Årsmelding (2020)

Universitetene og høgskolene tar et aktivt samfunnsansvar ved å formidle kunnskapen de produserer og besitter. De oppfyller kravet om å formidle bredt ved å stå bak leksikonartikler som det leses tre av hvert eneste sekund, døgnet rundt. Folket, som finansierer universitetene gjennom skatter og avgifter, får et oppdatert, kvalitetssikret og gratis oppslagsverk. Slik blir fellesgodet som kunnskapen utgjør tilgjengelig for alle.

Det er viktig at de største kunnskapsinstitusjonene samler seg rundt én felles plattform for formidling på nettet. SNL kommer høyt i søkeresultatene til Google og andre søkemotorer fordi vi er en troverdig kilde som er mye brukt og lenket til. Godt innhold spredt over mange ulike nettsider er vanskelig å finne for leserne; én felles plattform er lettere å bruke og gjør merkevaren mer gjenkjennelig.

SNLs formål er «å publisere signert innhold redigert av fagfolk. Artiklene skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet og kildekritikk».

Et leksikon skal ikke bare samle faktaopplysninger, det skal også definere begreper og formidle analytiske framstillinger av hendelser, emner og personer. I SNL bidrar noen av landets fremste fagfolk med slike analytiske tekster. Ved å gjøre dem tilgjengelige for alle bidrar leksikonet til et opplyst samfunn.

De fagansvarlige er håndplukkede eksperter innenfor hvert fagfelt. I tillegg er brukermedvirkning en viktig del av modellen. At alle har mulighet til å bidra, skaper både gjennomsiktighet, engasjement og legitimitet. Endringsforslag og kommentarer fra bidragsytere sørger for at vi drar nytte av kompetanse fra hele samfunnet. Samtidig unngår vi at leksikonet blir elitistisk og fjernt fra folk flest. Bidragene gjør det også lettere å holde leksikonet oppdatert.

Når mange hundre fagfolk skriver signerte artikler i SNL, skaper de kilder som det kan henvises til, og der kvaliteten er enkel å vurdere basert på hvem forfatteren er. Artiklene fungerer som autoritative kildetekster, både for generell kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatten.

På samme måte som samfunnet trenger troverdige nyhetskilder, trengs tilsvarende gode kilder for grunnlaget og bredden i kunnskapen. Selv i et mylder av innhold er det ingen selvfølge å finne gode kilder. Det kommer helt enkelt an på hvem som skaper nettinnholdet og om det er mulig å finne fram til de gode kildene.

Store norske leksikon er infrastrukturen der fagfolk har mulighet til å formidle faget sitt direkte til allmennheten i et nøkternt og tilgjengelig språk, uten at temaene må spisses for å passe en journalistisk vinkling eller baseres på nye forskningsgjennombrudd.

Det er viktig at forskere og fageksperter når ut med god kunnskap og fakta, ikke minst om stridsspørsmål. Store norske leksikon har vitenskapelig basert innhold. Vi har ikke som mål i seg selv at innholdet skal virke «nøytralt» eller gjengi hva folk flest er enige om. Derimot skal vi gjengi hva forskerne er enige om, eller beskrive faglige uenigheter der det er relevant.

Store norske leksikon praktiserer full åpenhet, og for SNL betyr åpenhet også at kildekritikk skal være enkelt. Som Kulturkomiteen på Stortinget formulerte det i sin merknad til støtteordningen for nettleksikon: «Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk.»

Å mestre kildekritikk er en stadig viktigere forutsetning for å bli kunnskapsrik. Hos oss skal folk kunne se hvem som står bak all aktivitet, og derfor krever vi at alle skriver under fullt navn. I tillegg er hver eneste revisjon av hver artikkel tilgjengelig: Man kan se hvem som har foreslått endringer, og like viktig, hvem som har godkjent dem.

Over tid danner oppdateringshistorikken en fortelling om hvem som har definert den norske kunnskapsarven.

Det nynorske leksikonet Allkunne vart lansert i 2009 av Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget. I 2020 hadde Allkunne 26 000 artiklar; av dei var 15 000 korte artiklar frå oppslagsverket Caplex og om lag 7 000 frå Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane.

