I faktaboksene i hver enkelt artikkel kan du angi etymologi og uttale. Det bør gjøres endringer i denne informasjonen i alle artikler som stammer fra papirutgaven.

Vi ønsker så mange ordforklaringer og etymologier som mulig. Vi skal besvare spørsmålet «Hva kommer oppslagsordet av?» så ofte som mulig.

Etymologi er en hel vitenskap, og forutsettes ikke behersket av den jevne fagansvarlige. Det finnes flere oppslagsverk og kilder som du kan støtte deg på. 

Det viktigste fagansvarlige skal gjøre med etymologiopplysningene er å skrive om informasjonen slik at den er lettere å forstå for leserne.  I mange av faktaboksene våre i dag står det for eksempel «astrafobi (av gr. 'lyn' og -fobi)». Dette bør skrives om til «astrafobi kommer fra de greske ordene for 'lyn' og 'skrekk'». Alle språknavn skal skrives ut (vi skriver ikke gr., lat., nty.; men gresk, latin, nedertysk.)

Du kan gjerne gjengi ordet fra opphavsspråket. Den norske oversettelsen skal alltid stå i apostrofer ('lyn'). Kommer det flere alternative betydningsord etter hverandre, skal disse bare omsluttes med ett apostrof-par (av latin 'gni, male'). 

En lang rekke vanlige for- og etterstavelser (f.eks. auto- og -fobi) har egne artikkel, og bør brukes i etymologier ved å lage henvisningslenke dit. Se oversikt over prefikser og suffikser.

Vi angir etymologi for de fleste primæroppslagsord (etymologi i hydraulikk, men ikke i hydraulisk kran). Vi angir etymologi for stedsnavn der det er kjent. Vi angir aldri etymologi i biografier.

Obs! Vi vil komme med en ny standard for å angi uttale etter hvert. Her gjengis den nåværende standarden.

Uttalen av et oppslagsord kan oppgis i faktaboksfeltet Uttale, og tar sikte på å vise en tilnærmet korrekt ved hjelp av det norske alfabets bokstaver og uttaleregler, supplert med enkelte spesialtegn (se nedenfor). I uttalen kan man også angi trykksterk stavelse. 

Vi bruker aldri IPA-transkripsjon i uttalefeltene.

Jo flere av leksikonets temaer som får uttale, jo bedre. Oppgi gjerne "egers'und" for Egersund og "drøbakk" for Drøbak, ta ikke for gitt at alle leksikonbrukere vet hvordan alle norske stedsnavn uttales. Uttalen kan omfatte både fornavn og etternavn for biograferte. Det vanligste er at bare etternavn får uttale. 

Skriv gjerne forklarende i tillegg til å oppgi selve uttalen. I artikkelen om Québec, skriv gjerne: "fransk uttale kebek, engelsk uttale kwibek" 

Trykksterk stavelse oppgis med apostrof like før vokalen i den trykksterke stavelsen: integr'ering, integrasj'on, na'iv.

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.