Årsmelding (2022)

Universitetene og høgskolene tar et aktivt samfunnsansvar ved å formidle kunnskapen de produserer og besitter. De oppfyller kravet om å formidle bredt ved å stå bak leksikonartikler som det leses tre av hvert eneste sekund, døgnet rundt. Slik blir fellesgodet som kunnskapen utgjør, tilgjengelig for alle.

Det er viktig at de største kunnskapsinstitusjonene samler seg rundt én felles plattform for formidling på nettet. SNL kommer høyt i søkeresultatene til Google og andre søkemotorer fordi vi er en troverdig kilde som er mye brukt og lenket til. Godt innhold spredt over mange ulike nettsider er vanskelig å finne for leserne; én felles plattform er lettere å bruke og gjør merkevaren mer gjenkjennelig.

SNLs formål er «å publisere signert innhold redigert av fagfolk. Artiklene skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet og kildekritikk».

Et leksikon skal ikke bare samle faktaopplysninger, det skal også definere begreper og gi analyser av hendelser, emner og personer. I SNL bidrar noen av landets fremste fagfolk med slike analytiske tekster. Ved å gjøre dem tilgjengelige for alle bidrar leksikonet til et opplyst samfunn.

De fagansvarlige er håndplukkede eksperter innenfor hvert fagfelt. I tillegg er brukermedvirkning en viktig del av SNLs modell. At alle har mulighet til å bidra, skaper både gjennomsiktighet, engasjement og legitimitet. Endringsforslag og kommentarer fra bidragsytere sørger for at vi drar nytte av kompetanse fra hele samfunnet. Samtidig unngår vi at leksikonet blir elitistisk og fjernt fra folk flest. Bidragene gjør det også lettere å holde leksikonet oppdatert.

Når mange hundre fagfolk skriver signerte artikler i SNL, skaper de kilder som det kan henvises til, og der kvaliteten er enkel å vurdere basert på hvem forfatteren er. Artiklene fungerer som autoritative kildetekster, både for generell kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatten.

På samme måte som samfunnet trenger troverdige nyhetskilder, trengs tilsvarende gode kilder for grunnlaget og bredden i kunnskapen. Selv i et mylder av innhold er det ingen selvfølge å finne gode kilder. Det kommer helt enkelt an på hvem som skaper nettinnholdet og om det er mulig å finne fram til de gode kildene.

Store norske leksikon er infrastrukturen der fagfolk har mulighet til å formidle faget sitt direkte til allmennheten i et nøkternt og tilgjengelig språk, uten at temaene må spisses for å passe en journalistisk vinkling eller baseres på nye forskningsgjennombrudd.

Det er viktig at forskere og fageksperter når ut med god kunnskap og fakta, ikke minst om stridsspørsmål. Store norske leksikon har vitenskapelig basert innhold. Vi har ikke som mål i seg selv at innholdet skal virke «nøytralt» eller gjengi hva folk flest er enige om. Derimot skal vi gjengi hva forskerne er enige om, og oppsummere faglige uenigheter der det er relevant.

Store norske leksikon praktiserer full åpenhet, og kildekritikk skal være enkelt. Kulturkomiteen på Stortinget formulerte i sin merknad til støtteordningen for nettleksikon: «Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk.»

Å mestre kildekritikk er en stadig viktigere forutsetning for å bli kunnskapsrik. Hos oss skal folk kunne se hvem som står bak all aktivitet, derfor krever vi at alle skriver under fullt navn. Hver eneste revisjon av alle artikler er tilgjengelig: Man kan se hvem som har foreslått endringer og hvem som har godkjent dem.

Over tid danner oppdateringshistorikken en fortelling om hvem som har definert den norske kunnskapsarven.

Sakprosa har en sentral rolle i utviklingen av leseferdigheter og leseglede, og vi ser at leksikon er en sjanger som mangler for yngre lesere. Nysgjerrighet og kunnskapstørst bør belønnes med gode svar. Når unge leserne møtes med språk og innhold de forstår, bygges gode vaner for å identifisere og velge oppdaterte kunnskapskilder de vet de kan stole på. Kildekritiske lesere er bedre rustet til å stå imot falske nyheter, propaganda og villedende informasjon.

