I Store norske leksikon skal alle artikler være signerte med forfatternavn. Alle bidragsytere må skrive under fullt navn, og artiklene har en historikk som viser hvem som har bidratt med hva. På denne måten kan leserne alltid se hvem som er ansvarlig for en tekst, og grunnleggende krav til kildereferanse og sitering er på plass.

I tillegg har SNL fagansvarlige som ved sitt navn går god for innholdet vi publiserer. Vi velger fagansvarlige som er eksperter på innholdet i sin fagkategori. Dette er fordi alle tekster skal ha en redaksjonell vurdering og faglig kvalitetssikring som skal sikre at artiklene er gode kilder.

Merk at en del artikler som opprinnelig sto i Kunnskapsforlagets papirleksikon ikke var signerte. Disse artiklene er derfor kreditert med Store norske leksikon (2005-2007), fordi vi mangler navnet på forfatteren.

Leksikon er en annenhåndskilde, og alt innhold som blir publisert i Store norske må kunne begrunnes og møte krav til validitet ved å ha dekning i andre kilder og fagkunnskapen ellers.

Dersom påstandene i artikkelen er vel kjent i ditt fagområde, trenger du ikke å kildebelegge dem. Da går du ved ditt navn god for at påstandene er gyldige. Likevel må all tekst du produserer eller publiserer for Store norske være etterprøvbar og godt begrunnet.

Om du er fagansvarlig må du være klar til å svare og vise til andre kilder dersom lesere spør om eller reagerer på påstandene.

Selv om du som fagansvarlig ikke trenger å kildebelegge påstander eller kunnskap som er godt kjent, ønsker vi at du legger til relevante litteraturreferanser i artiklene.

Litteraturreferansene legges under brødteksten, med overskrift «Litteratur». Dersom du har brukt kilder i arbeidet med teksten, bør disse listes her. I tillegg bør lista inneholde publikasjoner som kan være relevante for lesere som ønsker mer fordypning.

Store norske skal formidle balanserte framstillinger, basert på gjeldende kunnskap. Dersom påstandene i artikkelen din er faglig kontroversielle, bør du ikke publisere dem som faktapåstander i leksikonet. Ved faglige kontroverser kan du i stedet gjøre rede for at det er en kontrovers. Da kan det være lurt å referere under artiklene ved hjelp av litteratur som utdyper de ulike sidene av kontroversen. Ikke bruk leksikonartiklene til å argumentere for én av sidene, skriv heller hvilken påstand som er mest anerkjent, tradisjonell eller ny.

I noen tilfeller kan det være kontrovers mellom vanlige oppfatninger i samfunnet og hvor vitenskapen står. I slike tilfeller kan Store norske formidle de vitenskapelige funnene som påstander, men de bør kildebelegges som referanser under artikkelen. Se for eksempel artikkelen om klimadebatten.

Det er foreløpig ingen teknisk løsning for å legge inn fotnoter i tekstene. Dersom du har behov for å vise til en kilde i løpende tekst, gjør du dette:

  1. Oppgi henvisning til kilde i parentes i teksten (forfatter, årstall)
  2. Lag en liste under brødteksten med overskrift «Kilder», der du samler referansene

Referanser kan være aktuelle i tilfeller der du siterer andre, gjengir andres påstander eller baserer deg i overveiende grad på eksterne kilder.

Dersom du presenterer tallmateriale fra en annen kilde, som befolkningstall eller produksjonstall, skal du alltid oppgi årstall og kilde for tallene. Bruker du flere kilder ved sammenstilling av tabeller og andre oversikter, skal alle kildene alltid oppgis.

Faglige kilder er signerte artikler publisert på papir eller nett. Gode kilder må møte faglige krav til etterrettelighet, etterprøvbarhet og gyldighet. Det betyr at du, med utgangspunkt i din fagkunnskap, må utøve kildekritikk og vurdere om en kilde er god nok før du enten bruker den som grunnlag for egne påstander i leksikonet, eller henviser til den som litteratur eller ekstern lenke

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.