Mal for artikler om organismer

Artikler om organismer har mange ulike målgrupper.

• Folk på tur i landet som lurer på hva de har funnet i naturen
• Folk som lurer på hva de har funnet i hjemmet
• Barn som er nysgjerrige på en hel artsgruppe
• Biologistudenter
• Forvaltere som samler informasjon til vedtak eller lurer på grunnlaget for vedtak
• Folk som leser populærvitenskap om utlandet og lurer på om noe finnes her

Det er lurt å ha flere lesere in mente når man skriver.

Hvis du skal opprette en ny artikkel, er det lurt å se at riktig artikkeltype er valgt. Det finnes en artikkeltype for arter, og en for taksonomiske nivåer. Dersom artikkelen du står i ser ut til å ha feil artikkeltype, varsle en redaktør, så kan hen endre for deg.

Artikkeltypene bestemmer i hovedsak hvilke elementer som finnes i faktaboksen, og hvor faktaboksene er plassert.

For arter og taksonomiske nivåer skal det vitenskapelige navnet stå i faktaboksen. Vi forsøker også å koble artiklene våre til tilsvarende artikler i ulike biologiressurser, og vil gjerne ha oppført Artsdatabankens arts-ID og GBIF-ID i faktaboksen.

På sikt skal vi også generere egne systematikk-faktabokser i biologi-artiklene, så systematikk skal man i hovedsak ikke omtale i selve teksten med mindre det er spesielle tilfeller. Systematikken blir basert på Artsdatabanken og GBIF. Dersom du ønsker at systematikken skal avvike fra disse, kan du bemerke det i teksten. Et eksempel på hvordan dette kan løses kan sees i artikkelen om brasme.

Store norske leksikon skal ha artikler av begrenset lengde. Forfatterveiledningen har en egen side om artikkellengde. For å finne antall tegn kan man kopiere teksten og lime den inn i et Word-dokument eller på en nettside som CharacterCounter (ekstern lenke).

Innenfor biologi finnes det noen tommelfingerregler om lengde som følger av relevanskriteriene.

• Kort artikkel (under 2000 tegn): De fleste artiklene i biologi kan være korte. Slike artikler kan være om arter eller grupper som er lite kjente i Norge, og som heller ikke har en særskilt økologisk betydning. Eksempel: Glansmygg, reinrose.
• Middels lang artikkel (2000–8000 tegn): Arter og grupper som er mer kjente for norske lesere, eller som det er noe spesielt å si om, kan være lengre. Eksempel: Regnbueørret, marsvin.
• Lang artikkel (10 000 tegn): Spesielt karismatiske, velkjente, særegent norske, eller arter det er forsket mye på, kan har lange artikler. Eksempel: Svalbardrein, bjørk.

Artikkelen skal følge en fast struktur og rekkefølge. Det er ikke alltid nødvendig å ha med alle mellomoverskriftene, spesielt ikke dersom det er en kort artikkel. Da kan overskriftene under fungere som en sjekkliste for om det viktigste stoffet er dekket.

En mer utfyllende beskrivelse finnes i de andre artikkelmalene, mal for artikler om dyr, mal for artikler om planter og mal for artikler om kulturplanter.

De viktigste mellomoverskriftene som skal komme etter ingressen er:

• Beskrivelse: Hvordan ser arten ut, og hvordan skilles den fra andre
• Levevis: Hva spiser de, hvor bor de, lever de alene eller sammen, kommuniserer de? Ofte bør undertittel formering inkluderes her.
• Betydning/kultur: Økologisk betydning, nedbrytere, nøkkelarter, og direkte relevans for mennesker kan omtales i noen artikler. De fleste artsartiklene skal ikke ha dette avsnittet.
• Utbredelse: Hvor finnes de i Norge? Og i verden? Er bestanden økende eller minkende og hvorfor?
• Systematikk: Dette er vanligvis det minst interessante for leserne. Avsnittet kan ramse opp underarter eller nevne taksonomisk lærdom som for eksempel har ført til flytting i taksonomi. Se avsnittet om faktabokser over.
• Les mer i Store norske leksikon: Lenker til relevante og nærliggende artikler. Lenk for eksempel fra kantarell til traktkantarell og matsopp, fra gorillaer til menneskets opprinnelse og utvikling, og fra snøkrabbe til innførte arter.
• Eksterne lenker: Mange offentlige instanser jobber med kartlegging av grupper, og mange av disse har fine ressurser på nett.

Alle artikler om organismer bør ha bilde. Forfatterveiledningen omtaler god bildebruk og hvor du kan finne bilder å legge inn. Redaksjonen har gjerne også betalt tilgang til noen ekstra bildebaser man kan titte i hvis det er vanskelig å finne andre bilder, for eksempel Shutterstock.

Det øverste bildet i artikkelen bør være typisk og lett gjenkjennelig, i hovedsak i helfigur og i typisk habitat. Deretter kan mer varierte bilder komme, med morfologisk variasjon, ulike livsstadier, eller i ulike situasjoner.

Toppbildet skal være pent og typisk, det skal mest bekrefte for leseren at de er i rett artikkel.

Noen gode artikler om organismer er: svalbardrein, adeliepingvin, tiger, biller, snøkrabbe, hvete, potet og bjørk.

• Mal for artikler om dyr
• Mal for artikler om planter
• Mal for artikler om kulturplanter