Dette legger grunnlag for større grad av deltakelse i samfunnet og styrker dermed demokratiet. Bedre tilgang på forståelig kunnskap bidrar også til å utjevne sosiale forskjeller, som vi vet oppstår i ung alder og som kan vare livet ut. Lille norske leksikon kan være et viktig bidrag til bevaringen av det norske tillitssamfunnet.

Å skrive enkelt for en ung målgruppe er en kunst. I Lille norske leksikon skal artiklene skrives av forfattere som er eksperter på å nå målgruppa. I løpet av 2022 engasjerte redaksjonen 73 forfattere med erfaring som barne- og ungdomsbokforfattere, lærebokforfattere, journalister og klarspråkskribenter. Forfatterne skriver artikler basert på innhold i SNL. I etterkant vil artiklene bli faktasjekket og kvalitetssikret av fagansvarlige i SNL. Denne modellen skiller seg fra SNL, hvor det er fagfolkene selv som skriver artiklene.

I løpet av 2022 er det blitt utviklet egen forfatterveiledning og holdt forfatterkurs både fysisk og digitalt. Å skrive enkelt nok har høy prioritet. Derfor har redaksjonen i Lille norske leksikon inngått samarbeid med Leser søker bok, Dysleksi Norge, Universitetet i Oslo og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger for å sikre god tilrettelegging for folk med lesevansker. Universell utforming og enkelt språk er en grunntanke i hele prosjektet.

Unge lesere er, i likhet med voksne, interessert i alle mulige emner. Lille norske leksikon skal være et allmennleksikon med artikler innenfor alle temaer. Artiklene skal med enkle ord forklare viktige fenomener i det norske samfunnet og i verden. Før lansering i 2023 er målet å ha 2000 artikler klare.

Lærere i grunnskolen har uttrykt stor glede og entusiasme for at Lille norske nå er i gang. De har gitt oss verdifulle tilbakemeldinger underveis, og vi ønsker oss flere innspill fra elever og lærere. Derfor fikk vi i 2022 hjelp av Foreningen !les til å kontakte lærere over hele landet. Vi ba klasser som ville hjelpe til, om å sende søknad, sammen med en lærer, om å få bli testklasse. Disse skal lese og vurdere artikler. I samarbeid med Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har vi utviklet et testopplegg som skal sikre at vi får gode svar. Tilbakemeldingene skal vi bruke til å sikre at språk, utvalg og nivå er tilpasset målgruppene før lansering. 38 klasser fra alle fylker i landet ville være med – det er til sammen over 1300 elever!

Disse tallene er et resultat av mange års jobbing for å styrke innholdet, kombinert med strategisk kommunikasjonsarbeid for å fortelle hvordan innholdet skapes og kvalitetssikres. SNL står svært sterkt blant unge internettbrukere, både i kjennskap, bruk og tillit.

Opinion har gjennomført spørreundersøkelser for Store norske leksikon i 2019, 2020 og 2022. Disse gir god innsikt i tilliten og oppslutningen SNL har i befolkningen i dag, sammenlignet med andre store informasjonskilder på nett. 55 prosent av befolkningen vet at snl.no er nettadressen til Store norske leksikon; i aldersgruppen 15–29 år er 83 prosent kjent med dette, mens blant dem over 50 år er tallet rundt 40 prosent. Kjennskapen til snl.no faller altså jo eldre man er.

32 prosent av dem som kjenner SNL, bruker leksikonet én eller flere ganger i uka, og over halvparten av dem over 60 år som kjenner til snl.no, er innom leksikonet minst én gang i måneden. Over 90 prosent av dem under 30 har brukt SNL til skole eller studier, og i befolkningen som helhet har rundt 35 prosent brukt leksikonet til arbeid, og 65 prosent har brukt det på fritiden.

Undersøkelsene viser også at tilliten til leksikonet er svært høy: 94 prosent av dem som kjenner til SNL, svarer at de stoler på innholdet i stor eller svært stor grad. Ingen svarer i svært liten eller liten grad. 88 prosent vet at SNL er skrevet og kvalitetssikret av fagfolk, og 80 prosent er helt eller litt enige i påstanden «Jeg får svar på det jeg lurer på i Store norske leksikon». 82 prosent sier at de stoler mer på SNL enn på Wikipedia.

Kjennskapen til SNL som en digital kunnskapskilde er fremdeles for lav blant dem over 50 år. I denne aldersgruppen forbindes navnet Store norske leksikon først og fremst med skinninnbundne bøker, ikke med en nettside. Målrettet merkevare- og omdømmebygging i denne aldersgruppen er derfor et prioritert område for SNL.

