spørsmål fra skoleelever til fagtunge endringsforslag om komplisert stoff.

Store norske leksikon er i dag en ren nettjeneste, og innholdet er helt avhengig av en god teknisk plattform. Plattformen er grunnlaget for gode leseopplevelser – at det er godt å lese artiklene, at det er enkelt og raskt å finne det du leter etter og at søkemotorene klarer å indeksere innholdet. Samtidig er den tekniske plattformen arbeidsverktøyet til de fagansvarlige og redaksjonen.

Publiseringsverktøyet er spesialutviklet for leksikonet. Det er selskapet −Minus som har utviklet plattformen de siste ni årene, i nært og daglig samarbeid med redaksjonen. Leksikonet har en rekke særegne behov som følge av modellen vår: Det må være tydelig definert hvem som har ansvar for hver enkelt artikkel, systemet må holde orden på hvem som har oppdatert hva, betalinger til fagansvarlige, kommentarer og innspill.

Fra 2017 har det kommet mange nye funksjoner, som statistikk og kvalitetsvurderinger, som har gjort arbeidsflyten mye mer effektiv.

I 2019 fikk Store norske leksikon nytt design. De viktigste forskjellene fra det gamle designet er at artiklene har fått frisker utseende og flere elementer, forsidene har fått mer innhold, og det er lagt til lesetips i bunnen av alle artikler. I gamle dagers papirleksikon ble man ofte fristet til å lese litt mer når man først hadde slått opp, nå håper vi å gjenskape denne effekten ved å gi lesetips om både relaterte og helt urelaterte artikler. Slik kan vi få flere til å lese det beste innholdet.

SNL fikk også ny logo i 2019, en nysgjerrig fugl med forstørrelsesglass som hode.

1. januar 2020 våknet mange nordmenn i et nytt fylke eller en annen kommune, og flere tusen geografiartikler i SNL ble samtidig utdatert. I 2019 gjorde vi mye arbeid for å være i forkant av reformene, blant annet ved å lage ferdig hoved-artikler om nye kommuner og fylker.

Siden 2017 har prosjekter der studenter skriver artikler til Store norske leksikon i samarbeid med en fagansvarlig vært en viktig satsning.

I 2019 var om lag 40 studenter i farmasi (UiO) og 20 studenter i biokjemi (NMBU) med i prosjektet, og resultatet var 72 oppdaterte og 15 nyskrevne artikler.

Historiestoffet i SNL har høye lesertall, og sentrale artikler som andre verdenskrig, den franske revolusjon og den kalde krigen, ligger på topplisten hvert eneste år. Redaksjonen jobber kontinuerlig med at flere av de viktigste historiske hendelsene og personene skal få store, gjennomarbeidede hovedartikler. I 2019 førte denne satsingen på historiestoffet til nye hovedartikler om Svartedauden, den industrielle revolusjon, Olav Trygvason og Martin Luther King jr.

SNL har eksperimentert med å maskin-generere prosa i noen år. Vi tror at kombinasjon av maskin-generert og menneskeskrevet tekst ofte kan gi den beste kvaliteten: Maskingenerert tekst kan være veldig presis og det er mulig å gjøre mange opp-dateringer raskt, mens mennesker kan tilføre analyse og kontekst. Et leksikon trenger begge deler. I 2018 og 2019 har vi gjort 31 771 maskin-oppdateringer av til sammen 29 419 artikler.

I 2019 har vi også gått enda lenger i å maskin-generere prosa og bygge videre på dette med menneskelig arbeid. Vi maskingenererte for eksempel artikler om noen hundre turisthytter med basisinformasjon, før en av landets fremste eksperter på turisthyttenes historie gikk i gang med å skrive inn historie og analytisk innhold.

De siste årene har vi inkorporert flere leksikalske oppslagsverk i SNL. Ved å legge eksisterende leksika inn som artikler i SNL, blir innhold av høy kvalitet lettere å finne for publikum, det får flere lesere og blir oppdatert av fageksperter.

• MetLex. I 2017 overførte Meteorologisk institutt oppslagsverket MetLex til SNL. Artiklene er skrevet sammen med de opprinnelige meteoro-logiartiklene i SNL og blir gradvis utvidet av fagekspertene ved Meteorologisk institutt.
• Arkitekturleksikon. I 2018 overtok SNL de digitale rettighetene til Arkitekturleksikon, forfattet av Arne Gunnarsjaa. Tekstene er i ferd med å bli publisert og oppdatert av en gruppe arkitekter. Ambisjonen vår er å lage den mest komplette norskspråklige oversikten over arkitektur og arkitekt-faglige begreper noensinne.
• Norsk presses historie. I 2018 ga Universitets-forlaget SNL tillatelse til å publisere alle artiklene om historien til så og si alle aviser som noensinne er gitt ut i Norge.
• Kirker i Norge. I 2019 ga Arfo forlag SNL tillatelse til å publisere artiklene fra bindet om de norske stavkirkene. I 2020 går vi løs på andre kultur-historisk viktige kirker.

