Slik ser en god leksikonartikkel ut

Leksikonartikler skal gi en sammenfattet og presis beskrivelse av de viktigste sidene ved et tema. Artiklene skal være oversiktlig strukturert og skrevet for en bred lesergruppe. 

Her er et sammendrag av reglene for hvordan artiklene skal se ut:

Artiklene skal ha en tittel (oppslagsord) som gir en presis beskrivelse av temaet. Dersom et tema er kjent under flere navn brukes som hovedregel den mest kjente formen. Tittelen er avgjørende for at leseren finner artikkelen gjennom søk. 

Alle titler begynner med liten forbokstav, med mindre det er et egennavn. Du skal bare bruke presisering hvis vi har en artikkel med samme tittel fra før.

Alle artikler skal starte med en ingress. Ingressen er en lettlest oppsummering av det viktigste innholdet i artikkelen. Den første setningen i ingressen skal definere oppslagsordet og fortelle leseren hvem eller hva artikkelen handler om.

Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk.

Artiklene skal være oversiktlige, følge en tydelig disposisjon og ha beskrivende mellomtitler. Mellomtitlene skal gjøre det lettere for leserne å orientere seg i artikkelteksten, og inneholde allmenne stikkord. 

Alle mellomtitler blir automatisk til innholdsfortegnelse i venstremargen.

Ingressen skal være forståelig for alle aldersgrupper, mens mer komplisert informasjon kommer lengre ned i teksten. Utsnitt fra artikkel om stemmerett.  

Språk av SNL. CC BY SA 3.0

Selv om publisering på nett ikke har de samme plassbegrensningene som på papir, skal leksikonartiklene fremdeles ha begrenset lengde. Artiklene skal fortelle leseren det viktigste, ikke alt, om et emne. Gå rett på sak, unngå småord og del opp temaer i flere artikler. 

Vi har tre lengdemaler for artiklene: Kort artikkel (maks 1000 tegn), standardartikkel (1000-5000 tegn) og lang artikkel (5000-10 000 tegn).

Vi har bedre plass på nett enn på papir. Dette betyr at vi ikke bruker forkortelser som bl.a., osv., og enkeltbokstaver for egennavn. Vi sløyfer ikke personlig pronomen eller verb, alle setninger skal skrives helt ut.

Store norske leksikon har som formål å sørge for at sentral kunnskap er tilgjengelig for allmennheten. Formålet påvirker også språket vi bruker. Tilgjengelig for alle betyr at vi ikke skal skrive vanskeligere enn nødvendig.

Dersom du skal vise kronologisk informasjon i form av dato- eller årstallslister bør du lage en tidslinje. Tidslinjer ligger til høyre i artiklene, og kan knyttes til en mellomoverskrift. De gir en god oversikt over hendelser. Utsnitt av artikkel om Norsk kvinnesaksforening.

Tidslinje av SNL. CC BY SA 3.0

Bruk lister dersom du vil presentere oppramsende informasjon. Dersom informasjonen er kronologisk presenterer vi den som tidslinje. Du skal bruke tabeller når det er naturlig å sammenligne informasjon mellom rader og kolonner.

Bilder og figurer er en viktig del av artiklene i leksikonet og bør tenkes på som en del av det redaksjonelle produktet.

Den overordnede regelen for bildebruk er at artikkelen må bli bedre av at bildet legges til. Bildet må være direkte relevant for artikkelinnholdet og bildet må tilføre noe nytt.

Alle leksikonartikler skal ha lenker. Lenk til andre leksikonartikler inne i selve artikkelteksten. Det er selve ordet i teksten som skal lenkes. Lenk til andre godt utbygde og lesverdige leksikonartikler nederst i artikkelen under mellomoverskriften «Les mer i Store norske leksikon».

Etter selve artikkelteksten i leksikonet kan du legge noen andre faste elementer i denne rekkefølgen: (1) Les mer i Store norske leksikon, (2) Eksterne lenker og (3) Litteratur. Utsnitt fra artikkelen om Karl Johan.

Lenker av SNL. CC BY SA 3.0

Artiklene skal ha henvisninger til relevante kilder, utdypende lesning eller relevante bøker og nettsider.