De siste par årene har vi fått drahjelp av pandemien til å få bredere lag av befolkningen inn på snl.no, ved at flere enn tidligere søkte etter kvalitetssikret kunnskap på internett.

Store norske leksikon er eit tospråkleg leksikon. Forfattarane vel sjølve om dei vil skrive på bokmål eller nynorsk. Men det er først gjennom samarbeidet med Nynorsk kultursentrum frå 2020 at nynorsken har breidd seg i leksikonet. No har SNL nesten 19 000 artiklar på nynorsk.

Nynorsken hadde lenge dårlege kår i Store norske leksikon. I nesten 100 år var det ikkje skrive eit einaste ord på nynorsk i leksikonet. Så da nettredaksjonen på 2010-talet vedtok ein ambisjon om å bli eit tospråkleg leksikon, var det eit viktig strategisk skifte. Men det gjekk trått: Medan SNL hadde høg produksjon og mange lesarar, så gjekk det seint med nynorskandelen.

Samstundes vart det produsert godt leksikoninnhald på nynorsk i nettleksikonet Allkunne. Allkunne vart stifta av Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget i 2009 med ambisjon om å lage eit heilskapeleg ålmennleksikon.

Gjennom dryge ti år hadde dei bygd ein leksikonbase med 25 000 artiklar. Mykje av stoffet var henta frå andre verk, men ein god del var eigenprodusert innhald med høg kvalitet. Men i ei tid der lesarane kjem frå Googlesøk, så vann ikkje nynorskleksikonet fram i trefflista, og altfor få lesarar fann det gode stoffet.

I 2020 vart SNL og Nynorsk kultursentrum samde om at SNL skulle overta det eigenproduserte innhaldet til Allkunne. I 2021 og 2022 vart 1911 artiklar flytte frå Allkunne til SNL, og i juni 2022 vart allkunne.no stengd. Satsinga på å auke talet på nynorskartiklar i SNL vil halde fram i 2023 og vidare.

Det er eit stort ansvar SNL no skal aksle, med å vere ein god tenar for fagspråk på båe dei to norske skriftspråka.

SNL skal ikkje berre ha nynorsk på nokre få temaområde, vi skal bruke nynorsk i alle kategoriar. Lesarane skal få møte nynorsk i medisin, geografi, historie, teknologi og så vidare. For å få til dette har vi sett i gang storstilt omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk. I 2022 vart 1544 artiklar omsette til nynorsk. I 2023 blir Vesle norske leksikon lansert, der nynorskartiklar skal stå side om side med artiklar på bokmål, som i SNL.

Arbeidet med nynorsk har òg vore ein prøvestein for arbeid med maskingenerert prosa. I 2022 publiserte SNL for eksempel artiklar om alle fuglar i verda, der dei fleste er på nynorsk.

Samarbeidet med Nynorsk kultursentrum har vore viktig for nynorsken i SNL. Språkblikket som var viktig i Allkunne-redaksjonen, er i ferd med å feste seg i SNL-redaksjonen. Redaktørar og fagansvarlege i SNL har latt seg inspirere til å skrive nynorsk, og ved slutten av 2022 hadde SNL nesten 19 000 artiklar på nynorsk. Det er ein milepæl i norsk leksikonhistorie.

Det er stor variasjon i lesemønstrene i leksikonet. Noen artikler leses så og si bare på hverdager, noen leses stort sett i helgene, andre til høytider, noen bare på sommeren og noen bare om vinteren.

I statistikk snakker man ofte om den lange halen. Leksikonet er virkelig en lang hale: Det er 193 000 artikler i leksikonet. De 1000 mest leste artiklene står for 27 prosent av lesingen, de 100 000 minst leste artiklene står for 28 prosent av lesingen.

Slik er et leksikons natur. Mange artikler er gode og oppdaterte, men blir knapt lest. Men plutselig er det en sak i nyhetene som gjør at mange får behov for å forstå et ord eller trenger bakgrunnskunnskap. I 2022 var det for eksempel mange som plutselig trengte å forstå hva oligarki, grunnrente, apekopper eller sportsvasking er.

Artiklene i leksikonet er sortert i kategorier. For hver kategori trenger vi det vi kaller en fagansvarlig. En fagansvarlig er en håndplukket ekspert som har ansvar for å ta seg av en bestemt del av leksikonet. Samme person kan ha ansvar for flere kategorier.