Et viktig møtepunkt mellom SNL og skolen er skole-besøk. I 2019 besøkte vi sju skoler og møtte mer enn 600 elever, blant annet Nordberg skole i Oslo, Sunnland skole i Trondheim og St. Paul videregående skole i Bergen. Elevene får lære om kildekritikk, og vi forteller om leksikonet. I tillegg henter vi inn nyttige tilbakemeldinger og kritikk, både om innhold og interaksjon.

Fra 2016 har vi tilbudt en juksesikker versjon av SNL til eksamensbruk. I 2016 brukte 11 av 19 fylker løsningen. I de påfølgende årene har ordningen blitt mer kjent i skolen, og i 2018 og 2019 deltok alle landets fylker. For andre år på rad har elever ved videregående skoler over hele Norge hatt tilgang til SNL under eksamen. Dette er en milepæl for å sikre at elever som svarer på samme nasjonale eksamen og vurderes etter samme kriterier, har lik tilgang til hjelpemidler.

Suksesshistorien om SNL er ganske unik i verdenssammenheng. Overgangen fra en tid da salg av papir-leksikon var en lukrativ inntektskilde, til dagens digitale virkelighet, har vært vanskelig for både store og små nasjonale leksikoninstitusjoner rundt om i Europa. Marginene nå er få og små, og konkurransen fra globale storaktører er tøff for mange. Lenge har oppfatningen vært at nasjonalleksika er noe som tilhører fortiden og at det ikke er behov for slike arbeidsintensive nettsteder i en tid da all mulig informasjon allerede finnes i rikt monn på internett.

Men etter at en kraftig bølge av falske fakta, propaganda og feilinformasjon har skylt innover de fleste land de siste årene, og særlig etter Russlands annektering av Krim i 2014, har det gått opp for stadig flere at kvalitetssikret informasjon fra nettleksika kan spille en viktig rolle i å holde samfunnet opplyst og styrke «det kognitive immunforsvaret» vårt.

I 2018 ga Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) ut rapporten Europe’s online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest? Den konkluderer med at det står dårlig til med europeeres tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk på eget språk (se kart). Men Norge og Store norske leksikon blir trukket fram som et viktig unntak. Rapporten skapte viktige ringvirkninger, ikke bare for SNL, men også for samarbeid mellom nasjonale leksika på tvers av lande-grensene. SNL har fått et særlig tett forhold til våre søsterorganisasjoner i Danmark, Kroatia og Latvia, og deltok da sistnevnte lanserte sitt første nettleksikon i et kulturhus nær grensen til Russland i desember 2018.

Med utgangspunkt i EU-rapporten arrangerte SNL en konferanse i Brussel i oktober 2019, der målet var å utveksle erfaringer og diskutere muligheter for samarbeid. Konferansen ble arrangert med støtte fra den norske EU-delegasjonen og EU-parlamentets utredningstjeneste. 17 leksikonorganisasjoner fra 16 land i Europa og Nord-Amerika deltok i det som ble den største samlingen av slike institusjoner noensinne.

I tillegg til å utveksle erfaringer og tips ble det lagt et grunnlag for å danne en samarbeidsorganisasjon. Men viktigst av alt var det å møte kollegaer og få inspirasjon og motivasjon til å se fremover i en digital leksikon-virkelighet preget av mange utfordringer og få ressurser. Arbeidet som har blitt lagt ned i Norge med å løfte SNL fikk mye ros, og det toppet seg da sjefredaktøren for ærverdige Encyclopedia Britannica omtalte SNL som «verdens ledende leksikon».

Vi har sterk tro på at europeisk samarbeid både vil styrke SNL og bidra til å eksportere en modell som norsk akademia og andre kan være stolte av.

SNL har utviklet vår egen teknologi, og publiseringssystemet vårt er spesiallaget for fagredigerte leksika. Nå blir denne teknologien tatt i bruk av andre.

I 2019 ble det store danske topografiske oppslagsverket Trap Danmark publisert på nett i SNLs publiseringssystem. I 2020 relanseres Den Store Danske, også med SNL-teknologi.