Allkunne har hatt mykje innhald av høg kvalitet, men som ein liten nettstad har Allkunne òg vore eit offer for Googles algoritmar, og få lesarar har funne vegen til det gode innhaldet. Store norske leksikon har motsett utvikling: SNL har høge lesartal og blir vekta høgt i søkjemotorane.

Sumaren 2020 vedtok difor styret i Nynorsk kultursentrum einstemmig at Allkunne skulle bli avvikla, og dei beste artiklane blir overførte til SNL frå 2021. Nokre få artiklar vart overførte hausten 2020, og SNL publiserte/omsette i tillegg nokre tusen artiklar på nynorsk.

Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon har også avtalt eit langsiktig samarbeid for meir nynorsk i SNL. Målet med samarbeidet er å auke nynorskdelen på snl.no, at fleire skal lese nynorsk, og at SNL skal få fleire artiklar om nynorsk litteratur, kultur og historie. Dette vil gje alle dei som har nynorsk som hovudmål meir innhald på eige skriftspråk, samtidig som bokmålsbrukarar vil bli eksponerte for meir nynorsk i kvardagen.

I løpet av 2020 fekk Store norske leksikon nesten 6500 fleire artiklar på nynorsk, og ved inngangen til 2021 var det 7583 nynorskartiklar i leksikonet.

Dette er ein god start, men frå 2021 vil det bli publisert fleire tusen nye artiklar på nynorsk, i tillegg til at mange eksisterande artikar i SNL vil bli omsette frå bokmål til nynorsk.

Disse tallene er et resultat av flere års jobbing for å styrke innholdet og et strategisk kommunikasjonsarbeid for å fortelle hvordan innholdet skapes og kvalitetssikres. SNL står svært sterkt blant de unge, både i kjennskap, bruk og tillit.

I 2019 og 2020 gjennomførte Opinion to store undersøkelser for Store norske leksikon. Disse gir god innsikt i tilliten og oppslutningen SNL har i den norske befolkningen i dag, et tiår etter at leksikonet stod i fare for å bli lagt ned: 56 prosent av befolkningen vet at snl.no er nettadressen til Store norske leksikon; i aldersgruppen 15–18 år er 99 prosent kjent med dette, mens blant dem over 50 år er tallet under 30 prosent. Kjennskapen til snl.no faller altså jo eldre man blir.

26 prosent av dem som kjenner SNL, bruker leksikonet én eller flere ganger i uka, og selv blant dem over 60 er over halvparten av dem som kjenner tilsnl.no innom leksikonet minst én gang i måneden.

Undersøkelsene viser også at tilliten til leksikonet er svært høy: 93 prosent av dem som kjenner til SNL, svarer at de stoler på innholdet i stor eller svært stor grad, mens bare én prosent svarer i svært liten eller liten grad. 88 prosent vet at SNL er skrevet og kvalitetssikret av fagfolk, og 83 prosent er helt eller litt enige i påstanden «Jeg får svar på det jeg lurer på i Store norske leksikon». 82 prosent stoler mer på SNL enn på Wikipedia, mens bare tre prosent stoler mer på Wikipedia enn på SNL. Mens halvparten svarer at de har funnet feil på Wikipedia, har bare fem prosent gjort det samme i SNL.

Kjennskapen til SNL som en digital kunnskapskilde er altfor lav blant dem over 50 år. I denne aldersgruppen forbindes SNL først og fremst med skinninnbundne bøker og ikke en nettside. Målrettet merkevare og omdømmebygging i denne aldersgruppen er derfor et prioritert område for SNL. I 2020 fikk vi drahjelp av pandemien til å få bredere lag av befolkningen inn på snl.no, ved at flere enn tidligere søkte etter kvalitetssikret kunnskap på internett.

Vi har åpenbart ikke lykkes med å formidle at SNL er åpent for at alle kan bidra: Bare syv prosent av dem som kjenner til snl.no, vet at alle kan bidra med innhold; dette er en utfordring. Vi er stolte over å ha funnet en modell der vi er åpne for at alle kan bidra til leksikonet, samtidig som det fortsatt er kvalitetssikret av fagfolk.

