Programhefte Store norske fest

Teksten på denne sida er henta frå programheftet til Store norske fest. Du kan òg lese ein PDF med sjølve heftet.

Programhefte Store norske fest
Programmet Store norske fest
Programmet Store norske fest

I 2021 feira Store norske leksikon to jubileum: Det var 10 år sidan redningsaksjonen for leksikonet, og det var 115 år sidan det fyrste papirheftet kom ut. I samband med jubilea arrangerte vi Store norske fest. Til festen vart det laga eit programhefte med historisk tilbakeblikk og helsingar til leksikonet. Teksten er publisert på denne sida, i tillegg til ein PDF. Du kan sjå opptak av talane og arrangementet i Universitetets Aula.

Velkomen til Store norske fest

For ti år sidan stod Noreg i fare for å miste noko stort: Over 100 år hadde den samla kunnskapen vår bygd seg opp i eit gigantisk bokverk, blitt revidert, utvida og til slutt publisert på internett.

Frå det fyrste heftet av Aschehougs Konversations-leksikon så dagens lys i 1906 gjekk det ein tydeleg, raud tråd fram til lanseringa av den siste papirutgåva av Store norske leksikon i 2005: Båe var nasjonale storhendingar, augne-blink av stoltheit og av samhald. «All» kunnskap som kunne mønstrast i Noreg – «det vi veit» – var samla på éin stad, på norsk.

På hundre år forandra likevel teknologien seg fundamentalt, og det som i mange tiår var ei lukrativ inntektskjelde som kunne leggje grunnlag for møysommeleg og kostbart redaksjonelt arbeid, vart med internett og framveksten til gratis kunnskapskjelder i staden eit tapssluk.

Heldigvis var det nokon som forstod at teknologisk utvikling ikkje er det same som at den grunnleggjande rolla til leksikonet som ein velskriven, kvalitetssikra, kuratert og samla kjelde til kunnskap hadde endra seg: Ein måtte berre tenkje nytt om kven som hadde, og kunne ta, ansvaret for å gje folk den kunnskapen dei treng.

«Den store norske redningsaksjonen» sikra formidlinga av faglig fundert kunnskap på norsk for ettertida. I dag er SNL eit gratis, oppdatert og kvalitetssikra leksikon som resten av verda misunner oss, og som EU held fram som eit fyrtårn som lyser opp i eit mørke av falske fakta, propaganda og kommersielle interesser.

Difor feirar vi tre ting i 2021: For det første, den fantastiske kunnskapsskatten som vart skapt over 100 år heilt frå det første norske leksikonet vart gjeve ut som ein del av nasjonsbygginga like etter unionsoppløysinga, til Kunnskapsforlagets heltemodige innsats for å styrkje rolla til Store norske leksikon som heile Noregs kunnskapskjelde tidleg på 2000-talet.

For det andre, den utrulege redningsaksjonen for ti år sidan, då eit knippe enkeltpersonar og -organisasjonar forstod at hundre år med nasjonalarv var i ferd med å gå tapt og gjorde det som måtte til for å redde det.

Og for det tredje, ti år med ein utruleg vekst og gjennomslagskraft leia av ein visjonær og hardtarbeidande, ikkje-kommersiell organisasjon med heile kunnskaps-Noreg i ryggen.

På vegner av veldig mange, til veldig mange: Tusen takk! Vi gler oss til reisa vidare og til å feire denne dagen saman med dykk!

Erik Bolstad, Gunn Hild Lem, Anne Eilertsen, Frida Alfredsen, Guro Djupvik, Halvard Hiis, Ida Scott, Jostein Riiser Kristiansen, Kjell-Olav Hovde, Line Marie Berteussen, Mari Paus, Marit M. Simonsen, Ola Nordal og Stig Arild Pettersen.

Redaksjonen i Store norske leksikon

Samfunnet treng kvalitetssikra kunnskapskjelder

Knut Olav Åmås
Knut Olav Åmås er direktør i Fritt Ord og styreleder i Store norske leksikon
Knut Olav Åmås
Av .
SNL i tal (november 2021)
SNL i tal (november 2021)
Lisens: CC BY SA 3.0

Pandemitida har vist at samfunnet treng kvalitets-sikra kunnskapskjelder. Aldri har så mange lese Store norske leksikon: Det er no opptil 3,2 millionar unike brukarar som er innom leksikonet kvar månad.