Publiseringssystemet vårt videreutvikles nå i fellesskap med danskene, og samtidig gjør vi det mulig for enda flere organisasjoner å ta det i bruk. Det betyr at flere organisasjoner deler kostnadene, samtidig som den norske leksikonmodellen blir tatt i bruk i flere land. Slik bidrar vi til at kvalitetssikret kunnskap blir lett tilgjengelig på nett for enda flere europeere.

Ikke bare SNLs teknologi, men også SNLs organisasjonsmodell har nå blitt eksportert til utlandet. I august 2017 la danske Gyldendal ned driften av Den Store Danske Encyklopædi. Siden fulgte en debatt veldig lik den Norge hadde rundt Store norske leksikon i 2010: Er det statens, akademias eller andres ansvar å opprettholde et nasjonalt, kvalitetssikret nettleksikon?

I desember 2018 besluttet den danske regjeringen å gi statstilskudd til etableringen av en ny redaksjon for Den Store Danske, i stor grad basert på det som i Danmark nå kalles «den norske model». Vi mener dette er en modell som står støtt i god nordisk tradisjon for fellesskapsløsninger, og vi gleder oss til å samarbeide med vår søsterorganisasjon sør for Skagerrak!

Foreningen Lex.dk ble etablert i 2019, med de danske universitetene og andre kunnskapsorganisasjoner som eiere. I 2020 vil Den Store Danske og en lang rekke andre leksika bli relansert på den nye plattformen lex.dk. Denne plattformen drives av SNL, finansiert med danske midler. Samarbeidet gir ikke bare økonomiske fordeler for SNL, men åpner også for redaksjonelt og organisatorisk samarbeid.

Det begynte med Illustreret norsk konversationsleksikon, utgitt fra 1907 til 1913. En ung nasjon trengte et eget oppslagsverk som viste verden sett med norske øyne. Suksessen dannet grunnlaget for nye utgaver under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Hovedkonkurrenten ble Gyldendals konversasjons-leksikon med en folkelig profil, lavere pris og mer praktisk stoff. Andre leksikon som Kringla Heimsins, Nyco ettbindsleksikon og Norsk familiebok vitner om tøff konkurranse. De motkulturelle Arbeidernes Leksikon og Norsk allkunnebok viser at sjangeren også ble en arena for kunnskapskamp og språkkamp.

Leksikon var god butikk, og det sies at Norge er landet med flest leksikonsett per innbygger. Men å lage leksikon er kostbart.

I 1975 slo Aschehoug og Gyldendal sine leksikon- og ordbokavdelinger sammen i det nyopprettede Kunnskapsforlaget. Driften ble mer lønnsom i konkurranse med leksikon fra Cappelen, Tiden, Damm og Pax. Første utgave av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978–1981, og de neste tjue årene ble en gullalder for leksikonet.

Da Store norske leksikon kom på nett i 2000 ble digitale abonnementer solgt parallelt med papir-utgivelser: snl.no var en av de første norske nett- tjenestene med betalingsmur. Men i møte med Wikipedias gratis og brukergenererte innhold var det ikke lett å selge kunnskap, verken digitalt eller på papir. I 2009 ble snl.no relansert som et gratis og reklamefinansiert leksikon hvor redaksjonell kontroll og signerte artikler ble kombinert med brukermedvirkning. Heller ikke dette viste seg å gi et økonomisk grunnlag for videre drift, og i 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville avvikle hele leksikonet.

Mange hadde likevel troen på nasjonalleksikonet. Finansiert av Stiftelsen Fritt Ord og Sparebank-stiftelsen DNB ble det etablert en ny organisasjon og redaksjon i 2011 som ga leksikonet fart og tillit på nett. Våren 2014 ble det etablert en statlig støtte-ordning for nettleksikon, og høsten 2014 tok -universitetene kollektivt ansvar for leksikonet gjennom Foreningen Store norske leksikon.

I 2020 – etter 113 år med kunnskapsdugnad og med en modell som kombinerer åpenhet og medvirkning, fart og faglighet – står Store norske leksikon i en særstilling blant leksika i Europa.

Store norske leksikons lesertall har økt gjennom flere år. Men det er en stor utfordring å få folk til å lese mer når de er innom snl.no. De fleste leser bare én eller to artikler ved hvert besøk. Etter en gledelig oppgang på fem prosent i 2018, gikk gjennomsnittlig lesetid ned igjen to prosent i 2019.

I det nye designet er det gjort flere grep som møter nettopp denne utfordringen. Særlig viktig er funksjonen som løfter fram de mest relevante av leksikonets beste artikler under hvert oppslag.

Kjennskapen til Store norske leksikon som et digitalt oppslagsverk er altfor lav blant dem over 40 år.