Vi ser at lesertallene øker i takt med at innholdet blir bedre, og vi kan regne med at stadig flere kommer til SNL fordi de forventer godt innhold. I tillegg fører de hyppige oppdateringene til at vi også scorer høyere i søkemotorene. Google er den desidert viktigste inngangsporten for leksikonet, og 89 prosent av leserne kommer til snl.no derfra. Vi ser en direkte sammenheng mellom store artikkeloppdateringer og lesertall: De gode og gjennomarbeidede artiklene leses mye. Veksten fra 2019 fortsatte i 2020, og hoppet i lesertall ser ut til å være permanent. Det er gledelig at vi når ut til stadig flere.

Samlet sett er medisin og helsestoff mest lest (medisinartiklene ble lest 17,8 millioner ganger i 2020), samtidig som vi ser klare spor i statistikken etter temaer, begreper, personer og fenomener som dukker opp i medienes nyhetsdekning. Det er også jevnt over svært høye lesertall for artikler som er relavante for skoleelever og studenter.

Lista over de mest leste artiklene i leksikonet har tidligere vært relativt uendret fra år til år og preget av typiske skolerelevante temaer. Men i 2020 har koronapandemien satt preg også på leksikonlesingen: De to mest leste artiklene i 2020 var spanskesyken og svartedauden; ingen av disse var på topp 10-lista i 2019. Etter disse fulgte hinduisme, buddhisme og første verdenskrig.

Den største leserskaren vår er elever og studenter: Lesertallene er høyest på høsten når studentene kommer til universitetene, og synker i alle undervisningsfrie perioder.

I Opinion-undersøkelser utført i januar 2019 og januar 2020 svarte 95 prosent av dem mellom 15 og 18 år at de kjente til snl.no, og av disse svarte 73 prosent at de bruker leksikonet én eller flere ganger i uka, mens 24 prosent av respondentene i aldersgruppa 19–29 år svarte det samme.

Skoleelever og studenter utgjør likevel bare én av mange lesergrupper og er langt fra i flertall. Store norske leksikon har år for år økt oppslutningen i den generelle befolkningen, enten de skal finne fakta til familiequizen, gjøre research på jobb, forstå bakgrunnen for store og små nyheter, eller rett og slett bare tilegne seg ny kunnskap fra lenestolen.

Dette publikumet sprer seg på mange flere artikler: I 2020 var pandemirelaterte artikler svært mye lest, men det var også mye lesning på andre saker som var i nyhetsbildet, slik som Presidenter i USA og Joe Biden i forbindelse med valget i USA. Og da «verdens undergang» var løsningsordet på NRKs påskenøtter, fikk artikkelen verdens undergang over 6000 sidevisninger på én dag (mot 149 sidevisninger i hele 2019).

Med hjemmekontor, hjemmeskole og norgesferie har vi også sett et tydelig oppsving for artikler om norsk flora og fauna. Men ikke minst leser folk medisinske artikler, også de som ikke er pandemirelaterte, slik som karbohydrater (61 183 lesere i 2020), tarmslyng (57 805), og Parkinsons sykdom (56 668). Vi ser at medisinartiklene leses spesielt mye utenfor vanlig arbeids- og skoletid, typisk sent på kvelden.

Store norske leksikon skal ha oppdatert og kvalitetssikret innhold. For at vi skal lykkes med det, må vi ha en god og effektiv metode.

Fagansvar er det grunnleggende prinsippet: Hver kategori i leksikonet kan ha én fagansvarlig, og hver artikkel hører til én kategori. En fagansvarlig er en håndplukket ekspert som har ansvar for å forvalte et område av leksikonet. Samme person kan ha fagansvaret for flere kategorier. Det er redaktørene som avgjør hvem som skal være fagansvarlige. Vanligvis er det vi som oppsøker dem fordi vi trenger nye eksperter på bestemte områder, men det hender også at fagfolk kontakter oss selv med ønske om å bli fagansvarlige.