Store norske leksikon er den største kunnskapsbasen med kvalitetssikra innhald i Noreg, signert av fagfolk og publisert under fullt namn. Dette gjer kjeldekritikk mogleg og er ein del av grunnlaget for open og opplyst samfunnsdebatt. Gyldig kunnskap er ein føresetnad for å forstå, argumentere og påverke i eit demokratisk samfunn. I dag er nettet den offentlegheita vi lærer, les og debatterer i. Mangel på gode, digitale kjelder kan føre til at nettet blir eit ekkokammer der det er vanskeleg å spore opphavet til fakta.

Norsk språk, terminologiutvikling på norsk og formidling av kunnskap på norsk er sjølve fundamentet for Store norske leksikon. Universiteta og høgskulane har eit særleg ansvar for utviklinga av det norske språket, og SNL har blitt ein eigna plattform for å oppfylle delar av dette samfunnsoppdraget. Saman med Nynorsk kultursentrum har vi no òg fått i stand ei satsing for å få langt meir innhald på nynorsk.

Fram til i fjor var Store norske leksikon det einaste nasjonalleksikonet i verda som hadde klart den digitale overgangen med ein open publiseringsmodell, oppdatert innhald og mange lesarar. I 2020 vart Den Store Danske relansert etter modell av SNL og med SNL-teknologi. Vi er glade for å ha fått nye kollegaer sør for Skagerrak og gler oss til samarbeidet dei neste åra.

Den største kommunikasjonsutfordringa vår er at leksikonet er for dårleg kjend blant eldre over 40 år. 95 prosent av norske 15–18-åringar kjenner til SNL, medan berre 37 prosent av dei over 60 gjer det same.

Det mest ambisiøse målet vårt for dei neste åra er å lansere Lille norske leksikon – eit leksikon tilpassa barn og unge. I dag har allereie mange av grunnskulane i landet slutta å bruke tradisjonelle lærebøker på papir. SNL er i dag blant dei mest brukte nettstadene for norske barneskuleelevar, men innhaldet er i svært liten grad tilpassa dei. No ser vi etter gode samarbeidspartnarar for å kunne skape godt sakprosainnhald for ei yngre målgruppe.

Knut Olav Åmås, styreleiar i Store norske leksikon

Den store norske redningsaksjonen

Artikkel om den nye SNL-redaksjonen

De siste ti årene har medieomtalen av Store norske leksikon endret seg mye. Flere ser at kvalitetssikrede oppslagsverk har en viktig rolle, og ser nytten i at fagfolk har en kanal for direkte-formidling til allmenheten.

Artikkel om den nye SNL-redaksjonen
Av .

Det er ti år siden Store norske leksikon ble reddet fra nedleggelse. I løpet av disse årene har holdningen til kvalitetssikret kunnskap endret seg dramatisk.

For å forstå leksikonets historie på nett må vi spole to tiår tilbake til tusenårsskiftet. SNLs historie på nett starter allerede i 2000, året før Wikipedia ble startet. Men der Wikipedia var gratis og et spirende nettsamfunn, var SNL bak betalingsmur og drev som et tradisjonelt forlag hvor papirutgaven av -leksikonet fremdeles var hovedproduktet.

Da SNL ble relansert i 2009 var det med en modell som skulle kombinere det beste fra forlagsverdenen og nettkulturen. Leksikonet ble gratis å bruke og alle ble invitert til å bidra. Samtidig lente man seg tungt på fagfolk som skrev artikler og kvalitetssikret innspill fra brukerne. For å møte lesernes forventninger til oppdatert kunnskap fikk fagfolkene tilgang til å publisere direkte. Det er i det store og hele denne redaksjonelle modellen leksikonet gjør suksess med i dag. Men leksikonet fikk kritikk for å ikke holde tritt med tiden. Det lot seg ikke gjøre å tjene penger på reklame i leksikonet i 2009, og man klarte heller ikke å finne andre finansieringskilder. Nasjonalleksikonet ble lagt ned.

Debatten rundt nedleggelsen mobiliserte leksikonets støttespillere. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB finansierte en redningsaksjon fra 2011 til 2014. De etablerte en helt ny organisasjon og redaksjon, som ga leksikonet ny fart og tillit. I dag er leksikonet blitt profesjonalisert og har bred støtte, og det er vanskelig å leve seg inn i entrepenør-ånden som preget den nye redaksjonen i 2011. Redaksjonen var da uten leksikonerfaring, men selv med et noe knekket image og økonomiske problemer var tonen alt annet enn dyster. De følte at de overtok en skatt og de fikk frie tøyler. Raskt gikk de i gang med å omkalfatre nettsiden, lage nye rutiner og forme sjangeren for en ny tid. Person for person overbeviste de kunnskapsformidlere, rektorer og politikere om at prosjektet var liv laga.