Det er redaktørene som avgjør hvem som skal være fagansvarlige. Ved inngangen til 2023 var det 1125 fagansvarlige i SNL. Vi må trolig ha rundt 1500 fagansvarlige for å dekke alle områder i leksikonet.

Tekstene i leksikonet bygger nesten alltid på tidligere versjoner, og våre fagansvarlige oppdaterer de gamle artiklene. Dette er en unik form for samskriving, der botanikere i dag bygger videre på og korrigerer artikler fra forrige generasjons botanikere, og der sosiologer eller historikere utvider artikler som er skrevet av medisinere eller ingeniører for å sikre at et tema blir dekket fra flere synsvinkler. De fagansvarlige skriver også nye artikler når det trengs.

Redaktørene skal ikke skrive artikler selv. Vår jobb er å finne gode fagansvarlige, motivere dem til formidling, hjelpe dem med prioritering og bistå dem i å finne formuleringer som er tilgjengelige og forståelige samtidig som de er faglig troverdige. Sammen sørger vi for at artiklene forteller det leserne lurer på, har godt språk, bilder og lenker, at de er balanserte og at de følger den formen leksikonartikler skal ha.

De fagansvarlige publiserer sine oppdateringer direkte i leksikonet. Redaktørene kontrollerer ikke endringer før de blir publisert, men går gjennom alt som blir gjort i leksikonet i etterkant.

Hver uke er det et par redaktører som har som oppgave å gå gjennom alle endringer som blir gjort, både for kvalitetskontroll, for å hjelpe til med struktur og formuleringer, og for å ha oversikten over hva som blir gjort. Det er vanligvis flere hundre endringer som blir publisert hver dag, så det er en tidkrevende jobb, men det er fremdeles mer effektivt enn å sende alle endringer til en redaktør på forhånd for godkjenning. Redaksjonen følger også med på kommentarer og endringsforslag fra leserne og hjelper til med illustrering av artikler.

Det er en utfordring å ha oversikt og styre arbeidet. Hva er det de fagansvarlige jobber med akkurat nå, og hvor bør vi legge inn innsatsen? Hvilke artikler har folk kommentert og foreslått endringer i, og har den fagansvarlige svart? Er det noen viktige artikler vi mangler eller noen fagområder som trenger utvidelse? Og hvordan skal 15 redaktører sørge for at 1125 ulike mennesker fra hele landet arbeider best mulig – og ganske likt – med 170 000 artikler?

Når redaksjonen veileder fagansvarlige, prioriterer vi etter lesertall, aktualitet, hvor faglig sentralt innholdet er og i hvilken grad det er utdatert. Samtidig er leksikonet en dugnad. Alle vet at når det først dukker opp ivrige entusiaster på en dugnad, er det lurt å holde dem i gang. Og på noen områder har det vært langt enklere å finne engasjerte eksperter enn på andre. Derfor er enkelte fagområder mye mer gjennomarbeidet enn andre, blant annet innen musikk, kunst, norsk geografi, anatomi og design.

Det som eksperter innen et fag mener er viktig, og det allmenheten er mest opptatt av eller har mest behov for å lære om, er ikke alltid det samme. Balansen mellom faglig relevans og lesernes behov er noe vi bruker mye tid på å finne sammen med de fagansvarlige.

De fagansvarlige har tilgang til løpende, oppdatert statistikk for artiklene sine, både lesertall og tidspunkt for siste oppdatering. Dette er en stor hjelp for redaktører og fagansvarlige når vi prioriterer ressursbruk. Dessuten er lesertallene inspirerende for de fleste!

Redaktørene følger med på det de fagansvarlige gjør, og dessuten på lesertall og innkomne forslag. De fagansvarlige er forventet å behandle alt fra spørsmål fra skoleelever til fagtunge endringsforslag om komplisert stoff.

For å holde styr på hvilket innhold som trenger å jobbes med, har vi et internt system for å merke enkeltartikler som bør oppdateres, utvides eller illustreres. Det gjør det mulig for oss å ha oversikt over store kategorier og se hvor mange av artiklene som bør prioriteres til enhver tid.

Store norske leksikon er en ren nettjeneste, og vi er helt avhengig av en god teknisk plattform. Plattformen skal sørge for at brukerne lett kan finne det de leter etter, at artiklene er gode å lese og at søkemotorene klarer å indeksere innholdet. Samtidig er den tekniske plattformen arbeidsverktøyet til de fagansvarlige og redaksjonen.

