Bilderettigheter

Artikkelstart

Du må alltid være sikker på at du har rett til å bruke et bilde før du laster det opp. Alle bilder merket med en CC-lisens, uansett undertype og versjonsnummer, kan fritt brukes i Store norske leksikons artikler.

Fotografi

Alle bilder tilhører i utgangspunktet den som har skapt bildet. For et vanlig fotografi av mennesker, trær, dyr, bygninger og så videre er det fotografen. Da er det fotografen som eier bildet, med mindre hen har valgt å merke bildet på nett med en fri lisens eller fritt gjenbruk (public domain).

Hvor lenge fotografen eier bildet kommer an på om bildet regnes som et fotografisk bilde eller et fotografisk verk. Dette er hva forarbeidene til åndsverksloven sier om forskjellen mellom de to:

Et fotografisk bilde viser hva som faktisk kunne sees fra en bestemt posisjon i et gitt øyeblikk. Et fotografisk verk vil i tillegg til dette ha andre, estetiske referanser; det vil med kunstneriske virkemidler gi uttrykk for noe mer enn de ytre fakta, være fotografens tolkning av det han ser og opplever.

Et fotografisk bilde er vernet i det som gir lengst vernetid av:

  • 15 år etter utløpet av fotografens dødsår eller
  • 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget.

Kunstverk

Et fotografisk verk, derimot, er vernet i 70 år etter kunstnerens død, på lik linje med malerier og andre åndsverk.

Dersom noen har tatt bilde av et kunstverk kan det hele bli litt mer komplisert. Er det bilde av en skulptur eller et annet tredimensjonalt kunstverk, deler opphavsretten seg.

For det første har kunstneren rett på sitt eget kunstverk. Denne retten bortfaller ikke før kunstneren har vært død i mer enn 70 år.

For det andre har fotografen rett på sitt eget bilde, enten som fotografisk bilde eller som fotografisk verk dersom selve fotografiet er et kunstverk i seg selv. Dermed kan fotografen bestemme gjenbruk av eget bilde.

Før du bruker et bilde av en skulptur må du derfor sjekke begge disse to, skulpturen og fotografiet.

Et bilde av et flatt kunstverk, som et maleri eller en collage, regnes ikke nødvendigvis som verken fotografisk bilde eller fotografisk verk. Fotografiet skal da gjengi det opprinnelige bildet så korrekt som mulig og helst ikke tilføre noe eget. Dermed kan du dele bilder av for eksempel Edvard Munch. Alle hans bilder har falt i det fri.

De fleste samtidskunstnerne lar BONO forvalte deres lisens. For eksempel har Nasjonalmuseet lagt ut en stor mengde kunst. Denne kan se ut som om den er uten opphavsrett inntil du prøver å laste den ned. På alle verk som fortsatt er i beskyttelsesperioden dukker det opp en advarsel om at verket er opphavsrettslig beskyttet og ikke kan gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver. Store norske leksikon har en avtale med BONO der vi betaler en årlig lisens basert på hvor mange bilder vi publiserer med denne lisensen. Ved opplasting skal bildet merkes Vernet verk. Da får verket riktig copyright-merking i artikkelen. Hør med redaktøren før du laster opp vernede verk.

Lisenser for fri gjenbruk

Om man bare bruker det vanlige bildesøket i Google finner man som regel mest bilder med begrenset lisens, og det kan også være vanskelig å finne ut hvilke betingelser bildene er lagt ut med. Derfor har vi samlet en liste over måter å finne frie bilder ved hjelp av bildedatabaser over frie bilder og søkemetoder som finner frie bilder andre steder på nettet:

Flickr Commons

Flickr Commons er en stor database med frie bilder, både lastet opp av enkeltbrukere og i samarbeid med en rekke institusjoner. Se for eksempel Flickr-sidene til Riksarkivet og FN.

Mange av bildene kan brukes fritt. I «Avansert søk» kan du søke etter bilder med Creative Commons-lisenser.

Wikimedia Commons

Wikimedia Commons er mediadatabasen til Wikipedia Foundation. Alle bildene som brukes i Wikipedias artikler er lastet opp her, men mange av bildene er også lastet rett opp til denne databasen uten at de nødvendigvis er brukt i noen Wikipedia-artikkel.

Alle bilder du finner på Wikimedia Commons kan brukes i leksikonet.

Digitalt Museum

Digitalt Museum er en felles side for digitalt tilgjengelig innhold fra norske museer. Siden inneholder blandt annet mesteparten av de digitaliserte bildene til Dextra Photo.

Mange av bildene i Digitalt museum kan brukes fritt, men du må sjekke informasjonen som står under «Lisens». Dersom det står Creative Commons eller NLOD (Norsk lisens for offentlige data) kan du bruke bildet.

For å søke etter åpne lisenser, velg Avansert Søk --> Licences --> All open licences

Pixabay

Pixabay er en bildetjeneste hvor brukere deler sine egne bilder med almenheten gjennom å si fra seg opphavsretten. Alle bildene her har falt i det fri. (Bildene er frigitt under CC0-lisensen.)

Du kan bruke alle bilder du finner på Pixabay.

Pexels

Pexels er en kuratert samling med CC0-lisensierte bilder.

Du kan bruke alle bilder du finner på Pexels.

Library of Congress

Library of Congress har en imponerende samling bilder som er tilgjengelig som «public domain». Selv om en del av bildene her også er tilgjengeliggjort gjennom Flickr og Wikimedia Commons, vil mye av innholdet bare være å finne på deres egne sider.

Du kan bruke de fleste bilder du finner hos Library of Congress. Sjekk lisensinformasjon.

Googles bildesøk etter frie lisenser

Man kan også bruke Googles bildesøk til å finne bilder med gunstige lisenser. Søketreffene vil til dels være fra Flickr, Wikimedia og Pixabay, men andre kilder tas også i bruk.

Dobbeltsjekk lisens før du henter bilder herfra.

Creative Commons search

Creative Commons tilbyr sin egen samleside hvor man kan velge mellom ulike søkemotorer eller databaser for å finne CC-innhold på nettet.

Diverse bildesamlinger

Biologiske bildesamlinger

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.