De fagansvarlige skriver nye artikler og oppdaterer de gamle artiklene. Tekstene i leksikonet bygger nesten alltid på tidligere versjoner. Det er en unik form for samskriving, der for eksempel botanikere i dag bygger videre på og korrigerer artikler fra forrige generasjons botanikere.

Redaktørene skal ikke skrive artikler selv. Vår jobb er å finne gode fagansvarlige, motivere dem til formidling, hjelpe dem med prioritering og å finne presise og tilgjengelige formuleringer. Sammen sørger vi for at artiklene er faglig troverdige, har godt språk, bilder og lenker, at de er balanserte og følger en enhetlig form.

Det er en utfordring å skulle ha oversikt og styre arbeidet. Hvor oppdaterer de fagansvarlige, og hvor burde vi legge inn innsatsen nå? Hvor har folk foreslått endringer og kommentert, og har den fagansvarlige svart? Og sist, men ikke minst: Hvordan kan en liten redaksjon sørge for at 900 ulike mennesker fra hele landet arbeider best mulig – og ganske likt – med 170 000 artikler? SNL og SML har 170 000 artikler som alle forventes å være faglig gyldige til enhver tid. Det er en enorm mengde innhold som skal vedlikeholdes.

Når redaksjonen verver og veileder fagansvarlige, prioriterer vi etter lesertall, aktualitet, hvor faglig sentralt innholdet er og i hvilken grad det er utdatert. Samtidig er leksikonet en dugnad. Alle vet at når det først dukker opp ivrige entusiaster på en dugnad, er det lurt å holde dem i gang. Og på noen områder har det vært langt enklere å finne engasjerte eksperter enn på andre. Derfor er enkelte fagområder mye mer gjennomarbeidet enn andre, blant annet innen musikk, kunst, norsk geografi, anatomi og design.

De fagansvarlige har tilgang til løpende, oppdatert statistikk for artiklene sine, både lesertall og tidspunkt for siste oppdatering. Dette er en stor hjelp for redaktører og fagansvarlige når vi prioriterer hvor vi skal legge innsatsen, og ikke minst er lesertallene inspirerende for de fleste.

Redaktørene følger med på det de fagansvarlige gjør, og dessuten på lesertall og innkomne forslag. De fagansvarlige er forventet å behandle alt fra spørsmål fra skoleelever til fagtunge endringsforslag om komplisert stoff.

Store norske leksikon er en ren nettjeneste, og innholdet er helt avhengig av en god teknisk plattform. Plattformen er grunnlaget for gode leseopplevelser – at det er godt å lese artiklene, at det er enkelt og raskt å finne det du leter etter og at søkemotorene klarer å indeksere innholdet. Samtidig er den tekniske plattformen arbeidsverktøyet til de fagansvarlige og redaksjonen.

Publiseringsverktøyet er spesialutviklet for leksikonet. Det er selskapet −Minus som har utviklet plattformen de siste ni årene, i nært og daglig samarbeid med redaksjonen. Leksikonet har en rekke særegne behov som følge av modellen vår: Det må være tydelig definert hvem som har ansvar for hver enkelt artikkel, systemet må holde orden på hvem som har oppdatert hva, betalinger til fagansvarlige, kommentarer og innspill.

Fra 2017 har det kommet mange nye funksjoner, som statistikk og kvalitetsvurderinger, som har gjort arbeidsflyten mye mer effektiv.

De to pandemiartiklene som virkelig skiller seg ut, er spanskesyken (209 005 sidevisninger i 2020, opp 1088 prosent) og svartedauden (202 702, opp 157 prosent), som også var leksikonets to mest leste artikler i 2020.

På lista over de 20 mest leste artiklene i 2020 finner vi også koronavirus, pandemi og virus, som alle har hatt en formidabel vekst i lesertall sammenlignet med 2019. Av nyopprettede artikler i 2020 som raskt fikk høye lesertall, kan vi nevne Covid-19 (18 450 sidevisninger) og koronavirus-pandemien 2020–2021 (22 743 sidevisninger).