Publiseringsverktøyet vårt er spesialutviklet for leksikonet. Det er selskapet −Minus som har utviklet plattformen de siste ti årene, i nært og daglig samarbeid med redaksjonen, og vi arbeider fremdeles med å gjøre den bedre og mer effektiv.

Leksikonet har en rekke særegne behov: Det må være klart hvem som har ansvar for hver enkelt artikkel og hvem som har skrevet den, og systemet må holde orden på hvem som har oppdatert hva, betaling til fagansvarlige, kommentarer og innspill. De siste årene har vi fått mange nye funksjoner, som kvalitetsvurderinger, arbeidslister og detaljert statistikk på artikkelnivå, og dette har gjort arbeidsflyten mye mer effektiv.

I 2022 overtok SNL jusleksikon.no, og vi har begynt på arbeidet med å gjennomgå og kvalitetssikre 1500 artikler om juridiske emner før de blir del av SNL.

1800 artikler fra nynorskleksikonet Allkunne ble del av Store norske leksikon i 2021 og 2022. Se neste kapittel.

2000 artikler fra storverket Norsk bunadleksikon av Bjørn Sverre Hol Haugen ble del av SNL i 2021. Artiklene er gjennomgått og oppdatert av bunadviter Barbro Storlien.

I 2018–2021 publiserte SNL store deler av Arne Gunnarsjaas Arkitekturleksikon. Tekstene er utvidet og kvalitetssikret.

I 2018–2021 ble artikler fra Norsk presses historie om så å si alle aviser som noensinne er gitt ut i Norge, publisert i SNL.

I 2019 ble artiklene om de norske stavkirkene fra Kirker i Norge (Arfo forlag) del av SNL. I 2022 og 2023 blir artikler om flere hundre andre kulturhistorisk viktige kirker publisert i leksikonet.

SNL har over 4000 artikler om planter. De fleste er skrevet ut fra de botaniske egenskapene til plantene og hadde for lite om matlaging og kulturhistorie. Tekst fra Kari Vetlesens Krydderleksikon og Frukt- og grønnsaksleksikon ble del av SNL i 2021 og 2022.

I 2020 ble tekster og illustrasjoner fra Norsk jaktleksikon del av SNL.

I 2017 ble Meteorologisk institutts oppslagsverk MetLex del av SNL. Det oppdateres av fagfolk ved instituttet.

Det begynte med Illustreret norsk konversationsleksikon, utgitt fra 1906 til 1913. En ung nasjon trengte et eget oppslagsverk som viste verden sett med norske øyne. Suksessen dannet grunnlaget for nye utgaver under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Hovedkonkurrenten ble Gyldendals konversasjonsleksikon med en folkelig profil, lavere pris og mer praktisk stoff. Andre leksikon som Kringla Heimsins, Nyco ettbindsleksikon og Norsk familiebok vitner om tøff konkurranse. De motkulturelle Arbeidernes Leksikon og Norsk allkunnebok viser at sjangeren også ble en arena for kunnskapskamp og språkkamp.

Leksikon var god butikk, og det sies at Norge var landet med flest leksikonsett per innbygger. Men å lage leksikon er kostbart.

I 1975 slo Aschehoug og Gyldendal sine leksikon- og ordbokavdelinger sammen i det nyopprettede Kunnskapsforlaget. Driften ble svært lønnsom i konkurranse med leksikon fra Cappelen, Tiden, Damm og Pax. Første utgave av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978–1981, og de neste tjue årene ble en gullalder for leksikonet.

Da Store norske leksikon kom på nett i 2000, ble digitale abonnementer solgt parallelt med papirutgivelser: snl.no var en av de første norske netttjenestene med betalingsmur. Men i møte med Wikipedias gratis og brukergenererte innhold var det ikke lett å selge kunnskap, verken digitalt eller på papir. I 2009 ble snl.no relansert som et gratis og reklamefinansiert leksikon hvor redaksjonell kontroll og signerte artikler ble kombinert med brukermedvirkning. Heller ikke dette viste seg å gi et økonomisk grunnlag for videre drift, og i 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville avvikle hele leksikonet.

