Hvis en artikkel i Store norske leksikon er merket med begrenset gjenbruk, kan du ikke gjenbruke, republisere eller bygge videre på artikkelen uten at du først har fått opphavspersonens tillatelse. Det betyr at du må kontakte forfatteren direkte. 

NB: Du har fremdeles lov til å lenke til og sitere utdrag fra artikler merket med begrenset gjenbruk uten å spørre opphavspersonen. 

Leksikon-redaksjonen kan hjelpe deg å komme i kontakt med skribentene våre. Vi har imidlertid ikke kontaktinformasjon på alle fotografene som har bidratt til leksikonet.

Hvis artikkelen eller bildet har fri gjenbruk, trenger du ikke kontakte opphavsrettshaver. 

Alle bidragsytere til Store norske leksikon velger selv om de vil skrive under fri gjenbruk eller begrenset gjenbruk. Bidragsytere står fritt til å skifte lisens.

Kommentarer

6. juli 2011 skrev Kjell Arild Welde

Publikum som ofte klapper over å ha funnet illustrerende tegninger, blir ofte stilt ovenfor to valg. Skal jeg si jeg har stjålet dem fra Internett eller skal jeg la være å bruke dem?

"Publikum gis mao. ikke rett til å gjenbruke bidraget fritt, f.eks. på andre nettsteder."

Denne setningen synes jeg trenger presisering. Er det ok å bruke tegningen eller bildet i en PowerPoint presentasjon? Er det ok å lenke direkte til bildet fra andre nettseder? Er det ok å la et miniatyrbildet av bildet være lenke til bildet? Hvordan går en fram når en ikke vil stjele fra Internett og heller ikke SNL?

29. desember 2011 svarte Tore H. Trollsaas

Veldig bra spørsmål - som har mange og til dels feilaktige svar, både fra de som publiserer bilder & tegninger og fra de som ønsker å bruke dem til sine formål.



Jeg er ikke tilknyttet SNL.NO, men forsøker meg på et "svar" likevel, som privatperson. Det blir litt omfattende, så håper alt kommer med...



Et bra utgangspunkt er å ta en titt på Åndsverksloven (http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map001) som legger rammeverket for hvordan rettighetene til et åndsverk er beskyttet, når det *ikke* er beskyttet og hvilke unntak som gjelder.



Legg merke til at vi snakker om "åndsverk", som er definert i lovens §1.(Noe forenklet: Åndsverk er et objekt som er skapt med en viss grad av åndelig kreativitet. - Å ta et fotografi som hvem som helst kunne tatt, kvalifiserer ikke til at dette blir et åndsverk - og lovens §43a definerer dette som "fotografisk bilde", med litt dårligere rettighetsbeskyttelse.)



Det finnes vidre en rekke "vurderinger" på internettet om hva Åndsverksloven innebærer, men også der er det en god del misforståelser.... så ikke ta alt for god fisk.



Så til dine spm....

Spm a. Er det ok å bruke tegningen eller bildet i en PowerPoint presentasjon?



Svar a:

- I hovedsak gjelder at du må betale rettighetshaver (lisensavgift) for retten til å bruke et åndsverk.



- §12 ("Eksemplarfremstilling til privat bruk") tillates likevel, men kun til *privat* bruk - dvs personlig og nære familie - ikke ut over dette.



- §23 ("Gjengivelse av kunstverk mv.") åpner for gjengivelse av offentliggjort kunstverk/fotografiske verk: "kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmenopplysende karakter,når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger". - Åpning for vitenskaplig bruk og publikasjon.



- §40: Et åndsverk "faller i det fri" (dvs har ikke lenger rettighetsbeskyttelse) 70 år etter opphavsmannens dødsår.



- §41:Er verket publisert uten kjent opphavsmann, faller verket i det fri 70 år etter at det først ble publisert. Blir opphavsmannen senere kjent, bestemmes vernetiden etter §40.



- §43a: Et fotografisk "bilde" (NB: gjelder ikke fotografisk "verk") faller i det fri 15 år etter fotografens død, men minst 50 år etter at bildet ble *laget*.



NB: Rettighetshaver behøver *ikke* skrive Copyright/Kopiering forbudt/Nedlasting forbudt eller liknende. Det er DIN plikt å kjenne "loven".



MEN: Dersom rettighetshaver frivillig har gitt slipp på sine rettigheter og lar verket bli fritt (evt på visse betingelser), så stiller det seg gunstigere. Derfor bør du ALLTID alltid sjekke om det fortsatt er rettsbeskyttelse på et verk. Mange frigir i dag sine verker på f.eks. Wikipedia.org (se f.eks. CreativeCommons-lisensen på http://en.wikipedia.org/wiki/File:Copenhagen_Collage.jpg).



Spm b: Er det ok å lenke direkte til bildet fra andre nettsteder?

Svar b: Nei, du risikerer "straffe-lisens" dersom det blir oppdaget. Du må i så fall lenke til hele "saken" på det andre nettstedet. Se f.eks. nettavisenes bruk av lenker til nyheter i andre nettaviser.



Spm c: Er det ok å la et miniatyrbildet av bildet være lenke til bildet?

Svar c: Tvilsomt, siden du tar et bilde av et fotografisk verk/bilde som trolig er beskyttet av åndsverksloven.



Spm d: Hvordan går en fram når en ikke vil stjele fra Internett og heller ikke SNL?

Svar d: KONTAKT RETTIGHETSHAVER PÅ FORHÅND! Det kan være at de sier "OK, Gratis!", om du har en "god sak". SNL.NO er stort sett påpasselige med å oppgi hvilke rettigheter som gjelder. Andre nettsteder er av varierende kvalitet her, men uansett gjelder åndsverksloven. En annen sak er at mange nettsteder i noen tilfelle søker å "skremme" med å la være å fortelle at objektet er "falt i det fri" for lenge siden.



OG: Uansett så skal opphavsmann krediteres slik god skikk er. Her syndes det mye, også hos SNL.NO. Eventuelt skal også kilde til sitat/kopi oppgis i litteraturliste (SNL.NO oppgir forslag til ordlyd i de fleste av sine "saker", se f.eks. http://snl.no/.bilde/Stortinget_stortingsbygningen_1 )



Håper det var noe avklarende, selv om det neppe var det du håpet å høre. ;-)



Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.