Opinion-undersøkelsen fra januar 2019 viser at 95 prosent av dem mellom 15 og 18 år kjente til – snl.no, og kjennskapen er høy også blant 19–29-åringer (86 prosent) og 30–39-åringer (57 prosent). For aldersgruppen 50–59 (42 prosent) og dem over 60 år (37 prosent) er kjennskapen mye lavere.

Dette er et kjempesprik, og det må tettes: Det er viktig at hele befolkningen har lik tilgang til og kjenner til kilder for kvalitetssikret kunnskap. I tillegg er SNLs posisjon som stort sett offentlig finansiert kunnskapskilde avhengig av oppslutning i alle samfunnslag og aldre.

En annen utfordring er at flere viktige prinsipper i SNLs modell er for dårlig kjent blant leserne, blant annet det at SNL kombinerer fagfolks ekspertkunnskap med bidrag fra folk flest. Bare sju prosent av dem som kjenner til snl.no, vet at alle kan bidra med innhold.

Også universitetene og de andre medlems-institusjonenens eierskap i SNL er for dårlig kjent – ikke minst blant medlemsinstitusjonenes egne ansatte og studenter.

Å holde SNLs omfattende innhold oppdatert krever tid og ressurser. De siste tre årene har vi fått på plass flere nyttige verktøy for å bedre arbeids- og informasjonsflyten. Resultatene av dette er gode: Antall artikkeloppdateringer per år er mer doblet på tre år.

Det er likevel grenser for hvor mye som kan effektiviseres. De fleste redaktørene i Store norske leksikon har ansvar for mellom 10 000 og 20 000 artikler hver og koordinerer sammen 800 fagansvarlige og fagmedarbeidere. I tillegg har de fleste i redaksjonen oppgaver innen ledelse, økonomi, administrasjon, utvikling og kommunikasjon i tillegg til redaktøransvaret.

Flere fagansvarlige trengs for å dekke alle kategoriene i leksikonet, men dette krever både mer oppfølging fra redaksjonen og fører til større honorarutgifter, og antallet fagansvarlige vokser raskere enn redaksjonen utvides.

Til slutt er det en utfordring å gjøre leksikonet til en relevant kunnskapskilde på flere måter enn bare gjennom tekst. I 2019 ble antall bilder i leksikonet doblet, fra 48 000 bilder ved inngangen til året til 95 000 ved utgangen av året. Det er likevel ikke på langt nær nok, og vi må gjøre grep for å øke antall bilder i langt høyere tempo. Vi ønsker oss mange flere gode bilder og kart!

Leksikonet blir leia av eit styre som er vald av årsmøtet i foreininga. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har vore styreleiar sidan 2016.

Fleire styremedlemer er sentralt plasserte ved ulike universitet: Prorektor Margareth Hagen (UiB), seniorrådgjevar Christian Fossen (NTNU) og professor Anne Spurkland (UiO) er tilsatt ved universiteta. I tillegg sit Torgeir Waterhouse og professor Nils Christian Stenseth (DNVA) i styret. Tilsettrepresentant er Mari Paus.

Erik Bolstad har vore sjefredaktør og dagleg leiar for foreininga frå 2016.

Som fylgje av den auka ambisjonen som vart vedteke av årsmøtet i 2017 og inntektene fra sal av programvare til Danmark, har redaksjonen blitt utvida med to årsverk i 2019. Vi har fått to nye legar, Synøve Kamøy og Line Marie Berteussen; og ein astrofysikar, Jostein Riiser Kristiansen.

Redaktørene har variert fagleg bakgrunn frå mellom anna journalistikk, matematikk, fysikk, teknologi, sosiologi, leiing, musikk-vitskap, historie, medisin og litteratur.

Snittalderen i redaksjonen var 37 år i 2019, det var sju kvinner og sju menn. I januar 2020 var det 14 tilsette i redaksjonen, fordelt på 12 årsverk.

I 2019 flytta SNL til nye kontor-lokale i Grensen 3 i Oslo. Dei nye lokala er større og betre, og ikkje minst er det enklare for fagansvarlege og andre å kome på besøk i sentrum enn til det gamle kontoret på Torshov. Akademiordboken as, som gjev ut naob.no, leiger kontorplassar hos oss.

Inntekter i 2019 var på 24,0 millionar kroner: 58 prosent medlems-kontingentar, 23 prosent statstilskot, 15 prosent sal av utviklingstenester.

Utgiftene var 23,8 millionar kroner: 58 prosent til innhald, 33 prosent utviklingskostnader, 9 prosent drifts-kostnader (lokale, adm., m.m.).

Overskotet vart 219 000 kr.