Andre pandemirelaterte artikler har også hatt enorme oppsving i sidevisninger; for eksempel ble lesingen av artiklene respirator og mutere tidoblet fra 2019 til 2020, og lesertallene for kohort økte fra 2546 i 2019 til 80 773 i 2020.

Hjemmekontor, norgesferie og endringer i folks vaner og interesser har også satt spor i lesertallene våre. I 2020 har vi for eksempel lest mer om vanlige norske dyr og planter og mindre om populære turistdestinasjoner i utlandet.

Da pandemien rammet Norge i mars, opplevde vi også en endring i når på dagen folk leste leksikonartikler; flere besøkte leksikonet på dagtid (mellom 9 og 14), mens lesingen på kveldene var stabil. Helsestoffet i leksikonet, som tidligere ble lest mest på kveldstid, ble nå lest mye også på dagtid.

Den virkelig store satsingen i 2020 var å oppdatere og kvalitetsvurdere artikler som ikke var blitt oppdatert siden de ble publisert på nett i 2009.

36 335 uoppdaterte artikler ble oppdatert i løpet av året, i tillegg til at 46 063 andre artikler ble oppdatert. Det gjenstår fortsatt å gjennomgå 7303 uoppdaterte artikler før vi er helt i mål med å gjennomgå alle artiklene vi arvet fra papirleksikonet som kom ut 2005–2007.

Siden 2017 har prosjekter der studenter skriver artikler til Store norske leksikon i samarbeid med en fagansvarlig professor vært en viktig satsing. I 2020 deltok studenter i farmasi (UiO) og biologi (NMBU) i prosjektet, og resultatet var 25 nyskrevne artikler.

I 2020 hadde SNL fire praksisstudenter fra masterprogrammet i Europeisk kultur ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO. Studentene var i redaksjonen i seks uker, der de deltok i det daglige redaksjonelle arbeidet. Praksisen var vellykket for både studentene og redaksjonen, og alle de fire studentene fortsatte som fagmedarbeidere etter at praksistiden var ferdig. Redaksjonen får nye praksisstudenter i 2021.

I 2020 fikk vi på plass kart i 3500 artikler om norsk geografi. Dette var et løft for geografistoffet, særlig for korte artikler om steder i Norge.

I 2020 fikk leksikonet 5850 nye artikler om fornavn. Det faglige innholdet i artiklene er skrevet av professor emeritus i navnegransking Guldbrand Alhaug ved UiT. Mye av det andre innholdet er maskingenerert, og dette er det hittil mest omfattende enkeltprosjektet med maskingenerert prosa i leksikonet.

SNL har eksperimentert med å maskingenerere prosa i noen år. Vi tror at kombinasjon av maskingenerert og menneskeskrevet tekst ofte kan gi den beste kvaliteten: Maskingenerert tekst kan være veldig presis, og det er mulig å gjøre mange oppdateringer raskt, mens mennesker kan tilføre analyse og kontekst. Et leksikon trenger begge deler.

Vanligvis er skolebesøk et viktig møtepunkt mellom redaksjonen og skolen. I pandemiåret 2020 var dette naturlig nok ikke mulig. I stedet opplevde vi at SNL ble med elevene hjem til hjemmeskolen.

Lesing av artikler knyttet til skolepensum steg voldsomt i perioden der skolen var stengt. Lesemønstrene gjennom dagen endret seg kraftig: Lesingen på dagtid steg kraftig i begynnelsen av pandemien, mens bruken på kveldstid holdt seg på samme nivå som før.

SNL ble et viktig verktøy for foreldre som plutselig måtte ta ansvar for barnas hjemmeskole, og lærere som i en fart måtte finne løsninger for undervisning på nett.

Fra 2016 har vi tilbudt en juksesikker versjon av SNL til eksamensbruk. I 2016 brukte 11 av 19 fylker løsningen. I de påfølgende årene har ordningen blitt mer kjent i skolen, og i 2018 og 2019 deltok alle landets fylker. For andre år på rad har elever ved videregående skoler over hele Norge hatt tilgang til SNL under eksamen. Dette er en milepæl for å sikre at elever som svarer på samme nasjonale eksamen og vurderes etter samme kriterier, har lik tilgang til hjelpemidler.

