Veiledning for skoletilpasning i SNL

Vi ønsker at elever skal forstå tekstene som er viktige for dem. Samtidig må vi passe på at artiklene våre er presise. Til det har vi noen verktøy. 

Skoletilpasning minner litt om hvordan arkitekter planlegger bygg for universell utforming. For når du gjør teksten tilgjengelig for en 14 åring, så gjør du samtidig teksten tilgjengelig for alle som ikke kjenner faget, som har lesevansker eller som ikke er veldig erfarne norskbrukere.

Når man skriver en artikkel må man se for seg hvem leserne er.

Ikke alt er relevant for alle. Innen fagområdet evolusjonsbiologi er begrepet utviklingslæren viktig for ungdomsskoleelever mens begrepet koadaptasjon først blir relevant på videregående eller universitetet.

Redaksjonen kartlegger kompetansemål og lærebøker for å gi fagansvarlig en pekepinn på hvilke trinn som har begrepene på pensum. Fagansvarlige kan ta kontakt med redaksjonen for å få hjelp til å identifisere hvilke artikler som er relevante for hvilke grupper. 

For skoleelevene er det spesielt viktig med en god ingress som oppsummerer det viktigste i artikkelen. Elevene skal vite at de er kommet til rett sted og få med seg sentrale punkter. 

Om artikkelen blir lang så holder det ikke med en ingress. Da skriver vi en kort og en lang artikler etter hverandre. I disse tilfellene er det som står før den første overskriften tilpasset skoleelever. Artikler som er skrevet på denne måten er for eksempel DNA og 1814.

Struktur blir spesielt viktig for elever som ikke er vant med å overblikke store tekstmengder.

  • Det viktigste og mest relevante først.
  • Stigende vanskelighetsgrad. Det som er for viderekomne plasseres lengre ned i teksten. 
  • Bruk undertitler. Det gjør det lettere å navigere. Undertitlene genererer en innholdsfortegnelse.
  • Bruk punkter og andre visuelle virkemidler ved oppramsinger og oversikter. 

En av leksikonets oppgaver er å forklare begreper. Man må forutsette at leserne er ferskinger. Det blir derfor viktig å forklare begrepene ved hjelp av ord og begreper som er forståelige for alle. 

  • I en introduksjonsbok kan man forutsette at leseren har lest den forrige siden. I leksikonet dumper leserne rett inn i teksten. Man må altså nullstille seg før man skriver en ny artikkel. 
  • Sentrale begreper bør forklares kort i løpende i teksten. Begrepet "replikasjon" er viktig i DNA-artikkelen. 
  • Begreper som er litt perifere eller allerede kan forutsettes kjent kan det fint lenkes til. Det blir omstendelig å forklare "molekyler" i DNA-artikkelen. 
  • Fagbegreper med lavt faglig nivå kan fort bli for omstendelige å forklare.
  • Om et fagbegrep ligner på et annet ord bør det forklares i hvilken betydning ordet brukes. For eksempel ordet "frukt", som har ulike betydninger i botanikken og i butikken.
  • Bruk de norske fagbegrepene, men introduser samtidig de latinske. "Hjernehinnebetennelse, meningitt, betennelse i de to innerste hjernehinner."
  • Vær konsistent i bruken av fagbegreper i artikkelen. Bruker du begrepet sopprot kan du ikke plutselig si mykhorriza, selv om det betyr det samme.

Bruk eksempler. Å knytte noe kjent til noe ukjent gjør det lettere å lære. 

"DNA inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere. Dette kan for eksempel være fargen på en blomst eller blodtypen hos et menneske. Disse oppskriftene kalles gener."

Sammenhengen mellom setninger bør gjøres tydelig ved hjelp av ord som markerer sammenhengen (derfor, allikevel, men, hvis, dersom, siden, senere, etter det, m.fl.). Ofte er det ikke noe i veien for å utelukke slike ord rent syntaktisk, men dette gjør teksten mer krevende for en leser med begrenset oversikt over og kunnskap om temaet.

Redaktør Kjell-Olav Hovde er ansvarlig for Store norske skole og skoletilpassing av artikler i SNL. Ta kontakt om du har spørsmål eller innspill. 

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.