Høsten 2014 ble rektorene ved de norske universitetene enige om å ta kollektivt ansvar for å drive SNL videre, og Foreningen Store norske leksikon ble etablert. Forskere over hele landet bidrar nå i leksikonet, og artiklene deres blir lest av opptil 3,2 millioner unike brukere i måneden.

Når vi i dag leser avisdebatten om nedleggelsen i 2010, ser vi at holdningene til leksikonet har endret seg i takt med bevisstheten om kvalitetssikret kunnskap på nett. I dag har mange et mer nyansert syn på fordelene og ulempene ved dugnadsbaserte oppslagsverk versus fagredigerte oppslagsverk som SNL. For ti år siden var det få som snakket om falske nyheter og polarisering. I dag er det noe alle er bevisste på, og kildekritikk er noe av det viktigste vi lærer elevene. I løpet av samme periode har leksikonet gått fra å være utrydningstruet til å ha høy tillit i befolkningen, til å være en forutsetning for en opplyst debatt og en selvfølgelig del av skolehverdagen. Store norske leksikon er kommet for å bli.

En unik modell for kunnskapsformidling

Medlemsorganisasjoner i Store norske leksikon (2021)
Medlemsorganisasjoner i Store norske leksikon (2021)

Store norske leksikon er i dag et felles dugnadsprosjekt for alle de norske universitetene og en rekke andre ideelle organisasjoner. Sammen skaper disse institusjonene en felles kunnskapsbase som er fritt tilgjengelig for offentligheten.

Store norske leksikon har en unik medlemsmodell som er med på å skape et tett forhold mellom leksikonet og fagmiljøene, og som styrker eierskapet til leksikonprosjektet i norsk akademia.

SNL er organisert som en forening hvor alle de norske universitetene og en rekke andre kunnskaps- og kulturinstitusjoner er medlemmer. Kontingenten fastsettes ut fra størrelsen på institusjonene, og medlemskontingenten utgjør over halvparten av driftsbudsjettet til SNL.

Leksikonet er en felles kunnskaps- og formidlingsdugnad, og det gode forholdet vi har til både ledelse og forskningsmiljøer ved universitetene er en av de viktigste grunnene til at vi lykkes så godt som vi gjør.

Majoriteten av fagfolkene som skriver i leksikonet er forskere ved et av universitetene. Disse institusjonene får detaljerte rapporter to ganger i året om publisering og lesertall, og kan dermed følge med på hvor mye som formidles fra deres fagmiljøer og i hvor stor grad det når ut til befolkningen.

Det finnes svært få, om noen, lignende organisasjoner som SNL i verden. Det er unikt at så mange kunnskapsorganisasjoner går sammen om en felles formidlingskanal til allmenheten. Overgangen fra en tid da salg av papirleksikon var en lukrativ inntektskilde, til dagens digitale virkelighet, har vært vanskelig for både store og små nasjonale leksikon-institusjoner rundt om i verden. Men etter at en kraftig bølge av falske fakta, propaganda og feilinformasjon har skylt innover de fleste land de siste årene, har det gått opp for stadig flere at kvalitetssikret informasjon fra nettleksika kan spille en viktig rolle i å holde samfunnet opplyst og styrke «det kognitive immunforsvaret» vårt.

Erfaringene fra SNL var viktige da Den Store Danske i fjor ble relansert etter modell av SNL, og med SNLs teknologi og publiseringsmodell. Redningsaksjonen for Den Store Danske var tungt inspirert av SNL-historien, men alt gikk veldig mye raskere. Det tok fem år i Norge å finne en god organisasjonsform og finansieringsmodell for SNL. I Danmark tok den tilsvarende redningsaksjonen bare noen måneder, fordi man kunne basere seg på «den norske model» fra SNL. I dag samarbeider vi tett med danskene. SNL drifter nettsidene og systemene for både oss selv og det danske leksikonet, mens danskene bidrar med midler til videreutvikling av den digitale plattformen.

Nasjonalleksikonet 115 år

Reklameplakat for leksikonet fra 1906
Reklameplakat for leksikonet fra 1906
Av .

I 1906 ble det første heftet av seksbindsverket Illustreret Norsk Konversationsleksikon utgitt på Aschehoug forlag. Under ett år hadde gått siden unionsoppløsningen, og utgivelsen traff et folk fylt av nasjonal stolthet og framtidstro. Leksikonet var vårt første nasjonalleksikon, og det ble en umiddelbar suksess.

Utgangspunktet var et initiativ fra danske Hagerup forlag, som ønsket å samarbeide med norske Aschehoug om å utgi et felles norsk-dansk leksikon. Forlagsdirektør William Nygaard i Aschehoug likte ideen, men ønsket en selvstendig norsk utgivelse tilpasset norske forhold. Resultatet ble Illustreret Norsk Konvertationsleksikon.

