Stedsnavn

Store norske leksikon følger skrivemåtene som er fastsatt av Statens kartverk og registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR). SSR er Norges offisielle register over stedsnavn og er regulert av lov om stadnamn.

Du finner de offisielle skrivemåtene på norgeskart.no (best, er helt oppdatert) eller kartene som er utgitt av Statens kartverk. Du bør ikke bruke kart fra andre aktører (f.eks. Cappelen) som grunnlag for å finne korrekt skrivemåte.

Dersom du vil gjøre en rask sjekk kan du søke etter stedsnavnet på Yr.no. De baserer seg på stedsnavn fra Statens kartverk.

Dersom du ønsker å gjøre en grundigere sjekk kan du sjekke Kartverkets faktaark for stedsnavnet. Disse er enklest tilgjengelig via norgeskart.no. I eksempelet nedenfor bruker vi øya Alsta som eksempel; du lurer på om øya heter Alsten (slik det stod i leksikonet tidligere) eller Alsta.

1. Søk etter Alsten på norgeskart.no. Du får blant annet treff på Alsta, Øy i sjø, Alstahaug. Trykk på denne.
2. Velg deretter Se fakta om stedsnavnet i menyen for å komme til Kartverkets faktaark om dette stedsnavnet.
3. Her ser du at øya har tre navn: Alsta, Alstein og Alsten. Alsta er det eneste godkjente navnet, de andre er avslått.

Dersom et sted har mer enn én skrivemåte skal du legge til de andre skrivemåtene i «Også kjent som» i faktaboksene i artiklene. Eksempel: I artikkelen om øya Alsta skriver du «Tidligere også skrevet Alsten og Alstein».

Store norske leksikon følger normalt skrivemåtene som er fastsatt av Språkrådet. Listene Utanlandske stadnamn og Navn på stater er gode utgangspunkt.

Dersom Språkrådet gir flere alternativer for skrivemåten av et navn velger du den mest vanlige skrivemåten eller den som samsvarer best med norsk uttale/rettskriving.

Bruk «Også kjent som» i faktaboksene for å føre opp andre skrivemåter, gjerne også på andre språk og alfabeter.

• Se egen veiledning for transkripsjon.

Vi følger svensk rettskriving. Göteborg, ikke Gøteborg.

Stedsnavn på Island skrives på islandsk: Breiðafjörður, ikke Breiðafjorðr (norrønt) eller Breidafjord (norsk). Oppgi gjerne norrøne former og oversatte norske former i «Også kjent som».

Vi bruker de offisielle danske formene.

Vær oppmerksom på at noen danske kommuner har valgt å endre å til aa i navnet sitt, blant annet Århus/Aarhus og Ålborg/Aalborg. Begge skrivemåter er godkjent, Dansk Sprognævnd skriver «Det er altid korrekt at skrive danske stednavne med å: Åbenrå, Ålborg, Århus, Fåborg, Grenå, Tåsinge, Tåstrup.» Vi velger å bruke formene med Å i leksikonet – disse er gjennomgående mer brukt i søk. Formene med Aa skal oppgis i «Også kjent som».

Mange stedsnavn i Finland har både en svensk og en finsk form. Språkrådet anbefaler da å bruke den svenske formen. I SNL følger vi dette og skal altså skrive Borgå (ikke Porvoo) og Helsingfors (ikke Helsinki).

Svensk (finlandssvensk) er sidestilt med finsk som offisielt språk i Finland, men svensk er et mindretallsspråk som er under økende press. I sin tid gikk det ut en anbefaling fra Nordisk språksekretariat om at språknemndene i Norden burde tilrå de svenske formene av finske stedsnavn til bruk i skandinaviske språk. På et møte i Norsk språkråd i februar 2000 ble Helsingfors vedtatt som eneform.

Språkrådet har fastsatt egne transkripsjonsregler for russisk. Vi følger disse reglene i leksikonet. Byen Ни́жний Но́вгород i Russland heter f.eks. Nizjnij Novgorod på norsk, ikke Nizhny Novgorod som er engelsk transkripsjon. Vær oppmerksom på at enkelte steder har fått fastsatt avvikende transkripsjon av Språkrådet, blant annet Novaja Semlja. Dobbeltsjekk i utanlandske stadnamn.