Artikler om dyr skal følge en fast struktur og rekkefølge. Det er ikke alltid nødvendig å ha med alle mellomoverskriftene, spesielt ikke dersom det er en kort artikkel. Da kan overskriftene under fungere som en sjekkliste for om det viktigste stoffet er dekket.

Ta også en titt på den mer generelle Mal for artikler om organismer.

Ingress

Ingressen skal angi hva slags dyr det er snakk om – mer plass må nok brukes på plassering i verden for invertebrater enn for pattedyr.

Ingressen skal bidra til at man skjønner noe om vesenet, for eksempel om de bor på havbunnen, om de utelukkende spiser kjøtt, om de er vanlige i Norge – et sentralt fakta.

Hvis arten finnes i Norge bør det stå i ingressen, gjerne i en slags internasjonal kontekst. Finnes det også mange andre steder eller nesten bare her? Er de truede? Tallrike?

Beskrivelse

Hvordan ser arten ut, og hvordan skilles den fra andre? Det varierer hvor lang denne seksjonen må være, men velkjente dyr som kuer og elger skal også beskrives fullstendig. Hvor store blir de? Har de pels, hvor mange bein, hva kjennetegner dem?

Larver/livsstadier

Mange organismer ser helt ulike ut i forskjellige faser av livet. Det er heller ikke allmennkunnskap hvilken larve som hører til hvilket insekt, selv om mange er greie å lære seg. Det er fint hvis vi kan bidra til å øke kunnskapen om ulike livsstadier. Bistå oss gjerne med å finne korrekte bilder av larver og nymfestadier også. Spesielt der larvestadiet lever på en annen måte enn utvokst form bør utseende omtales her, og tilsvarende underoverskrift opprettes under levevis.

Levevis

Denne seksjonen dekker det meste om dyret fra dyrets perspektiv. Hva spiser de, hvor bor de, lever de alene eller sammen, kommuniserer de?

Først i denne mellomoverskriften bør det sies noe om vesenets overordnede og eventuelt karakteristiske livsførsel. For eksempel at maur bor i maurtuer, at kolibrier spiser plantesaft, at løver jakter i grupper. Ofte er det fint å omtale habitat og føde kort her.

Vanligvis må deretter følgende temaer dekkes, av disse er ernæring, habitat og formering viktigst.

  • Ernæring
  • Habitat
  • Bosted
  • Sosial organisering
  • Kommunikasjon
  • Formering

Økologisk betydning/Forskning/Skade/Nytte/Gift/Avl/Husdyr/Kontakt med mennesker/Annen menneskenær relevans

Det er mange dyr vi forholder oss til, og mange som forholder seg til oss.

Utbredelse

Hvor finnes de i Norge? Og i verden? (Avsnittet må sees i sammenheng med neste, status.)

Status

Er bestanden økende eller minkende og hvorfor?

Systematikk

Vi skal på sikt lage faktabokser med korrekt systematikk for alle organismer. Derfor skal man ikke bruke tegn og innsats på å føre det inn her. Dersom systematikken du lener deg på avviker fra Artsdatabanken (som vi foreløpig lener oss mest på) kan du omtale det her. Se et eksempel i artikkelen brasme.

Dersom det er underarter kan de omtales her.

Les mer i Store norske leksikon

Legg lenker til nærliggende arter eller grupper som kan relevant å vite om. Det er også fint å lenke til andre artikler med tilknytning til organismen. Lenk for eksempel fra kantarell til traktkantarell og matsopp, fra gorillaer til menneskets opprinnelse og utvikling, og fra snøkrabbe til innførte arter.

Eksterne lenker

Mange offentlige instanser jobber med kartlegging av grupper, og mange av disse har fine ressurser på nett.

Eksempler

Noen gode artikler om dyr er: svalbardrein, adeliepingvin, tiger, biller, og snøkrabbe.

Les mer i Store norske leksikon