Leksikonet inneholdt mye felles stoff med det danske leksikonet, og det var skrevet på dansk. Samtidig hadde leksikonet en tydelig norsk profil med svært god dekning av norske forhold. Verket siktet seg også inn mot en bred offentlighet, og et praktisk oppslagsord som «Arbeidskontrakt» og en plansje om «Brødbagning» sto side om side med mer akademiske emner.

Leksikonet fikk en strålende mottagelse. «Inhold og udstyr bringes paa høide med eller endogsaa over det bedste som foreligger fra udlandet», skrev Kristiansundsposten, og her var de på ingen måte i utakt med andre medier. I Kristiania skrev Ørebladet: «Det hele synes at være blevet til under lykkelige hænder i lykkelige øieblikke. I bedste forstand vil verket bli, hvad det kalder seg i undertitlen: En haandbog for alle. Et nationalt allemandsverk at uvurderlig nytte». Salget gikk også godt, og første utgave solgte over 20 000 sett.

Fra den andre utgaven i 1919 skiftet verket navn til Aschehougs konversations-leksikon. Da femteutgaven med 20 bind var ferdig i 1971, hadde verket kommet opp i et totalt opplag på 140 000.

Siden 1933 hadde Aschehoug hatt en stor konkurrent gjennom Gyldendals leksikonsatsing. Gyldendals leksikon var både billigere å kjøpe og vektla praktisk rettet innhold i enda større grad enn hos Aschehoug, noe oppslagsordet «flekkfjerning» er et godt eksempel på. I 1975 ble leksikonsatsingen til Aschehoug slått sammen med konkurrenten Gyldendal i det nyopprettede Kunnskapsforlaget, og første utgave av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978.

Kunnskapsforlagets Store norske leksikon ble en dundrende økonomisk og omdømmemessig suksess. Det kom fire papirutgaver mellom 1978 og 2007, i et samlet opplag på 270 000 sett. Men de -økonomiske rammebetingelsene for å utgi papir-leksikon ble stadig vanskeligere, og utgivelsen av siste utgave, som markerte hundreårsjubileet både for leksikonet og for Norge som selvstendig nasjon, ble en økonimisk prøvelse for forlaget og fikk økonomisk støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

Hilsener

Kulturminister Anette Trettebergstuen

Kulturminister Anette Trettebergstuen
Kulturminister Anette Trettebergstuen
Av .

Norge er et godt samfunn å bo i. Vi har høy tillit til hverandre og et fellesskap som binder oss sammen. Ytringsfriheten står sterkt. Vi har små forskjeller mellom folk og et levende folkestyre.

Kunnskap og et felles språk er en forutsetning for det samfunnet og de verdiene vi vil kjempe for. Store norske leksikon har en viktig plass i det digitale kunnskapssamfunnet.

Store norske leksikon er gratis tilgjengelig på nett. Formidlingen er tilpasset et bredt publikum, og det er på norsk. Slik bidrar SNL til at innbyggerne på en enkel måte kan skaffe seg allmennkunnskap. Og slik bidrar SNL til å bevare og utvikle et rikt norsk fagspråk.

Norge har en sterk tradisjon for leksikon. De siste årene har Store norske leksikon videreført og fornyet denne tradisjonen på en måte det står stor respekt av. Jeg er stolt over at land rundt oss ser til Store norske leksikon for å lære. Takk for innsatsen!

Gratulerer med bevaring, utvikling og formidling av kunnskap, kulturarv og språk gjennom 115 år!

Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister

Encyclopædia Britannica

J.E. Luebering
J.E. Luebering
Av .

At a time when the world needs verified facts more than ever, the Great Norwegian Encyclopedia is a leader.

Its experts and dedicated staff provide its readers with authoritative and trusted content, and its innovative approaches to publishing ensure that its audience always has access to timely and relevant information. It’s clear that the encyclopedia has become an essential part of Norway’s media landscape and serves as an important public good.

The SNL has also been foremost in fostering international cooperation among encyclopedias, so that those of us who create these vital sources of knowledge can learn from each other and find new ways to thrive. Encyclopedias are a crucial asset for opposing misinformation, and, together, our global impact can be immense.

Congratulations to the Great Norwegian Encyclopedia on the 10th anniversary of its rebirth. Its continuing success stands as a model for media organizations around the world. May it enjoy 115 more years as Norway’s national encyclopedia.

J.E. Luebering, Executive Editorial Director, Encyclopædia Britannica