Mange hadde likevel troen på nasjonalleksikonet. Finansiert av Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB ble det etablert en ny organisasjon og redaksjon i 2011 som ga leksikonet fart og tillit på nett. Våren 2014 ble det etablert en statlig støtteordning for nettleksikon, og høsten 2014 tok universitetene kollektivt ansvar for leksikonet gjennom Foreningen Store norske leksikon.

I 2022 – etter 116 år med kunnskapsdugnad og med en modell som kombinerer åpenhet og medvirkning, fart og faglighet – står Store norske leksikon i en særstilling blant leksika i Europa.

SNL har eit svært tett samarbeid med det danske nasjonalleksikonet Lex.dk. Det danske leksikonet har same redaksjonelle modell som SNL, brukar SNL-teknologi og SNL er ansvarleg for teknisk drift av nettsidene.

Den Store Danskes historie er ganske lik SNLs: I 2017 gav danske Gyldendal opp å drive leksikonet. Samfunnsdebatten etter nedstenginga av Den Store Danske var òg ganske lik debatten kring SNL i 2010 og 2011, med eitt viktig unntak: I 2017 og 2018 var det ingen som tvilte på at samfunnet har bruk for eit fagredigert og kvalitetssikra leksikon. I Danmark tok redningsaksjonen for leksikonet berre nokre månader, fordi ein kunne basere seg på «den norske model» frå SNL.

Foreningen Lex.dk vart etablert i 2019 og er nesten identisk med SNL. Medlemene i foreininga er Danske Universiteter, Gads fond, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og danske Gyldendal. Lex.dk har i 2022 fått på plass ein ny redaksjon og er i ferd med å rekruttere fagansvarlege til leksikonet.

I 2020 vart Den Store Danske, Trap Danmark og ei rekkje andre leksikon lanserte på den nye plattforma Lex.dk. Denne plattforma blir drifta og utvikla av SNL, finansiert av danske midlar. Samarbeidet gjev ikkje berre økonomiske fordelar for SNL, men opnar òg for redaksjonelt og organisatorisk samarbeid. Vi meiner at dette er ein modell som står støtt i god nordisk tradisjon for fellesskapsløysingar og vi gler oss til å samarbeide vidare med systerorganisasjonen sør for Skagerrak!

SNL har også dei siste åra samarbeidd med det latviske nasjonalleksikonet. Redaksjonane har møtt kvarandre, diskutert redaksjonell praksis, språklege utfordringar for begge leksikona, illustrasjonar og ikkje minst utveksling av stoff gjennom omsetjing. Etter siste seminar vart det plukka ut eit knippe SNL-artiklar som skal omsetjast til latvisk. Til gjengjeld har SNL fått fleire artiklar frå det latviske leksikonet som er omsette til norsk.

Av og til bryt det laus debatt om innhaldet, nokon finn feil, er usamde eller har lyst til å skryte av kva dei har bidrege med.

Her har vi samla nokre av sakene om Store norske leksikon i 2022.

Kjennskapen til Store norske leksikon som et digitalt oppslagsverk er altfor lav blant dem over 50 år. Mens godt over 90 prosent av de yngste kjenner til SNL som en digital tjeneste, er det langt færre blant de eldste som kjenner til nettstedet snl.no (41 prosent av dem over 60 år). Det er viktig at hele befolkningen har lik tilgang til og kjenner til kilder for kvalitetssikret kunnskap. I tillegg er SNL i hovedsak en offentlig finansiert kunnskapskilde og er avhengig av oppslutning i alle samfunnslag og aldre.

Antall leste artikler i Store norske leksikon økte hvert eneste år fra 2009 til og med 2021. I 2022 opplevde viimidlertid en liten nedgang i leste artikler. Det vil bli spennende å se om leksikonet nærmer seg et tak. Samtidigser vi at antall unike brukere øker.

Et viktig grep for å fortsette å få flere lesere er å avdekke artikler som mangler i leksikonet. Vi ser atnypubliserte artikler med oppslagsord av allmenn interesse raskt får høye lesertall, og flere av artiklene på listene over årets mest leste artikler er nye. Vi fortsetter å identifisere søkeord som mangler i leksikonet, men som er viktige for elever eller studenter, eller som er av allmenn interesse, og jobber med å få på plass disse.

Flere viktige prinsipper i SNLs modell er for dårlig kjent blant leserne, blant annet at SNL kombinerer fagfolks ekspertkunnskap med bidrag fra folk flest. Bare 7 prosent av dem som kjenner til snl.no, vet at alle kan bidra med innhold.