SNLs historie er ganske unik i verdenssammenheng. Overgangen fra en tid da salg av papirleksikon var en lukrativ inntektskilde, til dagens digitale virkelighet, har vært vanskelig for både store og små nasjonale leksikoninstitusjoner rundt om i Europa. Marginene nå er få og små, og konkurransen fra globale storaktører er tøff for mange. Lenge har oppfatningen vært at nasjonalleksika er noe som tilhører fortiden og at det ikke er behov for slike arbeidsintensive nettsteder i en tid da all mulig informasjon allerede finnes i rikt monn på internett.

Men etter at en kraftig bølge av falske fakta, propaganda og feilinformasjon har skylt innover de fleste land de siste årene, og særlig etter Russlands annektering av Krim i 2014, har det gått opp for stadig flere at kvalitetssikret informasjon fra nettleksika kan spille en viktig rolle i å holde samfunnet opplyst og styrke «det kognitive immunforsvaret» vårt.

I 2018 ga Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) ut rapporten Europe’s online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest?

Den konkluderer med at det står dårlig til med europeeres tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk på eget språk (se kart). Men Norge og Store norske leksikon blir trukket fram som et viktig unntak. Rapporten skapte viktige ringvirkninger, ikke bare for SNL, men også for samarbeid mellom nasjonale leksika på tvers av landegrensene. SNL har fått et særlig tett forhold til våre søsterorganisasjoner i Danmark, Kroatia og Latvia.

Vi har sterk tro på at internasjonalt samarbeid både vil styrke SNL og bidra til å eksportere en modell som norsk akademia og andre kan være stolte av. Samarbeid med veletablerte, europeiske partnere vil løfte kvalitetssikret kunnskap høyere opp på EUs agenda, slik at unionen kan legge til rette for en styrking av leksika – og tilliten til fakta – over hele Europa.

I 2017 kunngjorde danske Gyldendal at dei ville avvikle Den Store Danske, det danske nasjonalleksikonet. Gyldendal klarte ikkje å tene pengar på å drive leksikonet.

Historia var så og seie identisk med då Kunnskapsforlaget avvikla Store norske leksikon i 2010. Samfunnsdebatten etter nedstengjinga av Den Store Danske var òg ganske lik debatten kring Store norske leksikon i 2010 og 2011, med eitt viktig unntak: I 2017 og 2018 var det ingen som tvilte på at eit samfunn har bruk for eit fagredigert og kvalitetssikra leksikon.

Trap Danmark er «den mest komplette topografiske skildring av noko land i verda», ifylgje den danske dronninga. Den kanskje beste forklaringa av verket er ei slags «bygdebok på speed», 98 store bøker om alle dei danske kommunane.

Trap leitte etter nokon som kunne hjelpe dei med å lage ein digital versjon av prosjektet. Dei fann fram til SNL på grunn av rapporten om kvalitetssikra kunnskapskjelder som EU-parlamentet publiserte i 2018. I 2019 vart den digitale versjonen av Trap lansert, basert på SNLs teknologi og publisert med publiseringssystemet vårt.

I 2018 vart det sett i verk ein redningsaksjon for Den Store Danske, med utgangspunkt i Trap Danmark. Redningsaksjonen var tungt inspirert av SNL-historia, men alt gjekk veldig mykje raskare. Det tok fem år i Noreg å finne ein god organisasjonsform og finansieringsmodell for SNL. I Danmark tok den tilsvarande redningsaksjonen berre nokre månader, fordi ein kunne basere seg på «den norske model» frå SNL.

Foreningen Lex.dk – som er etablert for å drive Den Store Danske, Trap Danmark og ei lang rekkje andre leksikalske verk, er så og seie identisk med SNL. Medlemene i foreininga er Danske Universiteter, stiftinga Gads forlag, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og danske Gyldendal. Den danske regjeringa vedtok å gje statstilskot til etableringa av ein ny redaksjon for Den Store Danske i desember 2019.

