Etymologi og uttale

Vi ønsker å ha med både ordforklaringer og etymologier. Vi skal besvare spørsmålet «Hva kommer oppslagsordet av?» så ofte som mulig.

Etymologi er en hel vitenskap, og vi forutsetter ikke at alle fagansvarlige behersker dette. Det finnes flere oppslagsverk og kilder som du kan støtte deg på.

Det viktigste fagansvarlige skal gjøre med etymologiopplysningene er å gjøre informasjonen lettere å forstå. Vi vil at alle språknavn skal skrives ut (vi skriver ikke gr., lat., nty.; men gresk, latin, nedertysk), og det er også fint å lenke til artiklene om de ulike språkene.

Du kan gjengi ordet fra opphavsspråket, men det er ikke påkrevd. Den norske oversettelsen skal alltid stå i apostrofer ('lyn'). Kommer det flere alternative betydningsord etter hverandre, skal disse bare omsluttes med ett apostrof-par (eksempel: av latin 'gni, male').

En lang rekke vanlige for- og etterstavelser (for eksempel auto- og -fob) har egne artikler, og de bør brukes i etymologier ved å lage henvisningslenke dit. Se oversikt over prefikser og suffikser.

Eksempel: Hvis det står «astrafobi (av gr. 'lyn' og -fobi)», skal dette endres til «astrafobi (av gresk 'lyn' og -fob)».

Vi angir etymologi for de fleste primæroppslagsord (etymologi i hydraulikk, men ikke i hydraulisk kran). Vi angir etymologi for stedsnavn der det er kjent. Vi angir aldri etymologi i biografier.

Faktaboksfeltet «uttale» skal vise en tilnærmet korrekt uttale av oppslagsordet ved hjelp av det norske alfabets bokstaver og uttaleregler, supplert med markering av trykk. Vi bruker ikke IPA-transkripsjon i uttalefeltene.

Trykksterk stavelse oppgis med apostrof like før vokalen i den trykksterke stavelsen: integr'ering, integrasj'on, na'iv.

I mange av artiklene fra papirleksikonet står det bare angivelse av trykk i uttalefeltet, og oppslagsordet er ellers stavet slik det skrives i tittelfeltet. Her trengs det ofte litt redigering. Hvis oppslagsordet inneholder tegn som C, der uttalen ikke er entydig, skal dette endres til s, k, sj eller hva annet som kommer nærmest.

Eksempler:

• Canada skal ha uttaleangivelse 'kanada
• Racine skal ha uttaleangivelse ra'sin
• Chardonnay skal ha uttaleangivelse sjardon'e
• chat skal ha uttaleangivelse tsjætt

Jo flere av oppslagsordene som får uttale, jo bedre. Oppgi gjerne «egers'und» for Egersund og «sj'een» for Skien; ikke ta for gitt at alle leksikonbrukere vet hvordan alle norske stedsnavn uttales. Hvis flere uttaler er vanlig, ta med alle. Eksempel: Oslo kan få uttaleangivelsen «'osjlo eller 'oslo».

Uttalen kan omfatte både fornavn og etternavn for biograferte, men det vanligste er at bare etternavn får uttale.

Vi kan angi uttale for bare den ene delen av et ord hvis den andre delen er et alminnelig norsk ord. Eksempel: chardonnetsilke kan ha uttaleangivelsen sjardon'e-.

Skriv gjerne forklarende i tillegg til å oppgi selve uttalen. I artikkelen om Québec, skriv gjerne: «fransk uttale keb'ek, engelsk uttale kwib'ek».

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.