Også universitetenes og de andre medlemmenes eierskap i SNL er for dårlig kjent – ikke minst blant medlemsinstitusjonenes egne ansatte og studenter.

Å holde SNLs omfattende innhold oppdatert krever tid og ressurser. Flere fagansvarlige trengs for å dekke alle kategoriene i leksikonet, men dette krever både mer oppfølging fra redaksjonen og fører til større honorarutgifter.

Antallet fagansvarlige vokser også raskere enn redaksjonen utvides: I 2022 ble det rekruttert 258 nye fagansvarlige. Vi må finne nye måter å følge opp stadig flere fagansvarlige uten at det går ut over kvaliteten.

Redaktørene i Store norske leksikon har typisk ansvar for mellom 10 000 og 20 000 artikler hver,og til sammen koordinerer de over 1100 fagansvarlige og fagmedarbeidere. De fleste i redaksjonen har dessuten oppgaver innen ledelse, økonomi,administrasjon, utvikling eller kommunikasjoni tillegg til redaktøransvaret.

39 prosent av fagansvarlige i leksikonet er kvinner. Det er en økning fra 32 prosent i 2019. Selv om disse tallene er bedre enn mange sammenlignbare organisasjoner, er vi ikke tilfreds, og vi arbeider for jevnere kjønnsbalanse blant forfattere og fagansvarlige.

I mange år var medisin det høyest prioriterte fagområdet i SNL. Medisinartiklene leses svært mye, og vi har brukt flere år på forbedringer og utvidelser.

Nå er det juss som er øverst på prioriteringslista: SNL skal ha artikler om rettshistorie, alle lover og gode ordforklaringer av vanskelige begreper. Det mangler flere tusen jussartikler i SNL, som må skrives i løpet av de neste årene.

Leksikonet blir leia av eit styre som er vald av årsmøtet i foreininga. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har vore styreleiar sidan 2016.

Fleire styremedlemer er sentralt plasserte ved ulike universitet: Rektor Margareth Hagen (UiB), professor Gro Bjørnerud Mo (UiO), kommunikasjonssjef Hanne Karde (UiT), professor Helge Holden (NTNU) og førsteamanuensis Sofie Høgestøl (UiO) er tilsette ved universiteta. I tillegg sit kommunikasjonssjef Line Gaare Paulsen (IKT Norge) og tilsettrepresentant Anne Eilertsen i styret.

Erik Bolstad har vore sjefredaktør og dagleg leiar for foreininga sidan 2016.

I løpet av 2022 var det 22 personar som var tilsette i redaksjonen, fordelt på 15,4 årsverk. Snittalderen i redaksjonen var 39 år i 2022. Redaktørane har variert fagleg bakgrunn frå mellom anna journalistikk, matematikk, teknologi, sosiologi, leiing, musikkvitskap, historie, medisin og litteratur.

I pandemiåra 2020 og 2021 var det ikkje mogleg å reise rundt til medlemsinstitusjonane. I 2022 prioriterte vi difor rekrutteringsturnear til universiteta. Vi møtte hundrevis av bidragsytarar, rekrutterte 258 nye fagansvarlege og fekk møtt leiinga på mange universitet.

I 2022 starta arbeidet med å lage Lille norske leksikon, og vi fekk tre nye tilsette som skal arbeide med satsinga.

I 2022 slutta Stig Arild Pettersen og Jostein Riiser Kristiansen i redaksjonen. Nye tilsette var Tomaris Semet, Kjersti Kanestrøm Lie, Åsmund Gram Dokka, Mina Hennum Mohseni, Marion Godager Tveter (midl.), Håvard Ringsevjen (midl.), Elen Zickfeldt (midl.), Kristine Magnesen (midl.). Det var uvanleg mange tilsetjingar i 2022, men tal årsverk auka likevel berre med 2,3.

Inntektene i 2021 var på 29,1 mill. kr: 56 prosent var medlemskontingentar, 20 prosent statstilskot, 8 prosent sal av utviklingstenester, 16 prosent andre inntekter.

Utgiftene var 29,9 mill. kr: 70 prosent til innhald, 22 prosent utvikling og distribusjon, 8 prosent driftskostnader (lokale, adm., m.m.).

Underskotet vart 0,76 mill. kr, litt betre enn det budsjetterte underskotet på 1 mill. kr.