De eksterne lenkene er en viktig del av leksikonets artikler, fordi det hjelper lesere videre i litteraturen og til å finne fram til stoff som ikke nødvendigvis er lett å finne på Google.

Kilder og anbefalt litteratur samles helt til slutt i artikkelen, under overskriften «Litteratur».

Alle artikler i leksikonet er signerte og skal være skrevet av personen/e som står som forfattere. Som forfatter har du ansvar for at teksten du publiserer er din egen. 

Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.

Kommentarer

28. juni 2012 skrev Walter Grønli

Under "Presisering" er det en setning uten mening:

Artikkelen med den vanligste tittelen ikke ha presisering.



Det menes kanskje:

Artikkelen som omtaler den vanligste betydningen av ordet skal ikke ha presisering.

28. juni 2012 skrev Ida Jackson

Hei Walter! Takk for at du gjorde meg oppmerksom på at det mangler et ord i setningen. Jeg skriver den om! (c;

6. desember 2012 skrev Fred. Woxen

Avsnittet "Bruk lister"avsluttes med "Riktig:", og så følger en punktliste over Madonnas hits i Norge. Men voffor er det feil internrekkefølge for hitene i 1985 og '86? Man tror vel at de skal være nevnt i riktig rekkefølge? Én av hennes største hits "Who's That Girl", 2.pl. i Norge og fra filmen av samme navn i '87, er ikke nevnt en gang. Vi tøyser ikke med ting som man selv erklærer er "riktig"?

2. Ser at det er tre oppføringer på rad av samme artikkel av samme forfatter under "Hva skjer i leksikonet nå?" nederst til venstre. Er det ikke meningen at man skal praktisere forhåndsvisning før man publiserer?

6. desember 2012 svarte Ida Jackson

Hei Fred! Takk for spørsmål!



1. Grunnen til at det står "Riktig" er fordi _formateringen_ på listen er riktig. Grunnen til det er at artikkelen over er en redaksjonell metatekst som forteller deg hvordan en man skal strukturere en liste i en artikkel. Vi kunne listet epler og bananer og det ville ikke hatt noe å si. Punktliste ville vært "Riktig" og lister i løpende tekst ville vært "Feil". Jeg har hentet listen du reagerer på fra denne artikkelen om Madonna: http://snl.no/Madonna/popsanger Hvis du finner noen feil ved den, kan du foreslå en endring der. Denne artikkelen handler ikke om Madonna, men om punktlister (c;



2. Grunnen til at samme artikkel kommer flere ganger etterhverandre er at strømmen oppdateres hver eneste gang _noen_ oppdaterer en artikkel. Så selv om fagansvarlig kladder artikkelen sin først, vil redaktører og feiljegere også gå inn og oppdatere artikkelen. Derfor kommer den opp flere ganger etter hverandre. Vi jobber med å gjøre denne strømmen mer presis, men det har ingenting med forhåndsvisning å gjøre (c;

8. desember 2012 skrev Fred. Woxen

1. Jeg mener nå fortsatt at når man kaller seg "leksikon" og slår seg på brystet og erklærer at noe er "riktig", skal det etterfølgende være - ja, nettopp - riktig! Det koster så lite å "get it right the first time".

3. Suboverskrifter/mellomoveskrifter i margen i STORE BOKSTAVER.

Som mangeårig grundig avisleser har man lært seg å sette pris på at det settes suboverskrifter i en artikkel. Men jeg tillater meg å etterlyse logikken i at disse i SNL dyttes ut i venste marg i STORE BOKSTAVER. Politiet er/var glad i å skrive ALT I STORE BOKSTAVER, uten at jeg har fått bragt på det rene hvorfor.

Dere vet vel at det tar noe slikt som 3-4 ganger så lang tid å lese noe i STORE BOKSTAVER enn vanlig kombinasjon av store og små?

Ser av endringslisten nede til v. at denne artikkelen akkurat er blitt oppdatert.

8. desember 2012 skrev Anne Marit Godal

Hei Fred

1.Det er fagansvarleg Jon Vidar Bergan som har ansvaret for å vurdere om innhaldet i Madonna-lista er riktig. Føreslå endring her: http://snl.no/Madonna/popsanger



3. Store bokstavar er mindre lesbart enn små, men det er ikkje galt å bruke store. Vi har vald det av grafiske årsaker.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.