I 2020 vart Den Store Danske og ei lang rekkje andre leksika lansert på den nye plattforma lex.dk. Denne plattforma blir drifta og utvikla av SNL, finansiert med danske midlar. Samarbeidet gjev ikkje berre økonomiske fordelar for SNL, men opnar òg for redaksjonelt og organisatorisk samarbeid. Vi meiner at dette er ein modell som står støtt i god nordisk tradisjon for fellesskapsløysingar, og gler oss til å samarbeide vidare med systerorganisasjonen sør for Skagerrak!

Det begynte med Illustreret norsk konversationsleksikon, utgitt fra 1907 til 1913. En ung nasjon trengte et eget oppslagsverk som viste verden sett med norske øyne. Suksessen dannet grunnlaget for nye utgaver under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Hovedkonkurrenten ble Gyldendals konversasjonsleksikon med en folkelig profil, lavere pris og mer praktisk stoff. Andre leksikon som Kringla Heimsins, Nyco ettbindsleksikon og Norsk familiebok vitner om tøff konkurranse. De motkulturelle Arbeidernes Leksikon og Norsk allkunnebok viser at sjangeren også ble en arena for kunnskapskamp og språkkamp.

Leksikon var god butikk, og det sies at Norge er landet med flest leksikonsett per innbygger. Men å lage leksikon er kostbart.

I 1975 slo Aschehoug og Gyldendal sine leksikon- og ordbokavdelinger sammen i det nyopprettede Kunnskapsforlaget. Driften ble mer lønnsom i konkurranse med leksikon fra Cappelen, Tiden, Damm og Pax. Første utgave av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978–1981, og de neste tjue årene ble en gullalder for leksikonet.

Da Store norske leksikon kom på nett i 2000, ble digitale abonnementer solgt parallelt med papirutgivelser: snl.no var en av de første norske nettjenestene med betalingsmur. Men i møte med Wikipedias gratis og brukergenererte innhold var det ikke lett å selge kunnskap, verken digitalt eller på papir. I 2009 ble snl.no relansert som et gratis og reklamefinansiert leksikon hvor redaksjonell kontroll og signerte artikler ble kombinert med brukermedvirkning. Heller ikke dette viste seg å gi et økonomisk grunnlag for videre drift, og i 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville avvikle hele leksikonet.

Mange hadde likevel troen på nasjonalleksikonet. Finansiert av Stiftelsen Fritt Ord og Sparebank-stiftelsen DNB ble det etablert en ny organisasjon og redaksjon i 2011 som ga leksikonet fart og tillit på nett. Våren 2014 ble det etablert en statlig støtteordning for nettleksikon, og høsten 2014 tok universitetene kollektivt ansvar for leksikonet gjennom Foreningen Store norske leksikon.

I 2021 – etter 114 år med kunnskapsdugnad og med en modell som kombinerer åpenhet og medvirkning, fart og faglighet – står Store norske leksikon i en særstilling blant leksika i Europa.

Kjennskapen til Store norske leksikon som et digitalt oppslagsverk er altfor lav blant dem over 50 år. Opinion-undersøkelsen fra januar 2019 viser at 95 prosent av de yngste kjenner til SNL som en digital tjeneste, mens langt færre av de eldste (37 prosent av dem over 60 år) kjenner til nettstedetsnl.no. Det er viktig at hele befolkningen har lik tilgang til og kjenner til kilder for kvalitetssikret kunnskap. I tillegg er SNL i hovedsak en offentlig finansiert kunnskapskilde, og dermed avhengig av oppslutning i alle samfunnslag og aldre.

Store norske leksikons lesertall har økt hvert år i ti år, men det er en utfordring å få folk til å lese mer når de er innom. De fleste leser én til to artikler ved hvert besøk. I 2020 så vi en liten økning i tid hver leser brukte i leksikonet, mens sider per økt har gått litt ned. Det er gjort flere grep i designet som møter denne utfordringen. Særlig viktig er en planlagt funksjon som vil løfte fram de mest relevante av leksikonets beste artikler under hvert oppslag.

