Hvis du er fagansvarlig i leksikonet, bruker du menyvalget Nytt bilde øverst på siden for å laste opp bilde til en av dine artikler. Alle andre kan foreslå bilder til en artikkel ved å klikke på Foreslå bilder til artikkelen nederst under artikkelteksten.
Last opp bildene med høy oppløsning. Vi nedskalerer automatisk bildet som legges inn i artikkelen samtidig som vi lagrer originalen.
For å kunne vises i full størrelse må stående bilder (portrett) være minimum 527 piksler brede, mens liggende bilder (landskap) må være minst 878 piksler brede. Større bilder er bedre.
Selv om store bilder i utgangspunktet ikke er noe problem, har vi en øvre grense på hvor store filer vi tillater i opplasting. Denne grensen går ikke på piksler, men på filstørrelse, og er satt til 20 megabyte (MB).
JPEG: Vanlige fotografier gjør seg som regel best som jpeg. Sett høy kvalitet i kompresjonen.
PNG: Best egnet til grafikk med skarpe linjer og overganger. Kan også brukes for å vise bilder med gjennomsiktig bakgrunn.
SVG: Vektorgrafikk, og derfor egentlig det beste formatet for grafikk, eksempelvis logoer og figurer, men kan i en del sammenhenger være vanskeligere å få tak i enn png. Hvis du lager grafikk selv, er det best å lagre og laste opp til oss som svg.
GIF: Animasjoner kan lastes opp som gif. For ikke-animert grafikk, bruk png eller svg isteden.
Slik fyller du ut feltene i bildeopplastingen:
Har du tatt bildet selv, vil navnet og din egen brukerside på SNL dukke opp automatisk og du må bare gi bildet ditt en tittel. Den skal være en kort beskrivelse av det vi ser. For eksempel 17. mai på Karl Johan eller Kompassrose.
Hvis bildet er av et kunstverk, kan du ikke uten videre bruke bildet, selv om du har tatt det selv. Verket kan være vernet, og kunstneren skal krediteres. Les mer om bilderettigheter.
Hvis du har tatt bilde av gjenkjennelige privatpersoner, må du spørre vedkommende om du får lov til å bruke bildet.
Deretter blir du bedt om å velge mellom tre ulike bildelisenser:
CC-BY-SA 3.0: Alle kan dele og bruke bildet uten å spørre deg om lov, så lenge de navngir deg som fotograf.
CC-BY-NC-SA 3.0: Alle kan dele og bruke bildet til ikke-kommersielle formål uten å spørre deg om lov, så lenge de navngir deg som fotograf.
Gjengitt med tillatelse: Bare Store norske leksikon får tillatelse til å bruke bildet. Alle andre må kontakte deg og be om tillatelse.
Siste steg er bildetekst. Se lenger ned.
Før man kan laste opp bilder, må rettighetene til bildet være avklart.
Jeg har kontaktet fotografen og fått skriftlig tillatelse betyr at det blir merket «Gjengitt med tillatelse». Da må du enten ha kontaktet fotografen direkte og fått skriftlig bekreftelse på at det er greit at Store norske leksikon kan bruke bildet som illustrasjon eller bildet kan være hentet fra et abonnement som eies av Store norske leksikon, som for eksempel NTB eller Shutterstock. Et abonnement regnes som en skriftlig tillatelse.
Bildet har en av disse lisensene lar deg velge kjent lisens fra en nedtrekksmeny.
Alle bilder på nett som kan brukes skal være merket med en CC-lisens, men vær altså oppmerksom på at ikke alle er klar over at det ikke er lov å publisere bilder av skulpturer som er vernet. Kun dersom bildet er merket BONO, velges lisensen Vernet verk.
Bildet har en annen fri lisens skal kun brukes dersom det er merket med en lisens som ikke finnes i nedtrekksmenyen. Dersom det er merket med lisens CC.BY.SA 2.5 for eksempel, kan du velge CC.BY.SA 3.0 i stedet.
Bildet er så gammelt at det er unntatt vanlig opphavsrett betyr det samme som Public domain eller Falt i det fri. Noen ganger står det også CC 0. Dette er bilder fotografen har valgt å dele fritt eller som har blitt for gamle til å være beskyttet av åndsverksloven.
Dersom du velger Jeg fant bildet på nettet og jeg vet ikke noe om opphavsretten, får du ikke lov til å publisere bildet.
Les mer om bilderettigheter her.
Her setter du inn lenke til siden hvor du fant bildet, for eksempel Nasjonalmuseet eller flickr. Dersom bildet er funnet på Wikimedia eller Wikipedia, men opprinnelig kommer fra et annet sted, som flickr, er det den opprinnelige siden vi helst vil ha.
Her skal den opprinnelige opphavspersonen stå, enten det er en fotograf eller en kunstner. Den som har tatt bilde av et kunstverk kan krediteres lenger ned. Vi oppgir fotograf eller kunstner når denne er kjent, også for bilder som har falt i det fri.
Her setter vi lenker der vi kan.
Dette feltet skal inneholde tittelen på bildet, skulpturen eller designet, ikke for eksempel «maleri» eller «skulptur», eller en helt kort beskrivelse, for eksempel Gipsbyste av Henrik Ibsen.
Her skriver vi om bildet er hentet for eksempel fra Nasjonalmuseet, Shutterstock eller NTB. I noen tilfeller kan det også være enkeltpersoner som vil krediteres for å ha delt av samlingen sin. Dersom noen har tatt bilde av et kunstverk skrives også fotografen her, mens kunstneren står i feltet for opphavsperson.
Bildeteksten skal alltid fortelle hva bildet viser. Dette er viktig for at informasjonen skal være tilgjengelig for alle lesere, også svaksynte. Gi gjerne detaljert informasjon om motivet, som datering og stedfesting der det er mulig.
Bildetekster blir mye lest, så det er også et bra sted å trekke fram sentral informasjon fra artikkelteksten om det er plass til det. Det er lurt å følge det generelle prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Usikre lesere går gjerne rett til bildene og bildetekstene, så det er fint om de mest tilgjengelige bildene og tekstene står først.
Bildet inkludert bildetekst skal stå på egne ben og kunne forstås uavhengig av artikkelteksten.
Fagansvarlige og redaktører har tilgang til menyvalg som avgjør hvor i artikkelen bildene vises. For å flytte på et bilde som allerede er publisert, klikker du på knappen 'Rediger bilde' og endrer deretter innstillingene under 'Knytt til overskrift' og 'Plassering'. I tillegg kommer funksjonen 'Sorter bilder' i menyen øverst.
Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.
