Store norske leksikon

Mal for artikler om planter

Artikler om planter skal følge en fast struktur og rekkefølge. Det er ikke alltid nødvendig å ha med alle mellomoverskriftene, spesielt ikke dersom det er en kort artikkel. Da kan overskriftene under fungere som en sjekkliste for om det viktigste stoffet er dekket.

Ta også en titt på den mer generelle Mal for artikler om organismer, eventuelt også Mal for artikler om kulturplanter og Mal for artikler om dyr.

Noen eksempler på gode artikler om planter er:

Ingress

Ingressen må få med følgende momenter:

  • Er planta ettårig eller flerårig?
  • Hva slags type plante er det? (Urt, busk osv.)
  • Hvilken plantefamilie tilhører den? Eventuelt også slekt.
  • Når blomstrer den og når bærer den evt. frukt?
  • Hvis planta er giftig bør det stå.
  • Hvis planta er på norsk svarteliste eller rødliste bør det stå. Det bør også nevnes dersom det er omsetningsforbud.
  • Vokser planta vilt i Norge? Er det en vanlig kulturplante i Norge?
  • Hvor vokser den? Både habitat hvis det er noe spesielt, og geografisk utbredelse bør vanligvis besvares. «Mange steder i verden/bare i Brasil
  • Har planta spesielle særegne trekk, x-faktor? F.eks. Engletrompet som bare avgir duft om natta, verdens største planter, det eneste pandaer spiser. Dette kan også få eget avsnitt.
  • Økologisk betydning – viktig for andre planter? Epifytt?
  • Noe spesielt å si om tingen, som kanskje ikke er fra dette fagfeltet: Kulturell betydning, matplante.
  • Hva er en lekperson interessert i her?
  • Etter at man har skrevet resten av teksten kan eventuelle andre ting som peker seg ut nevnes.

Selv om dette er mange punkter trenger ikke alle å nevnes, og det trenger ikke å ta mye plass.

Eksempel

Liljekonvall (Convallaria majalis) er en flerårig urt i aspargesfamilien. Den er en vanlig vårplante i Norge, men dyrkes også som prydplante i hager. Hele planten er giftig.

Beskrivelse

Disse momentene må med:

  • Størrelse og voksesett (slyngende, opprett, buskete o.l.)
  • Blader
  • Blomster
  • Eventuell frukt
  • Rotsystem
  • Farger ved forskjellige sesonger
  • Mulige forvekslinger
  • Oppførsel om vinteren: Vinterstand, visner ned, vintergrønn
  • Hann- og hunnplanter
  • Eventuelle hybrider og hybridisering

Eksempel:Liljekonvall er 15–25 cm høy, med oftest to bredt lansettformede blad og en bladløs stengel med velluktende ensidig stilte, hengende hvite klokkeformede blomster og senere gulrøde bær.

Dyrking og bruk

  • Dyrkes planta systematisk? Hvordan?
  • Har planta vært brukt i mat, farge, folkemedisin, medisinsk produksjon eller annet?

Eksempel: https://snl.no/revebjelle

Kulturell eller historisk betydning

Eksempel på relevante momenter:

  • Symbolsk betydning
  • Historisk bruk
  • Kulturhistorie
  • Plantas historie i Norge. Se for eksempel lupin.
  • Evolusjon

Utbredelse

  • Hvor kommer planta fra opprinnelig?
  • Hvor er den utbredt i verden?
  • Hvordan kom den til Norge?
  • Hvor er den utbredt i Norge?
  • Invaderende? (kan også stå under reproduksjon)

Voksested

  • Hvilke vokseforhold hører planta naturlig hjemme i? (Skog, regnskog, myr, fjell osv.)
  • Hva slags jordsmonn krever den?
  • Hva slags temperaturer eller fuktighet krever den?
  • Har den foretrukne naboer eller avhengighetsforhold til andre planter?
  • For kulturplanter: Hvilke herdighetssoner vokser de i?
  • Er den herdig for frost?

Reproduksjon

  • Hvordan formerer planta seg?Hvordan foregår pollinering, hvem pollinerer?

Giftinformasjon

  • Er planta giftig eller ikke? Skriv det også hvis den ikke er det, evt. om den er spiselig.
  • Hvor sitter giften?
  • Hvordan virker den?

Eksempel

Hele planten er giftig og inneholder flere glykosider som har hjertestimulerende virkning.

Vern

  • Er planta truet eller invasiv?
  • Hvordan arbeides det med vern mot utrydning eller spredning?

Systematikk

Generelt innen biologi lener SNL seg på Artsdatabanken, og GBIF der det ikke finnes norske data. For planter har vi importert systematikk fra ADB av praktiske hensyn, men på sikt ønsker vi å lene oss på APG4. Det er greit at artiklene omtaler APG4. Artikkelen brasme viser et eksempel på hvordan konflikter mellom ulike systematiske baser kan omtales.

  • Slekt og familie
  • Eventuelle endringer i systematikk
  • Nære slektninger
  • Eventuelt evolusjon, krysninger

Eksempel

Systematikken er gjenstand for diskusjon. Konvallfamilien regnes av noen som egen familie og av andre som en underfamilie til aspargesfamilien.

Les mer i Store norske leksikon

  • Lenke til familie/slekt
  • Lenke til relevante plantebegreper, f.eks. staude, vinterstander, klatreplanter
  • Lenke til rødliste/svarteliste der det er relevant

Eksterne lenker

  • Planta hos Artsdatabanken
  • Vanlig skadedyr hos Plantevernleksikonet hvis relevant

Litteratur

  • Eventuell litteraturliste

Bilder

Generelt bør artikler om arter ha bilde. Artikler på høyere nivåer bør også ha bilder, men da kan man ofte bruke funksjonen «Hent bilde fra en annen artikkel». For å gjenfinne bilder er det derfor best å legge dem på laveste identifiserbare nivå (art, eventuelt slekt, eventuelt familie, osv.)

Det er fint om bildene viser relevante botaniske trekk, som blad, bladstilling, frø, blomst osv.

SNL har fått lov å gjengi alle bilder fra bildebasen Biopix. Det kan ha tilkommet nye bilder etter importen vi gjorde i 2019. Artsdatabanken har også mange bilder som er tilgjengelige med CC-lisens.

SNL har også betalt tilgang til Shutterstock. Hvis du ønsker å legge til bilder fra Shutterstock kan du sende redaktør lenke til bildet med forslag til bildetekst, så henter vi det ned.

Hvis det trengs figurer for å illustrere strukturer eller liknende, har vi også tilgang til figurmakeren BioRender. En redaktør kan bistå hvis du ønsker å bruke denne tjenesten.