Flere viktige prinsipper i SNLs modell er for dårlig kjent blant leserne, blant annet at SNL kombinerer fagfolks ekspertkunnskap med bidrag fra folk flest. Bare sju prosent av dem som kjenner tilsnl.no, vet at alle kan bidra med innhold.

Også universitetene og de andre medlemsinstitusjonenes eierskap i SNL er for dårlig kjent – ikke minst blant medlemsinstitusjonenes egne ansatte og studenter.

Å holde SNLs omfattende innhold oppdatert krever tid og ressurser. Flere fagansvarlige trengs for å dekke alle kategoriene i leksikonet, men dette krever både mer oppfølging fra redaksjonen og fører til større honorarutgifter, og antallet fagansvarlige vokser raskere enn redaksjonen utvides. De fleste redaktørene i Store norske leksikon har ansvar for mellom 10 000 og 20 000 artikler hver og koordinerer til sammen over 900 fagansvarlige og fagmedarbeidere. I tillegg har de fleste i redaksjonen oppgaver innen ledelse, økonomi, administrasjon, utvikling og kommunikasjon i tillegg til redaktøransvaret.

35 prosent av fagansvarlige i leksikonet er kvinner, en økning fra 32 prosent i 2019. Selv om disse tallene er bedre enn mange sammenlignbare organisasjoner, er vi ikke tilfreds, og vi arbeider for jevnere kjønnsbalanse blant forfattere og fagansvarlige.

Vi har også jobbet systematisk for å bedre kjønnsbalansen i innholdet, spesielt i biografier. Hvis vi ser på biografier for personer født etter 1900, er nå 35 prosent av disse kvinner.

Barn er en stor og økende lesergruppe for leksikonet, og satsingen på å skoletilpasse utvalgte artikler har pågått helt siden leksikonet kom på nett. Men det er ikke alle artikler som egner seg for skoletilpassing; i mange fagområder er det ikke mulig å tilpasse artiklene til lavere trinn enn videregående skole. Å finne en god måte å gjøre mer av innholdet tilgjengelig for barn og skoleelever er en av våre viktigste utfordringer.

Leksikonet blir leia av eit styre som er vald av årsmøtet i foreininga. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har vore styreleiar sidan 2016.

Fleire styremedlemer er sentralt plasserte ved ulike universitet: Fungerande rektor Margareth Hagen (UiB), seniorrådgjevar Christian Fossen (NTNU) og professor Anne Spurkland (UiO) er tilsette ved universiteta. I tillegg sit Line Gaare Paulsen og professor Cathrine Holst (DNVA) i styret. Tilsettrepresentant er Mari Paus.

Erik Bolstad har vore sjefredaktør og dagleg leiar for foreininga sidan 2016.

I januar 2021 var det 15 tilsette i redaksjonen, fordelt på 13 årsverk. Snittalderen i redaksjonen var 39 år i 2020, det var åtte kvinner og sju menn. Redaktørane har variert fagleg bakgrunn frå mellom anna journalistikk, matematikk, fysikk, teknologi, sosiologi, leiing, musikkvitskap, historie, medisin og litteratur.

Redaksjonen har stort sett hatt heimekontor i 2020, og alle møte har skjedd på Zoom. I vanlege år reiser redaksjonen mykje, og har hatt som mål å ha minst éi fysisk samling på kvart universitet i året. I 2020 var ikkje dette mogleg, og all oppfylgjing av fagansvarlege og forfattarar har skjedd digitalt. Det har gjeve gode resultat: Fleire fagansvarlege enn nokon gong tidlegare har delteke på kurs og møte, og fleire har vore aktive i leksikonet. Samtidig ser vi at fysiske møte har stor verdi, og vi gler oss til å møte folk igjen snart!

Inntektene i 2019 var på 28,1 millionar kroner: 53 prosent medlemskontingentar, 20 prosent statstilskot, 12 prosent sal av utviklingstenester, 11 prosent ekstraordinære tilskot frå NFFO og Fritt Ord i samband med pandemien.

Utgiftene var 27,9 millionar kroner: 69 prosent til innhald, 23 prosent utviklingskostnader, 8 prosent driftskostnader (lokale, adm., m.m.).

Overskotet vart 158 000 kr.